Nyheter:

Oberst Jan Østbø og Oberstløytnant Ole Christian Emaus i Tyskland i 2019 under demonstrasjon av Nato's Very Hight Readiness Task Force.
Oberst Jan Østbø og Oberstløytnant Ole Christian Emaus i Tyskland i 2019 under demonstrasjon av Nato's Very Hight Readiness Task Force.

Hæren er gått av Natos utrykningsstyrke-beredskap etter tre år

I 2022 skal de delta i Natos hurtige utrykningsstyrke, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), igjen.

Publisert

De siste tre årene har i underkant av 1000 profesjonelle soldater stått på beredskapen, skriver Hæren i en pressemelding.

Hæren har stilt med personell fra Telemark Bataljon, en fjernoppklaringseskadron, et logistikkompani, feltsykehus, et artilleribatteri og cirka 20 stabspersonell til brigadestaben. Oppdraget har det hatt sammen med avdelinger fra Tyskland, Nederland, Frankrike, Luxemburg, Tsjekkia og Belgia.

Høyt prioritert

Oberst Jan Østbø, som har vært nestkommanderende ved VJTF, sier de norske styrkene har levert på alle forventninger.

– Samtrening med våre allierte i VJTF har vært en høyt prioritert oppgave for Hæren i hele perioden, og vi har gjennomført flere øvelser i Tyskland, Polen og ikke minst i Norge under Trident Juncture i 2018, sier han i pressemeldingen.

– I tillegg til å sikre at NATO har en godt trent brigade tilgjengelig på kort varsel, gir denne typen oppdrag svært nyttig læring i forhold til interoperabilitet mellom nasjoner. Bidraget har satt et betydelig fokus på vår egen beredskapsplanlegging, forteller Østbø.

  • I 2019 Norske offiserer møtte forbundskansler Merkel da hun inspiserte det tyskledede Nato-bidraget Very High Readiness Joint Task Force (VJTF).

Ny periode fra 2022

Nå går Hæren over i normal beredskap og planlegger for neste VJTF-periode. I 2022-2024 skal Hæren nok en periode være på beredskap med de samme avdelingene.

Nato skriver på sine nettsider at medlemslandene roterer på å ha beredskap i VJTF, som består av mellom 5000 og 8000 soldater som kan rykke ut på dagers varsel.

Den flernasjonale styrken ble opprettet i 2014 som følge av endringer i sikkerhetssituasjonen, deriblant Russlands annektering av Krim-halvøya fra Ukraina.

Powered by Labrador CMS