Meninger

HALMBALL: Er vi forberedt på tørkesommer og matkrise, spør Svein Ola Størseth i Miljøpartiet de grønne.
HALMBALL: Er vi forberedt på tørkesommer og matkrise, spør Svein Ola Størseth i Miljøpartiet de grønne.

– Vi må prioritere beredskapen i Norge

Er vi klare for en tørkesommer som fører til matkrise?

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Beredskap er som en hvilken som helst forsikring: Det koster penger, og det virker unødvendig fram til noe inntreffer og vi får behov for forsikringen. Dersom vi har tenkt langsiktig, og tegnet forsikringer på forhånd, vil hendelsene løses raskere og billigere enn uten. Hvis vi velger å spare penger ved ikke å ha forsikring, men plutselig får behov for det likevel, er det for sent å tegne den i det krisen oppstår. Uten forsikring, blir en krise fort en katastrofe.

Svein Ola Størseth er styremedlem i Trondheim MDG og stortingskandidat for MDG i Sør-Trøndelag.
Svein Ola Størseth er styremedlem i Trondheim MDG og stortingskandidat for MDG i Sør-Trøndelag.

Vi vet verken når, hvordan eller hvorfor neste krise vil oppstå. Det eneste vi vet, er at det kun er et spørsmål om tid. Vi kan ikke forberede oss på neste krise kun ved å se tilbake på de forrige, men det er en god start. Dersom vi bygger opp beredskapslagrene våre, og vedlikeholder Forsvaret, har vi en forsikring når neste krise inntreffer. Kanskje det er dette handlingsrommet vi trenger for å hindre at neste krise blir en katastrofe.

Beredskap og neste krise

Beredskap handler om mye forskjellig. Det handler om hvor klare vi er for en tørkesommer som fører til matkrise, det handler om hvor raskt vi kan respondere på en terrorhandling eller et endret trusselbilde. Beredskap handler om hvor forberedt vi er på sykdomsutbrudd, og hvor godt vi klarer å beskytte kritiske data ved et cyberangrep. Beredskap handler om hvor mye blod vi har på sykehuset av hver blodtype og hvor mye tørrvarer, hermetikk og vann som står lagret i norske hjem.

All form for beredskap er viktig, men jeg vil ta for meg to former for beredskap som jeg mener at ikke er diskutert nok i denne valgkampen. Den første er matberedskapen, som ble satt på prøve i mars 2020 da alle land begynte å tenke litt mer på seg selv, og litt mindre på sine handelspartnere. Den andre er forsvarets viktigste ressurs, de ansatte og de vernepliktige som har blitt nedprioritert av politikere alt for lenge, og sist med et forslag fra regjeringen om å tredoble leiekostnadene på forsvarsboliger.

Vi kan ikke nedprioritere matsikkerheten

Russland er Europas største kornprodusent og i starten av pandemien bestemte de seg for at de ville holde igjen eksporten for å prioritere seg selv. Mange av de norske politikerne beroliget folk ved å si at alt var under kontroll, og at Norge hadde god matsikkerhet, men sannheten er at vi importerer mer enn halvparten av matkornet vårt og at vi ikke har gode kornlagre. Etter 2020 overrasker det meg at regjeringen ikke har prioritert matsikkerhet i sine budsjetter.

Spørsmålet er ikke om, men når neste krise vil sette vår matberedskap på prøve, og om vi vil være mer forberedt.

Spørsmålet er ikke om, men når neste krise vil sette vår matberedskap på prøve, og om vi vil være mer forberedt. Derfor mener jeg og Miljøpartiet de Grønne at vi må etablere beredskapslagre for korn, matvarer, medisiner og annet samfunnskritisk materiell som kan bli mangelvare når det oppstår kriser. Fordi kriser vil komme, vi bare vet ikke når og hvordan.

Stans frafallet av unge spesialister og offiserer

I år har forsvarsministeren og regjeringen foreslått en tredobling av leieprisene for forsvarsboliger. Det har satt kok i diskusjonene blant forsvarsansatte med god grunn. For folk som ikke har jobbet i Forsvaret kan lave leiekostnader og gode pendlerordninger kanskje sees på som luksusgoder, men i virkeligheten er det et minimum for at forsvarsansatte skal kunne fortsette i jobben sin med ellers dårlige arbeidsvilkår. Det er absurd at leieprisene skal konkurrere med det private markedet når lønningene ikke er i nærheten av å kunne konkurrere med vanlige offentlige lønninger.

Enda verre blir det når Forsvaret har rett til å beordre de ansatte til nesten hvor som helst i landet på kort varsel, og regjeringen vil presse forsvarsansatte over på private leieavtaler med oppsigelsestider som ikke tar hensyn til denne særegne situasjonen for forsvarsansatte.

En brakke uten kjøkken

Jeg har selv vært ung ansatt i Forsvaret og kjent på kjipe arbeids- og boforhold. Da jeg fikk min første jobb i Forsvaret ble jeg plassert i den stillingen på den plassen i Norge hvor Forsvaret trengte kompetansen min. Kontoret jeg fikk var i en container på en parkeringsplass fordi det ikke var plass nok i den midlertidige brakken som var kontor for de fleste andre ansatte på arbeidsplassen. På kalde vinterdager måtte vi bruke jakke på kontoret, og på varme sommerdager var det vanskelig å kjøle ned «kontoret» da vi ikke hadde nok vinduer til å få gjennomtrekk.

Forlegningen min var i en brakke uten kjøkken med dårlig lydisolasjon. For de som fikk lengre kontrakter kunne man søke om å få forsvarsbolig.

Jeg har selv vært ung ansatt i Forsvaret og kjent på kjipe arbeids- og boforhold.

Noen av kollegene mine gjorde det. Da fikk de slitte leiligheter med mye trekk og høye strømutgifter.

Alt dette fant vi oss i fordi Forsvaret hadde noen goder som veide opp for mye av det negative. For eksempel hadde forsvarsboliger lave leiekostnader.

Kompetanse tar år å bygge opp, la oss sørge for å beholde kompetansen ved å behandle de forsvarsansatte som verdige arbeidstakere. Beredskapen vår avhenger av det.

Klimapolitikk er beredskapspolitikk

En offensiv klimapolitikk handler både om å forberede oss på konsekvensene av klimaendringene og å gjøre alt vi kan for å forhindre dem. Vi har allerede sett hvordan tørke har påvirket mat- og vannsikkerheten, ført til flyktningstrømmer og utløst kriger ute i verden. Klimaendringene fører til en mer ustabil verden, og dette i seg selv burde være nok til å skulle sette i gang store klimatiltak.

I tillegg kan konsekvensene av klimaendringene bli svært kostbare. Sommerens flommer i Tyskland har kostet nesten 200 menneskeliv og mer enn 300 milliarder kroner.

Det tilsvarer mer enn Norge bruker på forsvar, høyere utdanning, forskning og helsetiltak årlig.

Klimatiltak og klimaberedskap kan altså spare oss for store fremtidige utgifter. Dette er en billig forsikring. I år stemmer jeg MDG, ett parti som tegner forsikringer.

Powered by Labrador CMS