Meninger

RESSURSER: Forsvarets ressurser må brukes på å trene våre kvinner og menn i hvordan beskytte landet og bekjempe fienden, skriver Christian Tybring-Gjedde (FrP).

Ideologi går på bekostning av forsvarsevnen

Ingen potensiell fiende lar seg avskrekke av lek med nyord.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Min kritikk av Forsvarets satsning på «gender» er et gufs fra fortiden hevder to av de fremste våpendragere for Høyres kvinneforum. Jeg mener tvert imot at Forsvarets nysatsing på gender og selvrealisering er et faresignal om fremtiden.

Politikernes fremste oppgave er å prioritere. Også når det gjelder midler til Forsvaret og hvordan disse brukes. To av Høyres militære strateger Guro Angell Gimse og Ingjerd Schou mener satsing på «gender» er en god bruk av Forsvarets knappe ressurser. De vil derfor ha seg frabedt at jeg stiller kritiske spørsmål til slik pengebruk.

Reduserer forsvarsevnen

La meg først understreke at jeg er tilhenger av kvinner i Forsvaret. Jeg tror kvinner kan bidra til å løse viktige oppgaver. Det er også min antakelse at det har en egenverdi å ha kvinner i tjeneste. Men det foreligger ingen forskning som viser at kvinner faktisk løfter Forsvarets strids- og forsvarsevne.

Når man ikke vil vite er det naturlig å konkludere at det ikke handler om forsvarsevne, men selvrealisering og identitetspolitikk.

Oberstløytnant Harald Høiback ved Forsvarets høgskole mener Forsvaret og politikerne bør være ærlige og innrømme at kvinners rettigheter er så viktig i Norge at vi er villige til å redusere vår strids- og forsvarsevne.

I Norge er en slik påstand som å banne i kjerka. Høiback og flere andre forskere har søkt om å få ressurser av Forsvarsdepartementet for å finne ut hvordan kvinner i Forsvaret faktisk påvirker vår stridsevne. Men Høyres forsvarsminister sier nei. Heller ikke Høyres Gimse og Schou ønsker denne kunnskapen. Når man ikke vil vite er det naturlig å konkludere at det ikke handler om forsvarsevne, men selvrealisering og identitetspolitikk.

Handler ikke bare om kvinner

Schou og Gimse skriver at Forsvarets «gender-satsing» dreier seg om kvinner. Kjønn og gender er imidlertid ikke det samme. «Gender» gavner bredere. Men hva det konkret betyr klarer ikke Forsvaret selv å forklare. Det vi imidlertid har erfart er at overdreven fokus på identitetspolitikk i andre sammenhenger har bidratt til å erodere ellers robuste samfunnsinstitusjoner.

Kall det gjerne et gufs fra fortiden, men jeg mener uansett at knappe ressurser må brukes på å trene våre kvinner og menn i hvordan å beskytte landet og bekjempe fienden.

Jeg mener vi bør være varsomme med å utsette Forsvaret for den samme risikoen.

«Et gufs fra fortiden»

Gimse og Schou mener sikkert godt når de fremmer sin kritikk, men de har ingenting å underbygge den med, bortsett fra den politisk korrekte floskelen «mangfold». Men til høyrekvinnenes opplysning er «mangfold» ikke egnet til å avskrekke fienden eller forsvare landet og våre allierte. Forsvaret har en begrenset sum penger, og soldathverdagen har et begrenset antall timer. Da må det prioriteres.

Kall det gjerne et gufs fra fortiden, men jeg mener uansett at knappe ressurser må brukes på å trene våre kvinner og menn i hvordan å beskytte landet og bekjempe fienden.

Ingen potensiell fiende lar seg avskrekke av lek med nyord.

Powered by Labrador CMS