– Utdatert om Norge i Nato

Ulf Erik Reuterdahl stiller et retorisk spørsmål mandag 14. september i en kronikk i Forsvarets forum; Sikres norske interesser i Natos arbeid med alliansens og Natos militære strukturs avhengighet av sivil sektor?

Reuterdahl svarer nei.

Reuterdahl etterlyser et initiativ fra Justis- og beredskapsdepartementet for å revitalisere grunnlaget for vårt nasjonale sivile engasjement i Nato. Han viser til 20 års erfaring med hva han beskriver som fravær av en strategisk tilnærming og viser til erfaring som sivilt medlem i helsekomiteen og tidligere ansatt i Helsedirektoratet. Hans opplevelser står selvsagt i sin egen rett og for hans regning, men synes noe utdatert.

Jeg finner det betimelig å minne Reuterdahl om følgende:

Regjeringens besluttet i november 2016 å etablere et program for videreutvikling av totalforsvaret og samfunnets motstandsdyktighet, omtalt som «Totalforsvarsprogrammet». Dette ble blant annet begrunnet med en mer utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon med fokus på å styrke sivile myndigheters og det sivile samfunnets støtte til Forsvaret.

Nært samarbeid med Forsvaret

Programmet ble ledet tverrsektorielt av Justis- og beredskapsdepartementet og koordinert og samordnet operativt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB). Dette i et meget godt og nært samarbeid med Forsvaret.

I 2018 ble publikasjonen «Støtte og samarbeid» utgitt som et felles strategisk dokument utarbeidet av Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, en helhetlig og strategisk overordnet beskrivelse av totalforsvaret i dag. Her ble det gitt en klar retning for videreutvikling av sivil-militært samarbeid og fornyelse av totalforsvarskonseptet.

Dette har vær diskutert i Natos sivile beredskapskomite (CEPC) og ellers i Nato-sammenheng ved Justis- og beredskapsdepartementet og er omtalt som viktig og banebrytende.

Ikke minst understrekningen av at det er behov for et «whole of a society concept» som nettopp er totalforsvarstenkningen, føres helt ut på regionalt og lokalt nivå i Norge.

Det gjelder også viktigheten av å understreke at «sivil protection is the firs line of defence».

Test av totalforsvaret

Nato-øvelsen Trident Juncture 2018 ga anledning til videreutvikling men ikke minst testing av det norske totalforsvarskonseptet integrert i Nato-kontekst. Grundige evalueringer har gitt et godt grunnlag for videre sivil-militært arbeid og samarbeid. Det pågår og vil både påvirke og inspirerer både arbeidet i Nato og EU knyttet til videreutvikling av totalforsvarstenkningen.

Sentralt totalforsvarsforum som ledes i et samarbeid mellom Forsvaret ved Forsvarsstaben og ledelsen i DSB har over år vært en sentral arena for videreutvikling av den norske modellen for arbeidet med totalforsvar og arbeid og samarbeid nasjonalt, nordisk og internasjonalt.

De siste årene har Norge tatt mange og lange steg konseptutvikling og praktisk utforming av Totalforsvaret.

Dette har vakt betydelig oppmerksomhet blant våre allierte. Toppmøtet i Natos stående beredskapskomite ble lagt til Oslo i 2016, som konsekvens av Norges pågående innsats.

Etterspurt kompetanse

Etterspørselen etter foredrag og innsikt er stor, fra alle hjørner av alliansen. Daværende Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde bidro i september 2019 som den første innenriksminister i alliansens historie ved å holde innlegg i Natos øverste råd, som et eksempel.

Avslutningsvis; det er både nasjonale posisjoner og aktive bidrag til fellesskapet og alliansen, Justis- og beredskapsdepartementet er og har vært førende i dette arbeidet i godt samarbeid med totalforsvarsaktørene der dimensjonen «liv og helse» alltid er sentral og påaktet.»