Meninger
Norges beredskap trues av mangel på sykepleiere
Vi må ha et helsevesen som står klart og kan yte sin del av totalforsvaret. Det krever at vi har nok kvalifisert personell på jobb.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Vi lever i en turbulent verden. Det er ikke tilfeldig at landene som best håndterer kriser har universell helsedekning, der alle har tilgang til et stabilt og tilgjengelig helsetilbud. Nå er imidlertid den norske beredskapen truet, - truet av mangelen på helsepersonell.
«Forsvaret er helt avhengig av totalforsvaret. Helt avhengig av at hele Norge bidrar for å løse kriser, konflikt og krig. Vi har bare et helsevesen. Det er ikke slik at Forsvaret har et eget, selv om vi har Forsvarets sanitet. Det vi kan bidra med er livreddende førstehjelp og livreddende kirurgi, men ellers er vi avhengig av det sivile helsevesenet. Derfor må vi være enda mer konkrete på totalberedskap. Det er sammen at vi kan forsvare Norge og hindre at vi får en ny krig på norsk jord».
Dette sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen i august på Norsk Sykepleierforbunds arrangement «På vakt for Norge – er vi rustet for neste krise?» under Arendalsuka i 2022.
Alvorlig både i fredstid og konflikt
En ny rapport fra Oslo Economics gir innsikt i den norske totalberedskapen og helsearbeidernes rolle. Den bekrefter nok en gang at det er en stor andel ubesatte helsestillinger over hele landet. Mangelen på helsepersonell som sykepleiere har økt med 2300 personer bare fra i fjor. Norge mangler nå totalt 15.750 helsearbeidere – hvorav 5900 er sykepleiere.
Så mange som én av fem sykepleiervakter i landet står ledige. Tallene for helsefagarbeidere viser det samme. Samtidig viser rapporten at det er nesten dobbelt så mange assistentvakter som planlagt. Sykepleiervakter erstattes med andre ord av ufaglærte. Dette svekker beredskapen fordi vi i en krisesituasjon i mange tilfeller er helt avhengig av fagkompetanse.
Det en utfordring for hele storsamfunnet at flere studiesteder ikke har flere søkere enn det er studieplasser for sykepleiere. Det er alvorlig når vi vet at 20 prosent av nyutdannede sykepleiere slutter i løpet av de første ti årene etter endt utdanning. Det er alvorlig, ikke bare for helsevesenet i fredstid, men for nasjonen hvis vi havner i konflikt eller krig.
En del av totalforsvaret
Som forsvarssjefen sier, Forsvaret har ikke et eget helsevesen. Forsvaret er helt avhengig av det sivile helsevesenet. Hvis en konflikt eller krig oppstår må hele totalforsvaret trå til, det inkluderer i aller høyeste grad helsepersonell.
Da er det betydelig risiko at vi har en så stor andel vakter som er ubemannet eller bemannet med ufaglærte. Vi må ha et helsevesen som står klart og kan yte sin del av totalforsvaret. Det krever at vi har nok kvalifisert personell på jobb.
Koronapandemien har satt en lyskaster på viktigheten av en godt rustet helseberedskap. Denne lærdommen må ikke bli glemt. Sykepleiere og andre helsearbeidere stod i front under pandemien, og vi var og er en del av den nasjonale beredskapen. De offentlige helsetjenestene er en del av totalforsvaret, enten det er krise, konflikt eller krig.
Uansett hva den neste store krisen omhandler, så er en sterk helsesektor over hele landet en forutsetning for den norske beredskapen. Nå må vi løfte blikket og tenke langsiktig.
Sykepleierkrisen må håndteres og løses raskt. Vi kan ikke la mangelen på helsepersonell true beredskapen.
