– Forsvaret i krise og krig

En optimal balanse mellom fast ansatte og reservister vil etter NROF (Norske reserveoffiserers forbund) sin mening være et viktig, og nødvendig, bidrag til et bedre forsvar innenfor de økonomiske rammene Forsvaret er gitt. NROF har i sine kommentarer til Langtidsplan for Forsvarssektoren (LTP) vektlagt behovet for å legge hele styrkestrukturen til grunn når en skal vurdere hvordan den daglige bemanningen skal se ut. Det betyr at man må ta utgangspunkt i hvordan Forsvaret skal se ut ved krise og krig, og skalere dette ned til hvordan Forsvaret må se ut for å løse sine oppgaver til daglig.

Dette gjelder personellets kompetanse, kategorier og antall, i tråd med hva Forsvarssjefen fokuserer på i utviklingen av Forsvaret. Nemlig at Forsvaret skal være en effektiv organisasjon som er mest mulig identisk ved fred, krise og væpnet konflikt.

Et behov

For å få til dette må styrkestrukturen bestå av personell med riktig kompetanse som er organisert, utrustet, trent og øvd slik at de møter avdelingenes krav til tilstedeværelse, reaksjonsevne og utholdenhet. NROF støtter fokuset på, og behovet for, å øke antall stadig tjenestegjørende i Forsvaret, men vi mener utgangspunktet for debatten fokuserer for mye på antallet vi har råd til, ikke hva som trengs. En økning i antall stadig tjenestegjørende i Forsvaret er nødvendig for å gjennomføre Forsvarets operasjoner ute og hjemme til daglig, i tillegg til å utdanne og trene de offiserer, befal, spesialister, sivile og soldater som skal forsterke avdelingene i krise og krig.

Les også:

- Forsvaret må tilrettelegge for fremtidens ansatte

Forsvaret må i fredstid være dimensjonert for dette, både når det gjelder antall og kompetanse, slik at personellet opplever en arbeidssituasjon med balanse mellom jobb og fritid.

Når bemanningen er økt til et tilfredsstillende nivå for å sikre den daglige driften på en robust måte, bør en se på reservister øremerket de ulike avdelingene for å kunne forsterke disse ved behov snarere enn å ensidig fokusere på ytterligere øking i fredsstrukturen. I dette arbeidet er det viktig at man finner en balanse mellom fast ansatte og reservister som tilfredsstiller de krav som stilles til avdelingen. Dette gjøres bare til en viss grad i dag. Forsvarets spesialstyrker har for eksempel definert sin reservistkapasitet som en viktig del av sin struktur ved overgang til krise og krig.

Forsvarets spesialkommando har hatt flere reservister ute i internasjonale operasjoner, noe som bare bekrefter at reservisten som konsept absolutt fungerer.

Reaksjonsevne

En reservist er mer kosteffektiv enn en heltidsansatt, men antallet og kompetanse må være tilpasset de operative krav som er gjeldende for den enkelte avdeling. Det medfører at avdelinger med høye krav til tilstedeværelse og reaksjonsevne vil ha behov for en annen sammensetning av stadig tjenestegjørende og reservister enn avdelinger med lavere krav til reaksjonsevne.

NROF mener at reservister, som er godt organisert, utrustet og trent, utvilsomt kan bidra til å forsterke og bidra ved overgang til krise og krig.

Ved å ha kvalifiserte soldater klare til å tre inn i avdelingene ved behov, forenkles forsterkning eller erstatning av stadig tjenestegjørende når det måtte være nødvendig. Bruken av reservister i strukturen er en kosteffektiv måte å få noe igjen for det Forsvaret investerer i personell, både stadig tjenestegjørende som av en eller annen årsak slutter og av personell som gjennomfører førstegangstjenesten. I tillegg bør tanken om at tidligere tjeneste i Forsvaret, inkludert førstegangstjenesten, skal være den eneste inngangsporten til den aktive reserven, også utfordres. Alternative inngangsveier vil kunne være kostnadsbesparende og gi rom for å øke bemanningen.

Bruk av reservister er en betydelig billigere løsning enn å ha et forsvar bemannet for krise og krig til hverdags. At mange av våre allierte har en betydelig reservistkapasitet er ikke tilfeldig.