Kronikk

PÅ VAKT: Vi gjenopptar trening, fortsetter innrullering av soldater og utvikler oss som beredskapsorganisasjon i møte med fremtidens krav, skriver generalmajor Michelsen.
PÅ VAKT: Vi gjenopptar trening, fortsetter innrullering av soldater og utvikler oss som beredskapsorganisasjon i møte med fremtidens krav, skriver generalmajor Michelsen.

Heimevernet: En høyst levende og relevant 75-åring klar for fremtiden

Gjennom en krevende periode for Norge har HV til det fulle vist at vi er en relevant og gripbar beredskapsorganisasjon med både reaksjonsevne og utholdenhet, skriver HV-sjefen.

Publisert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

«HV-soldater: Nasjonen er i krise og HV er et relevant verktøy som kan brukes hvis det kreves.»

Dette var starten på meldingen jeg sendte ut til alle 40.000 HV-soldater fredag 13. mars 2020. Norge stengte ned og krisen var et faktum. Få timer senere var de første HV-soldatene på plass på Gardermoen, og siden har vi stått nærmest kontinuerlig i oppdragsløsning på grensa til støtte for politi og sivile myndigheter. Den lengste sammenhengende bistandsoperasjonen i HV sin historie. Nå åpner Norge opp igjen, og i løpet av oktober går de siste HV- soldatene av vakt på grensa. Hva er så status i HV, og hvor går vi? Vi gjenopptar trening, fortsetter innrullering av soldater og utvikler oss som beredskapsorganisasjon i møte med fremtidens krav.

KRONIKKFORFATTER: Generalmajor Elisabeth Michelsen er sjef for Heimevernet.
KRONIKKFORFATTER: Generalmajor Elisabeth Michelsen er sjef for Heimevernet.

Bedret nasjonal beredskap

Gjennom en krevende periode for Norge har HV til det fulle vist at vi er en relevant og gripbar beredskapsorganisasjon med både reaksjonsevne og utholdenhet. Våre HV-soldater har med stor sannsynlighet berget liv, og gjennom sin innsats gjort Norge til et tryggere sted. I perioden har HV i tillegg deltatt i utallige fylkesberedskap- og kommuneberedskapsråd, gjort en betydelig innsats under den tragiske skredulykken på Gjerdrum, samt løst en rekke andre oppdrag inkludert skarpt vakthold på alliert utstyr og fartøyer. Vi har unngått alvorlige smitteutbrudd, uhell og ulykker. Pandemien har bidratt til en unik kontakt mellom HV, politi, kommuner og statsforvaltere i store deler av landet. Samvirke, samhold, tillit og nettverk er forsterket og utviklet, og totalt sett er vår nasjonale beredskap bedret gjennom perioden.

Årlig trening

Selv om pandemien har bidratt til økt nasjonal beredskap har det også kostet og hatt konsekvenser. På grunn av pandemien, smitteverntiltak og pågående bistandsoperasjon har ikke HV fått gjennomført så mye årlig trening som planlagt. Treningen er nå gjenopptatt og det med svært positive tilbakemeldinger fra soldater og befal. De vil trene, og får til utrolig mye innenfor de rammene som eksisterer. Siden sommeren har om lag tre fjerdedeler av områdestrukturen vært inne på trening. Forsvarsviljen er stor og man er løsningsorientert og kreativ akkurat slik Heimevernet skal være. Årlig trening er viktig for HV, og mine distriktssjefer er gitt føring om at alle HV-områder skal trenes årlig. Jeg mener det er viktigere at HV-områdene møtes og trener noen dager hvert år, fremfor å ha lengre treningsperioder annethvert eller hvert tredje år. Slik vedlikeholdes soldatenes basisferdigheter og nettverk best.

Desentralisert struktur

Beredskap bygges gjennom mer enn bare trening. Økt beredskap og reaksjonsevne skal sikres gjennom lokalt oppsatte heimevernsområder som har soldater med materiell, våpen og ammunisjon lagret lokalt. Her har vi de siste årene hatt en rivende utvikling, men noe arbeid gjenstår. I denne utviklingen er heimevernssoldaten vår viktigste ressurs og beredskapen krever at soldatene har lagret personlig bekledning og utrustning (PBU) hjemme. Imidlertid har beholdningen av PBU i Forsvaret i lang tid vært anstrengt.

Dette medfører at vi fortsatt vil ha mangler og vil få utlevert alternative effekter for en periode. PBU-utfordringene er sammensatt, og det jobbes for å utbedre situasjonen. HV fortsetter innrulleringen av soldater både i år og neste år selv om PBU-situasjonen ikke er optimal. I HV er menneskene vår største verdi. HV-soldaten må ha nødvendig utstyr, men i HV har vi tradisjon for å fokusere på det nødvendige, ikke det optimale.

Mest mulig for tildelte penger

Hvor mye vi kan trene påvirkes av både budsjett, oppdrag og prioriteringer jeg gjør. Slik det er nå er det pandemien som har gitt de største utfordringene knyttet til trening for 2020 og 2021. Uansett er fokuset alltid å løse oppdraget og få best mulig operativ status ut av tildelte ressurser. HV har derfor utviklet et strategidokument som setter kompasskursen og gir prioriteringer frem mot 2030. Det kan resultere i at enkelte deler av strukturen prioriteres lavere i en periode, for å løfte kapasiteten et annet sted. Et eksempel på dette er heimevernets styrkeproduksjon i Finnmark, et konkret tiltak for å sikre nødvendig tilførsel av personell til HV-17. Det kan sikkert oppleves som frustrerende når prioriteringer ett sted fører til en reduksjon i aktivitet ett annet sted. Det er imidlertid viktig at vi bruker det vi får tildelt på best mulig måte og bygger stein på stein.

Mye nytt materiell og fortsatt utvikling. Det har vært en positiv utvikling knyttet til HV sin materiellpark de siste årene. Våre innsatsstyrker har fått nye kjøretøy, og hele Heimevernet har fått helt nytt sambandsutstyr som både øker den operative evnen og gir oss nye og langt mer fleksible måter å operere på.

Omvæpningen fra AG-3 til HK416 er snart i mål, og vi jobber for å få byttet ut MG-3 med et nytt maskingevær. I tillegg gjennomfører vi flere utredninger som ser på fremtidens HV. Utviklingen vil blant annet basere seg på forskningen Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) nylig la frem som resultat av sin treårige studie «HV mot 2030».

Beredskapslagre

Gjennom enkelte artikler og debatt i media har det blitt stilt spørsmål ved materiell- og forsyningsberedskap i HV. Mitt inntrykk er at det gjøres koblinger som ikke nødvendigvis hører sammen. Reetablering av beredskap og grunnmurssatsing har vært et tema i Forsvaret i flere år. Mange års lagertæring er snudd til lagerbygging. Situasjonen er bedret, men det er fortsatt en vei å gå. Vi i ledelsen i Forsvaret jobber aktivt for å gradvis bedre beredskapen.

Evne og vilje

Heimevernet er også i dag folkeforsvaret, slik det var ved opprettelsen for 75 år siden. Av og for folket. Vi i HV er viktig for nasjonens forsvarsvilje. Vårt mandat og rolle i samfunnet bygger på tillit. Folket må har tillit til at vi kan løse alvorlige oppdrag om det kreves. Den tilliten opplever jeg vi har, og den er forsterket gjennom pandemien. Jeg føler meg også trygg på at HV klarer å løse sine oppgaver på en meget god måte skulle situasjonen kreve det. Vi har både evne og vilje. HV er en høyst levende og relevant 75 åring i positiv utvikling og klar for fremtiden. Jeg er stolt av våre soldater og organisasjonen og vi tar alle vårt samfunnsansvar på alvor. For alt vi har. Og alt vi er.

Overalt – Alltid!

Powered by Labrador CMS