Er Heimevernet til hodebry for næringslivet?

40.000 HV-soldater bidrar hver dag til at vi har et land det er verdt å kjempe for.

Vi er lærere, håndverkere, forskere, politikere og helsearbeidere. Vi bygger broer, former fremtidens ledere, bidrar til å løse klimautfordringene og bidrar til et godt demokrati her hjemme og godt samarbeid og gode forbindelser til andre land.

HV-soldater bygger landet! Samtidig har vi lovet hverandre: «At vi i farens stund når det kreves, er villige til å forsvare vårt land og vår frihet», som det fremgår i «Formaningen».

Folkeforsvar i praksis

HV utgjør om lag 70 prosent av Forsvaret, målt i antall soldater, men kun om lag tre prosent av forsvarsbudsjettet. Heimevernet produserer en betydelig stridsevne for Forsvaret til en svært lav kostnad for samfunnet.

Dette er saken:

Innkalling skaper hodebry for bedrifter – foreslår «maksgrense» på 28 år for militær HV-tjeneste

Dersom hele Heimevernet, alle 40.000 soldater, mobiliseres, utgjør dette om lag 1,4 prosent av de om lag 2,8 millioner sysselsatte i Norge. Til sammenlikning var sykefraværet i tredje kvartal 2022 6,5 prosent.

Det er ingen tvil om at landet bygges av oss alle, hver og en av oss, hver dag. Forsvaret og Heimevernets rolle er å beskytte det vi har bygget opp, om det kreves. Det er derfor en samfunnsøkonomisk lønnsom og beredskapsmessig god løsning med «soldater i sivil» som mobiliseres om det er behov. Det er folkeforsvar i praksis.

Vi får en dyp forankring i folket og en unik felles plattform for utvikling og beskyttelse av vårt samfunn og våre felles verdier. HV har siden opprettelsen i 1946 blitt utviklet i tett samarbeid mellom Forsvaret, næringslivet og sivilsamfunnet. Landsrådet for Heimevernet er navet i dette samarbeidet og organisasjoner som NHO og LO er tungt representert sammen med mange andre organisasjoner som hver dag jobber for et sterkt Heimevern og et best mulig samarbeid med næringsliv og det sivile samfunnet.

Næringslivet må tilpasse seg

Forsvarets forum skriver på sine sider 13. desember at Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) ved direktør Odin Johannesen ønsker seg en øvre aldersgrense for personell i HV på 28 år. I dag har vi verneplikt fra 18–44 år (i noen tilfeller til 55 år).

NSR har foreslått dette i en rapport til Forsvarskommisjonen og hevder at HV-tjeneste skaper hodebry for næringslivet. Bakgrunnen til forslaget er ifølge Johannessen belastningen på næringslivet gjennom pandemien og de siste månedenes oppdrag som er løst av HV fordi kritisk kompetanse forsvinner når folk tjenestegjør i HV.

Under korona-pandemien bidro hele det norske samfunnet for å håndtere krisen til det beste for oss alle. HV bidro i mange ulike sammenhenger, men vi fikk redusert tilgangen til personell som følge av at svært mange ble definert som personell med samfunnskritisk funksjon. I en annen situasjon kan vurderingen være annerledes, kanskje med større behov for å stille militært personell. Næringslivet og resten av samfunnet må tilpasse seg ulike krav til ulike tider.

Neste krise

Å dimensjonere morgendagens beredskap etter gårsdagens krise, er en klassisk felle som man skal passe seg for å gå i. Vi vet ikke hva neste krise vil kreve av oss, men vi kan føle oss trygge på at den vil komme uventet, at den vil kreve ekstraordinær innsats og at det er mennesker som skal løse den. Vi vet ikke i dag om det er best at de vernepliktige møter på sivil jobb eller i HV under neste krise, men må ta høyde for at vi kan ha et stort behov for militært personell.

Vi vet også at alle organisasjoner, sivile og militære, må planlegge for kontinuitet og å håndtere uvanlige og krevende situasjoner. Vi må sørge for at vi rigger oss med organisasjoner som tåler uønsket påvirkning og at folk faller fra. Dersom vi ikke gjør det vil neste krise påføre oss mer enn «hodebry».

Bokanmeldelse

Trenger vi kortreist beredskap? Absolutt

Ingen kommer uendret og upåvirket gjennom neste krise. Næringslivet må, på lik linje med resten av samfunnet, legge gode planer som tåler møte med morgendagens krav. Og det kan være langt strengere krav enn at 1,5 prosent av arbeidsstokken må gå i tjeneste i HV.

Som å spenne bein på HV

Johannessen sier til Forsvarets forum at vi ikke skal «spenne bein på hverandre» og at han ikke er negativ til HV, men forslaget som er oversendt kommisjonen vil utvilsomt spenne bein på hele HV og den beredskapen HV representerer. Det er i praksis en «show stopper» for hele konseptet Heimevernet slik vi kjenner det i dag, dersom vi må dimittere personellet når de fyller 28 år.

Utspillet til NSR vitner etter min oppfatning om en sviktende forståelse for HV og HVs rolle i totalforsvaret. Det er viktig å forstå hva Heimevernet er, hvilke oppgaver det har og hvordan HV utdanner, trener og opererer før utspill som dette sendes til kommisjonen som skal gi råd til Stortinget om innretningen av fremtidens forsvar.

Vi må gjøre hva vi kan for å videreutvikle og forbedre totalforsvaret. Å redusere tilgang til personell for den militære delen av det, er definitivt ikke et positivt bidrag i så måte og vil gi oss atskillig hodebry den dagen vi skal håndtere neste krise eller væpna konflikt.