Nyheter
ENDRING: Generalløytnant i Hæren og sjef for Forsvarsstaben Ingrid Gjerde forteller om beredskapsnivået.
Foto: Kjersti Binh Hegna, Forsvarets forum
Forsvaret har endret beredskapsplaner
Det er veldig lite som tyder på at det er naturlig å senke beredskapen i overskuelig framtid, sier sjef for Forsvarsstaben Ingrid Gjerde.
Kortversjon
- Forsvaret gjennomgår og endrer sine eksisterende beredskapsplaner som respons på økt trusselnivå.
- Fase én, er den nye normalen. Det er veldig lite som tyder på at det er naturlig å gå tilbake i uoverskuelig framtid, sier Ingrid Gjerde.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
– Først og fremst handler det om å ha god situasjonsforståelse, at vi har god forståelse for den situasjonen vi står i i våre nærområder, sier generalløytnant Ingrid Gjerde.
Maisolen skinner gjennom vinduet på kontoret til sjefen for Forsvarsstaben. Spørsmålet handler om hva Forsvaret har endret etter at Norge hevet beredskapen i oktober 2022.
– Det andre elementet er at vi forsikrer oss om at Forsvaret og samfunnet er klar til å møte potensielle trusler og utfordringer i det nære eller mer langsiktige perspektivet, sier Gjerde.
Bakgrunnen for den hevede beredskapen er kjent: først og fremst krigen i Ukraina, men også North Stream 2-eksplosjonene i Østersjøen og russisk aktivitet i norske nærområder, inkludert droneaktivitet ved kritisk infrastruktur og enkelte forsvarsanlegg
– Vi planlegger at Forsvaret skal stå i denne situasjonen som vi står i nå, i minst et år fremover, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen på en pressekonferanse da beredskapen ble hevet for halvannet år siden.
Situasjonsforståelse
Gjerde vil ikke fortelle spesifikt hva Forsvaret har gjort for å få bedre situasjonsforståelse.
– Det kan vi jo ikke gå i detalj om, for da vil vi jo fortelle en potensiell motstander om måten vi opererer på, sier hun.
Situasjonsforståelse handler ifølge generalløytnanten om hvordan Forsvaret sammen med allierte observerer, analyserer og følger opp russisk aktivitet i Norges nærområder på land, i luften, på sjøen, under vann og i cyberdomenet.
– Vi styrer aktiviteten mot de områdene vi mener er viktigst. Det innebærer at vi har iverksatt økt patruljering, vakthold og utrykningsberedskap
– Har du noen konkrete tilfeller av det? Som at dere for eksempel har øvd med overvåkingsflyet P8 framfor å øve med noe annet?
– Vi vil ikke gå inn i detaljene på, men det er jo akkurat sånn man tenker. Hvilke områder vi må ha oversikt over, om det er spesielle aktiviteter, blant annet russiske aktiviteter vi må ha særskilt fokus på.
Endrer planene
Som en del av den hevede beredskapen, gjennomgår Forsvarets eksisterende beredskapsplaner.
– Vi går gjennom planverket, det nasjonale planverket for hvordan vi skal forsvare Norge.
– Er det gjort noen endringer i dette planverket som følge av at dere har gått gjennom dem?
– Ja, uten å gå inn i detaljer, så gjør vi endringer nå.
Gjerde trekker frem Finland og Sveriges inntreden i Nato som et sentralt, nytt element i forsvarsplanene.
– Det gjør at Nato endrer sine planverk, og Norge endrer våre planverk nettopp til å passe sammen med de mulighetene de gir, når vi har våre nærmeste naboer som del av Nato. Da kan vi planlegge operasjoner i Norden på en helt annen måte. Så det er kanskje den viktigste delen av planverksendringen akkurat nå.
Et tredje sentralt element Gjerde trekker frem i den hevede beredskapen, er beredskapslagre. Det vil si reserver av ammunisjon, uniformer, drivstoff og annet nødvendig materiell. Hun understreker også viktigheten av et velfungerende totalforsvar.
– Noe vi fokuserer på i planverket vårt også, er totalforsvaret og hvordan vi samvirker med andre sektorer i samfunnet. Det er ikke bare basert på situasjonen i Ukraina, men det er også basert på ny teknologi, nye måter å drive krigføring på, som gjør at vi ser på hvordan vi, som en del av et større totalforsvar, beskytter norske borgere og norsk infrastruktur, sier generalløytnanten.
Ny normal
– Hva må til for at beredskapen skal senkes til et normalt nivå?
– Vi opplever vel at det at vi gikk opp til i fase én, er den nye normalen. Det er veldig lite som tyder på at det er naturlig å gå tilbake i overskuelig framtid, med måten Russland opererer på og der vi står i dag.
– Hva skal til for å heve beredskapen ytterligere et nivå?
– Jeg vil ikke diskutere hvert nivå. Det er også gradert informasjon. Jeg tenker vi står på den statusen vi er, men gjør fortløpende vurderinger av om det er behov for enkelttiltak. Det høres veldig dramatisk ut at man har gått fra null til én, men det er jo ikke noe som har skjedd over natten. Det var satt i gang mange tiltak før november 2022, når man formelt gikk ut og sa at vi skulle bygge beredskap.
– Det er også hemmelig hvor mange beredskapsnivåer det er?
– Ja, det er planverket vårt, så det går vi ikke inn på.