Kronikk

SVIKTER: Tidligere hærsjef Robert Mood mener Norge svikter Natos «En for alle – alle for en»-forpliktelse .

Vi bør legge ned Hæren og overføre grensevakten og garden til Heimevernet

Norge har blitt dårligst i klassen til å holde orden i eget hus. Det er to grep vi kan gjøre for å rette opp i det enorme etterslepet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Russland vekket Europa av sin Tornerose-søvn med klassisk krig. USA bygger allianser og utfordrer Kina i Asia, mens Kina bringer Iran og Saudi-Arabia nærmere hverandre i Midtøsten. Russland og Kina rykker frem både i Arktis og Afrika.

Mens Kina og Russland hevder USA provoserer og konfronterer, mener USA at de forsvarer våre felles demokratiske verdier. Uavhengig av hvordan du velger å beskrive den geopolitiske dynamikken klinger alarmbjellene lenge før vi nevner klima, matmangel, handelsproblemer, finanstrøbbel, pandemier, eldrebølger og energiknapphet.

Hæren kan kanskje forsvare en bydel i Oslo

Her hjemme har ikke alarmen gått. Stortinget vedtar ingen kraftanstrengelser for å rette opp den dårlige beredskapen på områder som mat, medisiner og smittevernutstyr eller Forsvarets marginale operative evne. Når Arbeiderpartiet og Høyre hevder at vi må se fremover, uten å dvele ved sine forsømmelser, slipper de altfor lett. Mentaliteten leder til større forsømmelser i fremtiden, men det til side i denne omgang.

Dagens usminkede sannhet er at dersom vi samler hele Hæren kan den fortsatt kanskje forsvare en bydel i Oslo. Det samlede Sjøforsvaret kan muligens forsvare innseilingen til Bergen, og det samlede Luftforsvaret knapt noe som helst. Alle våre byer, havner og militære baser er ubeskyttet mot missilangrep og mangler tilfluktsrom, mens hyllene i matbutikkene fort kan gå tomme.

Alt annet er ikke bare bortforklaringer, det er villeding. Hvis vi ser bak retorikken som er ment å berolige, er det ingen overdrivelse at vi i realiteten har bak oss 25 år med nedbygging av norsk beredskap og Forsvarets territorielle operative evne.

Dårligst i klassen

Norge har blitt dårligst i klassen til å holde orden i eget hus. Vi svikter Natos bærende idé fra 1949: Hvert medlem skal ha så god samfunnsberedskap, være så godt forberedt og ha et så sterkt forsvar på egen hånd, at de i tillegg til å trygge sin egen befolkning i krise og krig skal ha overskudd av kapasitet. Overskudd til å ile andre medlemmer til unnsetning etter «En for alle – alle for en»-forpliktelsen.

Å forberede et samfunn slik at det står støtt, og samtidig har overskudd til å komme andre til unnsetning, handler imidlertid om mye mer enn forsvarets operative evne. Det handler om samfunnets struktur med offentlige styringssystemer som gir tillit fremfor å stimulere mistillit. Det handler også om trygge mennesker i levedyktige lokalsamfunn og egenproduksjon av mat. Om lokale transportbedrifter og entreprenører i samspill med et velutrustet heimevern, for å nevne noe.

Det totale etterslepet er enormt, og regningen vil bli astronomisk. Det er dermed avgjørende å få på plass en helhetlig nasjonal strategi som både stimulerer riktig bruk av skattepenger og kosteffektiv utnyttelse av nye teknologier.

Samfunnstjeneste og kystprioritet

To viktige grep kan hjelpe oss raskt i gang. Vi må styrke samfunnsberedskapen ved å etablere tolv måneders samfunnstjeneste for alle mellom 18 og 25 år. Ordningen må gi ungdommen mulighet til å prøve seg i forskjellige sektorer og frivilligheten, i tillegg til å dekke Forsvarets behov. Gi gratisbillett på offentlig transport og ha i seg muligheter for både studiepoeng og andre incentiver. Ungdommen må involveres i hvor og hvordan de skal gjennomføre, etter en meny av muligheter innenfor tidskontoen på tolv måneder.

For det andre kan vi ta konsekvensen av at Sverige og Finlands inntreden i Nato gir en helt ny landmilitær dybde. Vi behøver ikke lenger bekymre oss for om et nøytralt Sverige vil legge til rette for en angripers logistikk. Norges viktigste rolle blir igjen knyttet til havet, med forsvar av havner og vår lange kyst som første prioritet.

Hæren bør legges ned

Det vi kaller Hæren er allerede bare en løs samling av bataljoner, over tusen kilometer fra hverandre med minimal kapasitet ut over å levere mindre enheter til internasjonal innsats. Prislapp: over 6,5 milliarder kroner i året. Vi bør derfor nedlegge Hæren og overføre grensevakten og Hans Majestet Kongens Garde til Heimevernet.

Investeringsprosjektene kan vi gi som et håndslag til Ukraina. Dernest satse på Sjøforsvaret i kombinasjon med maksimal utnyttelse av ny teknologi i alle deler av et heimevern som gis et landsdekkende territorielt ansvar.

Fraværet av en helhetlig nasjonal strategi og den skrittvise svekkelsen av beredskap og operativ evne gjennom flere tiår, løsrevet fra våre selvstendige nasjonale behov, har satt oss i en situasjon hvor små forbedringer med marginal effekt omfavnes som satsing. Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen må se bak dette og vurdere Norges reelle behov på vei inn i stormfulle tider.

Powered by Labrador CMS