Transportberedskapen må bli bedre

Et langstrakt land som vårt er sårbart for kriser og sabotasje. En krise vil i sin natur kreve innsats fra en rekke departementer og sektorer. Dette samarbeidet er en krevende øvelse i vårt lille land. Dessverre.

Når vi bygger infrastruktur må vi bli bedre på redundans. Det vil si: Vi må ta oss råd til å bygge alternative kraftlinjer, telefonlinjer og så videre for å supplere hovedlinjer. 

Vi blir sårbare når vi ikke bygger alternativer.

Vi så sårbarheten for noen år siden da en gravemaskinfører i Gudbrandsdalen kuttet en kabel for flyradar mellom Sør- og Midt-Norge. Det medførte at flygelederne mistet radarbildet og samtlige fly nord for Trondheim ble satt på bakken. Fly binder Norge sammen.

Av en eller annen grunn kunne ikke flygelederne ha fly i luften etter gammelmetoden hvor det ble stilt krav til god avstand og tett posisjonsrapportering. For dette er også en del av vår sårbare samfunnssikkerhet.

Vårt sårbare samfunn er utsatt for mange risikoer. For eksempel finnes det kriminelle som etablerer entreprenørbedrifter for å ha så stor økonomisk vinning som mulig. Vi har eksempler hvor de benytter billigere materialer som ikke er kvalitetsgodkjente. En grundig risikoanalyse av en bro i Genova tilsa at brua var trygg, men den ble bygd av et firma som viste seg å være ledet av kriminelle, og som ikke bygde brua i avtalt kvalitet. Det medførte en katastrofe som kostet 42 mennesker livet.

Ingen garanti

Næringslivet har en viktig rolle i beredskapen vår. Det er det private næringslivet som har det store antallet entreprenørmaskiner og kompetente ansatte som vi trenger den dagen krisen oppstår. Det er også de private som både har stor spredning i landet vårt og samtidig nærhet til de områdene krisene oppstår.

Under den kalde krigen var ansatte i entreprenørbedrifter mobilisert i bedriften og fritatt fra tjeneste i Forsvaret og Sivilforsvaret. Det sikret oss at sjåføren av gravemaskinen faktisk kunne stille der det var behov for gravemaskin, og ikke viste seg å måtte møte i Heimevernet for å løse andre oppgaver som også var nødvendige i en krise. 

Meninger

Risikostyring i en usikker verden: Hvordan håndtere de mest alvorlige utfordringene?

I dag finnes det ingen garanti for at de ansatte i entreprenørfirmaet kommer dersom det blir behov for dem fordi de kan bli kalt ut av Heimevernet eller Sivilforsvaret. Samferdselssektoren har et stort ansvar for samfunnssikkerheten vår. 

Jeg faller stadig tilbake til beredskapstiltakene under den kalde krigen, for det var gode planer som ble øvd. For eksempel hadde staten avtale med busselskapene om evakuering av befolkningen. Det kan bli aktuelt i en krise i dag også. Eller ved terroranslag med gass eller giftige stoffer mot en by.

Skulle det bli masseskade eller en epidemi som krever et stort antall senger på sykehus, må vi sende hjem syke som har lavere prioritet. Dette var et dilemma da koronaen tok oss i 2020.

Ute i fjordene våre seiler Hurtigruta og passasjerferger. Før midten av 1990-tallet var de del av vår beredskap som feltsykehus. «Peter Wessel» var en ferge som seilte mellom Norge og Danmark. I Larvik havn var det lagret et feltsykehus i containere. Det var bare å kjøre containerne om bord, så kunne skipet seile til det området hvor det skulle bistå mens helsepersonellet klargjorde sykehuset.

Forsvaret har store kapasiteter, ikke minst i Ingeniørvåpenet og Heimevernet. En av Heimevernets styrker er at soldatene har en sivil jobb og sivil kompetanse som kan bidra til gode løsninger.

Dårlig beredskap i havet

Statsforvalteren har en viktig rolle og stor betydning med å koordinere alle gode krefter fra ulike statlige og private foretak. Det er av stor betydningen at aktørene møtes i «fredstid» for å bli kjent med hverandres ressurser slik at de lettere kan samarbeide når krisen oppstår.

Redningshelikoptrene, ambulansehelikoptrene og politihelikoptrene våre er viktige deler av vår sivile beredskap. I dag seiler det mange skip i ytre Skagerrak mellom Norge og Danmark. Vi har dårlig beredskap ute i havet fordi de nevnte helikoptrene ikke får tilgang til drivstoff på Kjevik flyplass etter arbeidstid. Dette er et eksempel på et lavthengende snublesnøre.

Totalforsvaret var godt utviklet, men ble dessverre lagt ned for snart tretti år siden. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2014 ble arbeidet med totalforsvarsplanene tatt opp igjen. Mye godt arbeid blir gjort, men det er en lang vei å gå før vår samlede beredskap kommer opp på et nødvendig godt nivå. 

Krisene vi står i viser at vi trenger gode planer. «Hans» viste oss hvor dramatisk en naturkatastrofe kan bli, og hvor viktig det er at vi har gode beredskapsplaner. Gode planer er viktige. Handlingskraft er heller ikke å forakte.

Meninger

Heimevernet i møte med framtidens krav