Risikostyring i en usikker verden: Hvordan håndtere de mest alvorlige utfordringene?

I en tid preget av raske endringer og uforutsigbarhet, står det offentlige og politikere overfor en stadig mer kompleks oppgave: Hvordan håndtere samfunnets mest alvorlige utfordringer? Oppdatert kunnskap om hvordan vi kommuniserer risiko og håndterer usikkerhet er et sted å starte.

Risikostyring har blitt et avgjørende verktøy for å møte dagens trusler, enten det handler om naturkatastrofer eller menneskeskapte kriser. Tiden vi lever i demonstrerer imidlertid hvor viktig det er å integrere moderne risikokunnskap i offentlige beslutningsprosesser. 

Det gjelder også sikringsrisikoanalyser, og hvordan det å forstå og kommunisere usikkerhet gjelder for alle aspekter av risikostyring. 

Feilbarheten i statistikk og gamle modeller

Risikostyring har tradisjonelt vært basert på statistiske modeller som forsøker å forutsi fremtidige hendelser basert på historiske data. Imidlertid kan slike tilnærminger undervurdere usikkerheten og kompleksiteten i vår moderne verden. 

Et eksempel som belyser denne problematikken, er da en firefelts motorveibro i Genova kollapset i 2018. På papiret skulle broen være solid og trygg, ifølge en grundig risikoanalyse. 

Likevel feilet modellen, da den ikke hadde tatt høyde for organisert kriminell virksomhet som benyttet billigere materialer av lavere kvalitet enn forutsatt. Dette førte til katastrofen som kostet 42 mennesker livet. 

Eksempelet ovenfor demonstrerer hvordan slike tradisjonelle risikomodeller kan ignorere viktige usikkerhetsfaktorer, og understreker at risiko handler om en fremtid som stadig er i endring. Dagens risikobilder blir derimot ofte laget som en videreføring og forstørrelse av det som har skjedd før. 

Faren for en russisk påvirkningsoperasjon i Norge kan synes liten fordi ingen slike har blitt avdekket. Faren for store naturskader kan virke relativt liten fordi det tidligere har gått hundre år mellom hver storflom.

Et eksempel på sistnevnte fikk vi i høst med uværet «Hans». Uværet førte til nedbør nok til en 1000-års flom, mens kraftverkene på vei ned Gudbrandsdalen reduserte vannmassene til en 100-års flom. 

På en grusom, men treffende måte, illustrerer disse to faktaene absurditeten i å skulle beregne risikoen for et ødelagt hus i Nesbyen basert på tidligere erfaringer: Naturen er brått blitt annerledes og sterkere enn før, men samtidig er teknologien bedre enn før. 

Kronikk

Hvordan står det egentlig til med beredskapen i kommune-Norge?

Behov for helhetlige tilnærminger

Moderne samfunn står overfor en dynamisk virkelighet preget av usikkerhet og disruptive krefter for eksempel knyttet til radikale klimaendringer, nye teknologiske fremskritt, og storpolitiske interesser. 

Risikobildet blir fundamentalt annerledes når verden endrer seg i et stort tempo. Ideen om å beregne risiko ut fra opplevd fortid blir derfor svakere og svakere for hver dag som går. 

Derfor er det nødvendig med en oppdatert tilnærming til risikostyring i offentlig sektor, inkludert sikringsrisikoanalyser. 

Politikere har tilgang til innsikt om risikobildet, som innebærer både farer og muligheter. Men kunnskapen politisk ledelse sitter på må de også integrere i beslutningstakningen. Risikobildet er uforutsigbart, med strategisk konkurranse, vedvarende ustabilitet og hyppige sjokk som har blitt den «nye normalen». 

Trusler kan komme fra både statlige og ikke-statlige aktører, inkludert terrorangrep, cyberangrep eller hybrid krigføring. Dette utfordrer både konvensjonelle og ukonvensjonelle former for konflikt. 

Det holder ikke lenger å multiplisere to tall og si at hvis den kalkulerte risikoen for en russisk påvirkningsoperasjon eller hundreårsflom i Norge er under fem prosent så er ikke dette viktig å forebygge.

Les også: 

NSM: Norge mangler en nasjonal sikkerhetsstrategi

Hvordan integrere moderne risikokunnskap i politikken

Å finne balansen mellom anerkjennelsen av gamle risikomodeller og behovet for moderne tilnærminger til risikostyring, inkludert sikringsrisikoanalyser, er derfor viktig fremover. Tradisjonelle statistiske modeller kan fortsatt gi verdifull innsikt, men de må suppleres med en dypere forståelse av usikkerhet og kompleksitet i dagens samfunn. Slik kunnskap om risikostyring har blitt undervist ved flere universiteter de siste årene.

Offentlig ansatte og politikere har en plikt til å forstå og håndtere risiko effektivt, spesielt i en tid med økt usikkerhet og hyppige kriser.

Utfordringen er at usikkerhet vanskelig lar seg modellere. Men usikkerhet lar seg omtale, på en slik måte at den kan inkluderes og ligge til grunn for politiske beslutninger. Ved å inkludere vurderinger rundt usikkerhet, og søke å redusere denne gjennom mer kunnskap kommer vi ett skritt nærmere å identifisere sårbarheter og forebygge negative konsekvenser.

Dette handler ikke bare om beredskap, men om samfunnssikkerhet, bærekraft og internasjonale forpliktelser. 

Offentlig sektor må ta ledelsen ved å integrere moderne risikokunnskap i beslutningstakningen, og samtidig anerkjenne at gamle modeller kan være feilbarlige. 

Risikostyring i offentlig sektor må derfor finne balansen mellom fortiden og fremtiden, og usikkerhetsvurderinger må få en betydelig større plass enn hva som er tilfelle i dag.