– Vi må slutte å tulle nå. Vi må ta dette på alvor

– Forholdet til Putins Russland er over. Det er slutt. 

Utsagnet er sagt hundre ganger før og er opplest og vedtatt for lengst. For ordfører Magnus Mæland i Sør-Varanger betyr det ekstra mye.

Som landets eneste kommune som grenser rett til Russland, har de merket godt til naboenes krigføring i Ukraina.

Vennskapsavtaler med russiske byer er sagt opp. Samarbeid innen næring og politikk er historie. Den en gang så trafikkerte grenseovergangen over Storskog er praktisk talt stengt. 

– Tilliten er borte. Spørsmålet er bare hvor lenge. Forholdet har endret seg før, og vil endre seg igjen. Men jeg tror vi aldri vil komme tilbake til slik det har vært tidligere, sier Mæland. 

Bekymret for russiske innbyggere

Russlands brutale krigføring har gjort det enkelt å bryte ethvert samarbeid over grensa. Samtidig er det umulig å stanse alt.

Fra ordførerkontoret ser Mæland rett over på Russlands grensekonsulat i Kirkenes. Dette er en del av russernes representasjon i Norge. 

Konsulatet drives fortsatt midt i Kirkenes sentrum. 

I tillegg bor det rundt 400 russere i Sør-Varanger. Mange har truffet partneren over den andre siden av grensen. De fleste skilt er også skrevet på russisk. 

Man trenger ikke være lenge i Kirkenes for å forstå nærheten til Russland. 

– En av mine bekymringer for oss som bor ved grensen, er jo det presset som våre russiske innbyggere kan bli satt under, sier Mæland. 

– Men heldigvis har vi et enormt godt og tett samarbeid med politidistriktet, PST, og Forsvaret. Trenger noen hjelp, så får de det med en gang.

– Nødt til å bekjempe propagandaen

Ukraina-krigens store utbrudd i 2022 var en oppvekker for lokalsamfunnet, forteller ordføreren. 

Sør-Varanger, nabokommunene og Finnmark ellers har merket russerne godt. Jevnlig forstyrres GPS-signaler, blant annet for flytrafikken i Øst-Finnmark. 

Det finnes en rekke eksempler på mistenkelig aktivitet i området.

Mæland har personlig også måtte stå opp mot de russiske representantene. 

– Jeg har vært nødt til å bekjempe propagandaen. Selvfølgelig har generalkonsulen og det russiske regimet prøvd å si at jeg splitter, polariserer og forteller løgner. Det er jo akkurat det Putin-regimet ønsker å oppnå, sier han. 

– Den propagandaen har de mislykkes med. De har ikke vunnet narrativet. Det er det vi som har gjort. Vi har stått støtt i Sør-Varanger mot propaganda. Samtidig kunne vi fått mer hjelp for å bekjempe det. 

«Slutt å syte»

Selv om de russiske styrkene rapporteres å være kraftig svekket, vet ingen hvordan Russland vil bygge opp militærevnen etter krigens slutt.

Forsvaret skal styrkes som en del av langtidsplanen, hvor Finnmarksbrigaden er i ferd med å bygges opp. 

Men Mæland vil ha mer, og ønsker større satsing på politi, forsvar, beredskap og næringsvirksomhet for å bygge opp lokalsamfunnet.

– Nå er vi i en tid som jeg kaller for «slutt å syte». Vi må yte, sier han. 

Han viser til at PST i fjor avdekket et russisk etterretningsnettverk i Vestland. Der finnes både oljeinstallasjoner, viktige anlegg og Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. 

Nyheten opprørte Mæland, og mener det er helt underkommunisert i norsk offentlighet.

– Vi må slutte å tulle nå, og ta dette på alvor, sier han med en tydelig røst, sier han. 

– Det betyr at man må bygge redundans. Ikke bare ha ett system, men to systemer, tre systemer. Så må man ha en årvåkenhet, og være villig til å investere i forsvar, politi, og beredskap. 

Som politiker selv skjønner han imidlertid at det ikke er lett å selge inn beredskap. 

– Jeg vet det er vanskelig, for du vinner ikke valget på beredskap. Det handler mye om å vente og være klar til å agere på kjapp varsel, sier han. 

I høst varslet EU at de vil styrke voktingen av grensen med 190 millioner kroner. Han mener det bør bli stilt spørsmål hvorfor det ikke har skjedd før.

– Det er fordi vi i Norge har levd på en rosa sky hvor vi trodde det sprang enhjørninger. I Norge tror vi alle er snille. Det er de ikke, sier Mæland. 

– Er du urolig?

– Jeg er ikke bekymret for noe her. Vi må bare fortsette å satse på Forsvaret, og vi må bygge opp politidistriktet og samfunnet her. 

Får støtte av FOH-sjefen

Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Andersen sier at Sør-Varanger er spesielt viktig fordi kommunen ligger ved grensa. 

– Jeg støtter han i at det er grunn til å styrke den sivile beredskapen. 

– Samtidig tror jeg hele Norge fortsatt har en del å gjøre med å utarbeide beredskapsplaner og få plass ressursene som skal til for å ivareta samfunnets vitale funksjoner. Det jobbes med, sier viseadmiralen. 

Andersen opplever at det er veldig stor interesse og mye engasjement i mange etater for å styrke den sivile beredskapen. For Forsvarets del handler det om at hele landet skal forsvares.

– Vi har valgt en modell hvor det også betyr å ha styrker som skal kunne forsvare Finnmark og Mælands område, som ikke nødvendigvis er lokalisert der hele tiden. For Finnmarks befolkning er det kanskje litt vanskelig å se i hverdagen, sier FOH-sjefen.

Store satsinger som kampfly, nye ubåter, og styrking av Hærens tilstedeværelse i Finnmark ved oppbyggingen av Finnmarksbrigaden, vil ha en effekt i nord. 

– Til og med ressurser og investeringer som havner i Bergen, har sitt innsatsområde der oppe, sier Andersen. 

Les mer om Sør-Varanger

Vil flytte omstridt «grense»: – Det er jo komisk

Betent frigjøringsdag i Finnmark

Forberedes på det verste: – Mange ubehagelige leksjoner