Bombefly-pilot: Vil kunne høste frukter av dette i fremtiden

Navnet er hemmelig, understreker den amerikanske presseoffiseren som følger med, men vi kan bruke tittelen «assistent director of operations» om den amerikanske piloten. Bilder går helt greit. Han smiler.

– Det har vært supert. Vi liker oss virkelig godt her. Været har vært bra og folkene har vært fantastiske, sier bombeflypiloten til Forsvarets forum.

Han har vist vei over flyplassen og står nå foran luftfartøyet han har operert i snart tre år - et bombefly av typen B-1B Lancer. Amerikanerne har 62 slike fly. Nå står fire av dem her i Norge, nærmere bestemt på Ørland flystasjon.

På invitasjon fra Norge

Det har skapt debatt. Heftig debatt. Motstanderne mener Norge blir et ledd i en opptrapping av konflikten mellom USA og Russland. De mener den selvpålagte basepolitikken blir strukket ved å la amerikanerne plasser bombefly ved en norsk militærbase. På den andre siden er de som mener at alliert tilstedeværelse gjennom øving og trening er en forutsetning for at hele avskrekkingskonseptet skal virke.

– Det er forskjellige synspunkt i det norske folket, når det gjelder denne deployeringen og det har jeg stor respekt for. Det som er bra med at de er deployert i Norge etter invitasjon fra oss, er at det er vi som bestemmer hvor de skal trene og fly og øve, sier forsvarssjef og general Eirik Kristoffersen.

Han er også på Ørland flystasjon på besøk. Hans første som forsvarssjef. I løpet av dagen har han vært innom bombefly og amerikanere, men kanskje vel så viktig; vernepliktige og ansatte fra ulike avdelinger på basen.

Til Forsvarets forum sier han at de har fulgt Norges selvpålagte restriksjoner.

– Nemlig ved å ikke øver lengre nord og øst enn det som er rimelig i forhold til Russland.

– Ørland er jo en flyplass som ligger veldig langt unna den russiske grensa, og vi har jo trent med dem opp til Setermoen og Bardufoss for eksempel. Som fortsatt er langt unna den russiske grensa. Så jeg syns jo vi har balansert den politikken som Norge har med avskrekking og beroligelse på en god måte. Vi er forutsigbare og varsler det som skal skje.

– De fløy til Bodø, hvor langt nord skal de fly?

– Vi skal ikke fly øst for Hammerfest. Norge bikker jo mer østover jo lenger nord du kommer. Så vi har holdt oss vest for Hammerfest.

Samme dag som flyene landet i Norge skrev VG at en russisk missilkrysser seilte ved norskegrensen helt i nord.

Global maktutøvelse

Den siste tiden har norske kampfly drevet jevnlig samtrening med amerikanske bombefly. I mars 2020 var Luftforsvaret på sitt første utenlandsoppdrag med F-35 på Island. Der fikk norske piloter øve sammen med B-2 spirit. I tillegg har både B-52 Stratofortress og B-1B Lancer har flere ganger i løpet av 2020 trent sammen med F-35 i luftrommet utenfor Norge og i nordområdene. Dette er likevel første gang B-1B Lancer er stasjonert i Norge.

– For oss handler det helt klart om integreringen med våre allierte og om vår evne til global maktutøvelse på øyeblikkelig varsel, sier den amerikanske piloten som til vanlig holder til i Texas.

Nå er han én av de rundt 200 amerikanske soldatene, som er plassert på hotellene i den lille byen Brekstad. På den lokale restauranten høres dem, og antall leiebiler fra Hertz som kjører shuttle-trafikk rundt i den lille byen er merkbar. Med sine litt over 2000 innbyggere, har Brekstad fått en befolkningsvekst på nesten ti prosent.

Sjef for 132 luftving, oberst Øivind Gunnerud har i en tidligere pressemelding understreket viktigheten av å få testet og trent på evnen til å ta imot og understøtte allierte styrker.

Men pandemi byr på ekstra utfordringer. Amerikanerne måtte fremlegge negativ covid-test ved ankomst og ble deretter satt i ti dagers karantene. Alle soldatene ble i tillegg testet to ganger etter at de ankom Ørland flystasjon. Totalt fire fikk bekreftet smittet i leir, men alt i alt har det vært få utfordringer på smittefronten.

Piloten syns det har vært alle tiders å komme til Norge. Og lokalsamfunnet har han intet å utsette på.

– Det har vært supert. De har vært utrolig gode med oss. Gitt oss mye støtte, til et punkt hvor det nesten er overveldende, forteller han.

Muligheten til å bli kjent med norsk vær og vind følger også med i pakkeprisen. Til vanlig er ikke Ørland-vinden vanlig kost i Texas, hvor både pilot og fly til vanlig er stasjonert. Men denne gangen fikk de amerikanske soldatene likevel en liten forsmak rett før de satte kursen mot Norge.

Sju millioner innbyggere i USAs vinterstormherjede sør måtte takle sprukne rør og ordre om å koke drikkevannet, mange av dem etter flere dager uten strøm, skrev nyhetsbyrået NTB den 18. februar. Fire dager senere ankom de første flyene Norge.

– Vi hadde ganske vilt vintervær før avreise, så det var jo en god introduksjon til dette, forteller den amerikanske piloten.

– For oss er det å være her, fra det å jobbe med flyplassoperatører, til det taktiske nivået med F-35, integrasjonen har vært veldig viktig, forklarer han.

– Det er snakk om kompliserte våpensystemer, og vi må sørge for at vi kan utveksle informasjon slik at vi kan operere sammen i en krisesituasjon, sa oberstløytnant Tron Strand som er sjef for 332-skvadronen til Forsvarets forum i fjor høst.

Kommer gjerne tilbake

På Ørland flystasjon denne dagen finner vi også den amerikanske toppdiplomaten, USAs chargé d'affaires, Richard H. Riley. USA har ikke en egen ambassadør i Norge for tiden, så Riley fungerer også som stasjonssjef. Han fløy opp sammen med forsvarssjefen på morgenkvisten og har holdt en liten pressekonferanse om viktigheten av stasjoneringen.

– Å være her er en veldig viktig mulighet for hele det amerikanske luftforsvaret og vårt militære personell, så vi kan lære interoperabilitet, lære å operere med hverandre som Nato-partnere, sier Riley til Forsvarets forum.

Han understreker at den nye administrasjonen i USA og USAs nye president Joe Biden, har en høyere forståelse og verdsettelse av internasjonale avtaler.

– Biden har helt klart satt dette høyt på agendaen, sier Riley og legger til at USA nå engasjerer seg på nytt i en rekke affærer.

Under pressemøtet avsluttet Riley med å si at han så frem til flere tilsvarende samarbeid i fremtiden.

– Dette er første gang vi har B-1 her. Det illustrerer styrken i partnerskapet, interoperabiliteten. Det viser hva vi kan gjøre sammen. Så hvis norske myndigheter inviterer oss tilbake, kommer vi helt klart, utdyper Riley overfor Forsvarets forum etter pressemøtet.

Fremtiden

Tilbake ved flyene forteller piloten om hvor trangt det er i på innsiden. Fire personer er det plass til. På utstyrsfronten derimot, er det langt bedre plass.

– Det er et langtrekkende bombefly. Vi er i stand til å tanke i luften og vi kan laste opp en rekke ulike ammunisjonstyper, forklarer han og ramser opp.

– You name it, we can use it.

Han sier at den norske kulda ikke har påvirket flyene i særlig grad.

– De er solide, og gårsdagens vær, med vill vind og snø, viste at vi er i stand til å opere vellykket her. Og det handler i stor grad om den suksessen vi har her med våre partnere her. Det har satt oss i stand til å operer smidig og effektivt.

– Er det noe dere har jobbet litt ekstra med?

– For å være helt ærlig så er det operasjonen som helhet. Manøvrering av fartøyet på flyplassen, og så får vi forhåpentligvis integrert med F-35 snart.

– Tror du at dere vil være tilbake her i nærmeste fremtid?

– Jeg kan ikke forutse hva fremtiden bringer, men det jeg vet er at idet vi fortsetter å være suksessfulle i denne operasjonen, så vil det bære gode frukter for fremtiden, uansett hva den måtte bringe.