Tidligere toppdiplomat: Ubåtsaken kan skade Nato

Frankrikes tilbakekalling av sine ambassadører til USA og Australia vekket stor oppsikt fredag kveld. Årsaken var at Australia vraket en fransk ubåtkontrakt verdt flere hundre milliarder kroner og heller inngikk et strategisk partnerskap med USA og Storbritannia.

Formålet er å demme opp for en stadig økende kinesisk innflytelse i regionen som strekker seg fra India og Kina til Japan og New Zealand.

Tilbaketrekking av ambassadører regnes som en sterk diplomatisk protest, og brukes gjerne overfor rivaliserende eller fiendtlige stater. Blant to nære allierte, som USA og Frankrike, er det uhyre sjeldent.

– Toppen av isfjellet

– Dette er langt mer enn bare en diplomatisk krangel, tilbakekallingen av ambassadører er bare toppen av isfjellet, sier den erfarne britiske diplomaten Peter Ricketts, tidligere statssekretær i det britiske utenriksdepartementet og tidligere ambassadør til Frankrike til Times Radio.

Han sier at kontrakten som ble droppet ikke bare dreide seg om et våpensalg, men om et strategisk partnerskap. Australia har forhandlet bak ryggen på Frankrike med to av landets Nato-allierte, Storbritannia og USA, påpeker han.

Les også: Rekenes konge

New York Times skriver at USA og Australia gikk langt for å sørge for at franske myndigheter ikke fikk vite om partnerskapet og forsvarssamarbeidet før det ble kunngjort.

– For franskmennene er dette et totalt tillitsbrudd. Det setter et spørsmålstegn ved hva Nato er til for, sier Ricketts, som slår fast at saken kan skade alliansen.

– Undervurderte reaksjonen

Den tidligere ambassadøren sier han tror at reaksjonen saken ville få i Frankrike ble undervurdert. Kontrakten på tolv konvensjonelle ubåter med Australia ble omtalt som «århundrets kontrakt» i Frankrike. Vrakingen kommer like før Emmanuel Macron begynner valgkampen foran neste års presidentvalg.

Frankrikes ambassadør til Australia satte seg på flyet hjem lørdag. Han var klar i uttalelsene da han ankom flyplassen i Sydney med munnbind og trillekoffert.

– Dette var en stor feil, og en veldig, veldig dårlig håndtering av partnerskapet, sa Jean-Pierre Thebault.

Klar tale

Han understreker at ubåtsalget var del av et partnerskap med Australia som var ment å være basert på «tillit, felles forståelse og ærlighet».

– Jeg skulle gjerne ha reist i en tidsmaskin og vært i en posisjon der vi ikke endte opp i en slik utrolig, klønete, utilstrekkelig, u-australsk situasjon, sa Thebault, før han forlot landet.

Det skjedde mindre enn et døgn etter at Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian kunngjorde tilbakekallingen. Siden har det vært stille fra Paris, og president Macron har ennå ikke kommentert saken offentlig.

USA og Australia har på sin side beklaget det som har hendt, og understreker at de jobber for å løse konflikten.

Ikke stor nok

En vurdering av at Frankrike ikke var en stor nok spiller i strategisk sammenheng er årsaken til at landet ble droppet fra partnerskapet mellom USA, Australia og Storbritannia, tror den svenske militærstrategiske eksperten Stefan Ring.

– Stemningen mellom Australia og Kina er hatsk. Australia opplever at Kina flytter fram sine posisjoner på en måte som gjør at Australias sikkerhetsinteresser trues, sier han.

I en situasjon der et selvsikkert Kina bryter folkeretten og fremmer territoriale krav, må Australia sette ned foten, mener Ring.

Les mer: USA håper å diskutere strid med Frankrike neste uke

– Og da er det ikke Frankrike landet man vil holde i hånden. De har ikke de nødvendige musklene og er ingen stor spiller i Asia. USA viser derimot en økende interesse for å ta opp kampen mot Kina, fortsetter han.

Ring tror Australia vurderer fordelene ved en allianse med USA som større enn ulempene ved en krangel med Frankrike. Han tror ikke forholdet mellom USA og Frankrike eller Frankrike og Australia vil påvirkes i særlig grad på lang sikt.

Prioritering

I Nato-sammenheng kommer saken like etter den kaotiske tilbaketrekkingen fra Afghanistan. Kritikken mot gjennomføringen og USAs handlemåte har vært sterk i mange av medlemslandene, og EU har igjen børstet støvet av gamle planer om å lage en egen utrykningshær.

Bekymringen for at et økt amerikansk fokus på Kina vil føre til en nedprioritering av Europa, er også høyst til stede blant mange europeiske Nato-allierte.

New York Times skriver lørdag at Joe Bidens beslutning om å tilby Australia teknologi til å bygge egne atomubåter og inngå et partnerskap med landet er å anse som en «brutal beregning som nasjoner noen ganger må gjøre, der en alliert regnes mer strategisk viktig enn en annen».

Lederen for tankesmia Center for a New American Security, Richard Fontaine, understreker at et økt amerikansk fokus på Asia vil måtte bety mindre satsing i andre verdensdeler.

– Militære ressurser er begrensede. Å gjøre mer ett sted, betyr å gjøre mindre et annet, sier han til avisen.