Eksperter tror ikke Putin vil bruke atomvåpen

Postdoktor Kristin Ven Bruusgaard ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo utelukker at president Vladimir Putin vil ta i bruk strategiske atomvåpen dersom krigen i Ukraina ikke går Russlands vei.

– Det er ikke mange som spekulerer på det scenarioet. Alle som snakker om mulig bruk, snakker om taktiske atomvåpen, sier hun til NTB.

Les også: Zelenskyj tror Russland vil øke angrepene

Russlands strategiske atomvåpen er langtrekkende og kan nå mål i USA, men slike våpen er utelukkende ment som avskrekking, da bruk vil utløse en verdenskrig.

– Dette er rett og slett våpen som er oppfunnet, og som ikke lar seg av-oppfinne, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som nå er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– All tenkning rundt slike våpen dreier seg om hvordan man kan unngå å bruke dem, i tillegg til at de selvfølgelig er storpolitiske spillkort, sier han.

Meningsløst

Enkelte har tegnet et scenario der Russland benytter et taktisk atomvåpen mot et begrenset ukrainsk mål, for eksempel en våpenfabrikk, eller sprenger en ladning over et ubefolket område for å skremme regimet i Kyiv til å kapitulere.

Taktiske atomvåpen har kortere rekkevidde og svakere ladning, men den slags scenarioer er meningsløse, mener forskningsleder Gudrun Persson ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) i Sverige.

Meninger

Kan Putin ty til atomvåpen?

– For å uskadeliggjøre en flybase trengs 35 konvensjonelle raketter eller fem atomraketter. Dersom de ønsker en militær effekt, må Russland altså benytte mange ladninger, ikke ett lite atomstridshode, påpekte hun nylig.

Lite sannsynlig

Verken Ven Bruusgaard eller Diesen tror Russland vurderer å benytte slike våpen i Ukraina.

– Det tror jeg er svært lite sannsynlig. Så lenge Russland ikke befinner seg i en helt desperat situasjon, så tror jeg ikke de vil kunne forbedre sin situasjon ved å foreta seg noe slikt, sier Diesen til NTB.

Russland har lite eller ingenting å oppnå ved å ta i bruk slike våpen i Ukraina, mener han.

– I og med at russerne nå ser ut til å ha et slags konvensjonelt overtak i Donbas, så vil det ikke ha noen militær betydning. Det vil ene og alene være et politisk trekk, beregnet på å skremme vestlige regjeringer.

Han tror heller ikke at Kreml vil legge Hiroshima-logikk til grunn og benytte slike våpen i håp om å få Ukraina til å kapitulere.

– Kyiv er åpenbart ikke innstilt på å kapitulere uansett, i hvert fall ikke ennå, mener Diesen.

Sabelrasling

Få dager etter at russiske styrker rykket over grensa til Ukraina, høynet president Vladimir Putin landets atomberedskap. Dette, og flere uttalelser fra ledende russere siden, må sees på som sabelrasling, mener ekspertene.

– Det er et forsøk fra Moskvas side på å intimidere Vesten og skremme oss fra å fortsette å støtte Ukraina, noe det selvfølgelig er et problem for russerne at vi gjør, sier Diesen.

Uendret doktrine

Russland har ikke endret sin atomvåpendoktrine som fastslår at slike våpen kun skal benyttes når landets eksistens er truet, påpeker Ven Bruusgaard.

– Retorikken i Kreml når det gjelder bruk av atomvåpen, er konsistent, sier hun. Diesen er enig.

– Det har vært spekulert på om russerne kunne tenkes å erklære de besatte områdene for å være en del av Russland, og så bruke det igjen til å si at ukrainske motangrep for å gjenerobre disse områdene per definisjon vil true Russlands eksistens og legitimere bruk av atomvåpen, men jeg tror ikke at det er aktuelt. Da skal situasjonen forverre seg betydelig før de i det hele tatt er inne på den tanken, tatt i betraktning hvilken massive fordømmelse det ville føre til, sier han.

Rasjonalitet

Både Ven Bruusgaard og Diesen forutsetter i motsetning til enkelte vestlige politikere en viss rasjonalitet hos Putin og de øvrige beslutningstakerne i Kreml.

Les også: Russland testet atomberedskapen utenfor Finnmark

– Jeg vet ikke hva som foregår i hodet på den sentrale beslutningstakeren i Moskva, men det ser ut til å være mer eller mindre rasjonell tenkning som ligger til grunn for beslutningene som tas, sier Ven Bruusgaard.

– I hvert fall når det er snakk om bruk av denne type våpen. Jeg forutsetter nok ikke fullkommen rasjonalitet i vestlig forstand, for russisk rasjonalitet er noe annet enn vestlig rasjonalitet. Rasjonalitet er et kulturelt betinget begrep. Men fravær av fullkommen vestlig rasjonalitet er jo ikke det samme som fullkommen irrasjonalitet, sier Diesen.