Meninger
TESTING: Atomvåpen er verdens verste masseødeleggelsesvåpen. Det skiller ikke mellom sivile og stridende, og er laget for å utslette byer, skriver kronikkforfatterne.
Foto: Det russiske forsvarsdepartementet via AP, NTB
Forsvarskommisjonen spenner ben på eget arbeid for en global rettsorden
Vi legger vår skjebne i hendene på enkeltindivider som Vladimir Putin, Kim Jung-Un, Joe Biden og Rishi Sunak.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Det er sannsynlig at faren for bruk av atomvåpen vil øke, slår Forsvarskommisjonen fast. Dessverre svarer ikke flertallet i kommisjonens anbefalinger på utfordringene vi står overfor.
Rapporten tegner et skremmende bilde av fremtiden, der atomvåpen spiller en større rolle i konflikter, og mulighetene for at flere stater skaffer seg disse masseødeleggelsesvåpnene er store. Gjentatte ganger understreker kommisjonen viktigheten av FN, multilateralisme og en internasjonal rettsorden.
Til tross for dette anbefaler ikke kommisjonen at Norge skal støtte FN-traktaten som forbyr atomvåpen, nettopp en multilateral avtale som legger til rette for gjensidig og verifiserbar nedrustning.
Gjør atomvåpen oss tryggere?
«Norge bør fortsette å arbeide for en global rettsorden gjennom et sterkt FN», og «Det er gode grunner til at Norge til stadighet bør minne seg selv på at Norges suverene rettigheter i store havområder ikke bygger på norsk militærmakt, men på folkeretten,» skriver kommisjonen.
Dette gjelder tydeligvis ikke det folkerettslige forbudet mot atomvåpen. Når det kommer til verdens verste masseødeleggelsesvåpen, mener kommisjonen at vi skal la atomvåpenstatene diktere.
Rapporten sier det vil «stride mot norske Nato-forpliktelser» å slutte seg til FNs atomvåpenforbud og eksemplifiserer med at Nato har vist til at «traktaten ikke er konsistent med alliansens kjernefysiske avskrekkingspolitikk.» Foruten å undergrave det kommisjonen selv sier om FN, multilateralisme og en internasjonal rettsorden, er en slik konklusjon problematisk på flere områder.
Det er på høy tid at vi får en offentlig diskusjon om hva en kjernefysisk avskrekkingspolitikk egentlig betyr. Hva er det Norge legitimerer gjennom denne politikken? Gjør atomvåpen oss tryggere?
Katastrofale konsekvenser
Atomvåpen er verdens verste masseødeleggelsesvåpen. Det skiller ikke mellom sivile og stridende, og er laget for å utslette byer. Enhver bruk vil ha katastrofale humanitære konsekvenser. Ingen vil kunne gi nødvendig hjelp, til det vil ødeleggelsene være for store og strålingsfaren for høy. Norge har ikke, og vil ikke kunne bygge opp, beredskap for bruk av atomvåpen mot norsk territorium.
Også om bruken skjer langt unna Norges grenser vil konsekvensene i Norge kunne bli svært alvorlige. Langt verre enn først antatt. Nye beregninger viser at i en krig mellom India og Pakistan som utvikler seg til utveksling av atomvåpen, vil over 125 millioner mennesker kunne dø av eksplosjonene. Brannene som vil herje i kjølvannet av eksplosjonene vil føre store mengder sot opp i atmosfæren. Dette vil hindre sollys og føre til en global nedkjøling med feilslåtte avlinger og utbredt sult. På verdensbasis kan milliarder sulte. I Norge, hvor et raskt temperaturfall vil gjøre det svært utfordrende å produsere tilstrekkelig mat, vil store deler av befolkningen dø av matmangel.
Det er risikoen vi tar ved å bygge opp under ideen om at kjernefysisk avskrekking bidrar til trygghet. Én misforståelse, én teknisk feil eller én irrasjonell statsleder med atomvåpen er nok til å utløse katastrofen. Vi legger vår skjebne i hendene på enkeltindivider som Vladimir Putin, Kim Jung-Un, Joe Biden og Rishi Sunak.
122 stater vedtok forbud
Kommisjonen påpeker at «Svekket tro på et internasjonalt system basert på folkeretten og prinsippene i FN-pakten og vilje til å utfordre rustningsavtaler kan føre til en ny periode med kjernefysisk opprustning», men viser manglende vilje til å reflektere over hvilken rolle Norge spiller i denne utviklingen. Kommisjonen gjentar de fem atomvåpenstatene i Ikkespredninsgavtalene (NPT) sitt faste talepunkt om at FNs atomvåpenforbud risikerer å undergrave NPT.
Dette til tross for at forbudet bidrar til å oppfylle NPT, i motsetning til atomvåpenstatene som selv bryter med sine forpliktelser under avtalen. Det er nettopp mangel på fremgang og vilje fra atomvåpenstatene under NPT som truer denne viktige avtalen, ikke innsatsen fra statene som ønsker å styrke normen mot atomvåpen gjennom FNs atomvåpenforbud.
Basert på de katastrofale humanitære konsekvensene og risikoen atomvåpen utgjør for oss alle, vedtok 122 stater et forbud mot atomvåpen i FN i 2017. Da statene som har ratifisert forbudet møttes til traktatens første statspartsmøte i juni 2022, var de krystallklare i sin fordømmelse av alle trusler om bruk av atomvåpen. Partene ble enige om en konkret plan for hvordan sikre fremgang i arbeidet for en verden uten disse masseødeleggelsesvåpnene.
Norsk støtte kan ha stor betydning
«Dersom nye muligheter for gjensidig og troverdig nedrustning, rustningskontroll eller ikkespredning skulle dukke opp, bør Norge innta en konstruktiv tilnærming og engasjere seg aktivt,» skriver kommisjonen. Atomvåpenforbudet er nettopp en slik mulighet, hvor norsk støtte kunne hatt stor betydning.
Det finnes stor vilje for nedrustning globalt. Norge er i dag blant et lite mindretall som støtter at verdens verste masseødeleggelsesvåpen skal være lovlig. Slik er vi med på å svekke normen mot atomvåpen og skjerme atomvåpenstatene for press for å inngå avtaler om gjensidig nedrustning.
Mener vi masseødeleggelsesvåpen er uakseptabelt, må det vises i Norges handlinger internasjonalt. Det må en forsvars- og sikkerhetspolitikk for fremtiden gjenspeile.
