Nato-gruppen vokser på atommøte

Ingen av Natos medlemsland har undertegnet FNs traktat om forbud mot atomvåpen.

Men når partene til traktaten denne uka samles for første gang, er det likevel flere Nato-land som dukker opp – som observatørstater. Konferansen går av stabelen i Wien fra 21. til 23. juni.

Grete Østern i Norsk Folkehjelp kaller utviklingen gledelig og viktig.

– Når man ønsker nedrustning, må man være til stede der hvor man snakker om nedrustning, fastslår hun.

Familien vokser

Norge var det første landet i Nato som meldte seg som observatør til traktaten. Det skjedde da Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten i fjor høst.

Den nye politikken utløste sterk misnøye i Nato. Men ikke lenge etter inntok den nye regjeringen i Tyskland samme linje.

Nå bekreftes det at også Belgia stiller som observatør.

Det samme gjør Nederland – etter at flertallet i parlamentets annetkammer vedtok en anmodning til regjeringen om dette 16. juni. Den nederlandske regjeringen ønsket opprinnelig ikke å delta.

Dermed vokser Nato-familien på møtet.

I tillegg stiller Finland og Sverige, som begge har søkt om medlemskap i alliansen.

Les også: Færre svensker tror på Nato-medlemskap

Kan ha skapt handlingsrom

Ifølge Østern er det spesielt viktig at Belgia, Nederland og Tyskland stiller, ettersom dette er land som har atomvåpen utplassert på sitt territorium.

Hun tror den norske regjeringen skapte et handlingsrom for andre Nato-land med linjeskiftet i høst.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet viser for sin del til at 61 land har sluttet seg til traktaten.

– Det er det ikke aktuelt for Norge å gjøre, men det er riktig å være til stede når nedrustning diskuteres, sier Petersson.

– Vi er kjent med at også Belgia, Nederland og Tyskland vil delta som observatører. Skal vi få framgang for atomnedrustning og rustningskontroll, må vi motvirke splittelse i det internasjonale nedrustningsarbeidet, sier han.

Les også: EU-kommisjonen anbefaler at Ukraina blir kandidatland

Nato sier nei

Natos offisielle linje – som også Norge har sluttet seg til – er likevel at alliansen er mot forbudstraktaten fordi den er uforenlig med Natos atomavskrekking. Nato har gjentatte ganger erklært at Nato vil forbli en atomvåpenallianse så lenge atomvåpen eksisterer.

Nyheter

Eksperter tror ikke Putin vil bruke atomvåpen

– Det at Norge er til stede som observatør, er ikke et steg mot å slutte oss til forbudstraktaten. Det vil være uforenlig med våre Nato-forpliktelser, vedgår Petersson.

– Men vi anerkjenner at traktaten eksisterer, og at 61 land har undertegnet. Om vi skal få framgang for atomnedrustning, trenger vi konstruktivt samarbeid, ikke ytterligere splittelse, sier han.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har for sin del fastholdt at atomnedrustningen må være balansert.

– Simpelthen å gi opp vår avskrekking uten noen garanti for at andre vil gjøre det samme, er et farlig alternativ. En verden der Russland, Kina og land som Nord-Korea har atomvåpen, men Nato ikke har noen, er ganske enkelt ikke en tryggere verden, sa Stoltenberg i en tale i fjor høst.

Bidrar med pengepott

Det er Utenriksdepartementets spesialutsending for nedrustning, Jørn Osmundsen, som skal representere Norge på konferansen.

Som observatørstat må Norge også bidra med en pengesum, tidligere anslått til rundt 50.000 dollar. Det tilsvarer nærmere 500.000 kroner med dagens kurs.

Osmundsen planlegger også å ta ordet under konferansen.

– Norges representant vil oppfordre alle land til å ta avstand fra Russlands uansvarlige og farlige ordbruk om atomvåpen, opplyser Petersson.

– Norges representant vil også trekke fram regjeringens tiltak og initiativer for å bidra til framskritt for nedrustning og rustningskontroll. Vi vil også understreke betydningen av ikke-spredningsavtalen, som nær sagt alle verdens land har sluttet seg til.

Les også: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram: aktuelt for Norge å lære opp ukrainske soldater i våpenbruk