Meninger
UKRAINA: Det jeg er mest bekymret for er at denne krigen får vare lenge. Det gir større plass for misforståelser som kan eskalere uten kontroll, skriver kronikkforfatteren.
Foto: Roman Chop, AP, NTB
En ukrainsk seier er det minst farlige for verden
Putin betraktes mer som en barmhjertig tsar enn noen som har ansvar for daglig politikk. Han kan lett finne syndebukker som kan gis skylden for at krigen mislyktes.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Jo lenger en krig får vare, jo større er faren for at utilsiktede hendelser oppstår eller at krigen utvikler sin egen dynamikk som kan komme ut av kontroll. Faren for atomkrig har vært til stede også før krigen, og må håndteres daglig, men jeg mener at den faren faktisk reduseres ved at Ukraina vinner krigen. En tydelig seier kan hindre at en «dolkestøtlegende» vokser frem i Russland i ettertid.
I sitt innlegg skriver Torgeir Fjærtoft at jeg og «bred allianse av eksperter» farer med «lettvintheter» om atomkrig, og han etterlyser problematisering av hvordan vi skal jobbe for å unngå at Ukraina-krigen utvikler seg til atomkrig. Jeg utelot en utlegning om hva vestlige land gjør med dette, fordi mitt innlegg fokuserte på hvordan vi kan hjelpe Ukraina, men risikoreduserende tiltak ble jo igangsatt før februar 2022:
Vestlige land trakk ut sine militære rådgivere fra Ukraina for å unngå at de kom i strid.
Det er etablert direkte kontakt med russerne på diplomatisk og militært kommandonivå for å håndtere enkeltsituasjoner med eskalerings-fare. Et ukrainsk luftvernmissil drepte to mennesker i Polen, og flere russiske missiler og droner har vært på avveie inn i Polen og Romania. Jo lengre krigen varer, jo flere slike farlige situasjoner vil oppstå.
Diplomatiske og offentlige kanaler har blitt brukt for å kommunisere til Russland hvor grensene går, og hva konsekvensene er for overtramp.
Nato-landene forhåndsvarsler Russland om øvelser, også dem som har med strategiske styrker å gjøre, som Steadfast Noon.
Man hjelper Ukraina med å vinne.
Dette er ikke prosesser som skades av «boikott av normal politisk kontakt» med Russland, om det nå skulle handle om fisk eller sjokolade. Russiske ambassadører, utsendinger som Dimitri Medvedev, og russisk UD, har alle lite de skal ha sagt om sikkerhetsspørsmål i Russland. Å snakke med dem har begrenset verdi. Statsstyrt russisk TV snakker åpent om at Medvedev sine tirader er ment som underholdning.
Utenriksminister Sergei Lavrov fikk ikke engang vite om stor-invasjonen på forhånd. I den grad Lavrov sier noe om atomvåpen, så er det at Russland ser på sine besettelser i Ukraina som like mye en del av Russland som andre regioner – underforstått at den internasjonale landegrensen ikke er noen rød linje i seg selv. Man er nok derfor bedre tjent med å se på hva Putin sier og gjør, enn hva resten av persongalleriet i Russland sier.
Som Oddmund Hammerstad nevner i sin kronikk, styrer Putin statsapparatet som en mafiasjef. Putin styrer også mediene. Dette betyr at vi dessverre ikke kan forvente noen snarlig demokratisering i Russland, men det positive med dette er at Putin når som helst kan erklære at «spesialoperasjonen» er vunnet og trekke seg ut av Ukraina, uten at han nødvendigvis trenger å frykte for sin egen stilling.
Putin betraktes mer som en barmhjertig tsar enn noen som har ansvar for daglig politikk. Han kan lett finne syndebukker som kan gis skylden for at krigen mislyktes, og bytte dem ut med grå byråkrater som hans statsminister og riksadvokat. Sendeflatene på russisk TV kan igjen fylles med saker om hvor dekadent vesten er, og hvor urettferdig de synes Trump blir behandlet.
Jeg er ikke redd for at Ukraina skal vinne så kraftig at de beleirer Moskva – det har de heller ikke interesse for. Det jeg er mest bekymret for er at denne krigen får vare lenge. En lang krig gir større plass for misforståelser som kan eskalere uten kontroll, og det kan gi grobunn til væpnede opprørsbevegelser i Russland.
Slike bevegelser har ikke nødvendigvis menneskerettigheter og demokrati i fokus. De må ikke få noen «dolkestøtlegende» å bygge seg opp på. Derfor bør Ukraina settes i stand til å vinne jo før jo heller, også hvis de vil ødelegge militær logistikk og flybaser på russisk territorium.
Selve krigen har også vært et tilbakeslag for atomvåpen-nedrustning generelt, fordi den viser at nedrustning kan være et feilsteg når du har med Russland å gjøre.
SIPRI skriver i sin årlige oversikt at land som India, Pakistan og Kina ser ut til å øke antallet atomvåpen, og at nedrustningsdiplomatiet har blitt satt kraftig tilbake av den russiske krigføringen.