Debatt:

Det er fortsatt noe majestetisk over kanonenes mektige drønn, selv om virkningen er skrekkelig, skriver Thomas Slensvik.
Det er fortsatt noe majestetisk over kanonenes mektige drønn, selv om virkningen er skrekkelig, skriver Thomas Slensvik.

Fra kanonkuler til missiler

Fortsatt er det ofte artilleriet som påfører de største tapene i krig, skriver Thomas Slensvik.

Publisert

Ultima Ratio Regum - «Det siste argumentet fra konger».

Denne inskripsjonen stod på kanonene til Ludvik den 14, Solkongen av Frankrike. Kanoner gav slagkraft til de profesjonelle armeene, men de var dyre. Kun konger hadde råd til å holde seg med et større arsenal. Dersom det var opprør, invasjoner eller kongen ville påtvinge sin vilje på andre stater kanonene det endelige argumentet om hvem som hadde rett. Det er fortsatt noe majestetisk over kanonenes mektige drønn, selv om virkningen er skrekkelig. Den dag i dag gjennomføres saluttering ved høytideligheter mange steder i landet, og i strid har artilleri fortsatt en vesentlig rolle.

Endret krigføringen

Kanonen endret måten krig ble gjennomført på, og spesielt innen beleiringskrigføring og maritim krigføring fikk den store konsekvenser. Alle gamle festningsverk kunne skytes i biter på dager.

Det er fortsatt noe majestetisk over kanonenes mektige drønn, selv om virkningen er skrekkelig.

Soldater på ledd ble meid ned og tradisjonelle rustninger hjalp lite. På sjøen kunne man skyte hverandre i biter i stedet for å ramme eller borde. Kanonene fikk også betydning utover sin eksplosive virkning.

Se skarpskytingen med Forsvarets K9-artilleri her.

På sjøen innførte man territorialfarvann på 1600 tallet basert på kanonskuddregelen. En stat hadde territorium over sjøen så langt et kanonskudd kunne rekke. På den tiden var det ca. 3 nautiske mil, og regelen holdt seg uforandret i rundt tre hundre år. Utenfor var det fritt hav.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til [email protected]

Tapspåfører

1. verdenskrig ble en krig med massiv bruk av artilleri. Ved det tredje slaget om Ypres brukte de allierte alene 4,5 millioner artillerigranater som ble skutt av rundt 3000 kanoner på to uker.

Kanoner var viktige også i 2. verdenskrig. Rundt to tredjedeler av tapene i Europa og Afrika under krigen kom som følge av artillerigranater.

Fortsatt er det ofte artilleriet som påfører de største tapene i krig.

Fortsatt er det ofte artilleriet som påfører de største tapene i krig. I Ukraina ble to mekaniserte bataljoner overrasket av et koordinert russisk artilleriangrep under den ukrainske offensiven mot separatister i Donbas i 2014. De hørte lyden av droner, og så kom ilden. Et koordinert angrep fra russisk artilleri og raketter med flere forskjellige sprengvirkninger og minutter senere var bataljonen påført rundt tretti døde, mer enn hundre sårede, mange alvorlig, og det meste av materiell ødelagt eller skadet.

Nærstøtte

I Syria ser vi både Russland og USA har tatt med artilleriet, på tross av fritt spillerom i luften. Artilleri benyttes blant annet i nærstøtte til infanteriet, og det har en tilstedeværelse og muligheten for å gi kontinuerlig ildgiving som er nyttig både i forsvar og angrep. Motstanderens offensiver stopper opp når de møter kontinuerlig artilleriild fordi de må gå i dekning. Fiendtlige posisjoner ødelegges, og motstanderen må holde seg i dekning mens eget infanteri og kavaleri angriper. Dette er ikke nytt, men det koordineres nå ofte ned på lavere nivå, som igjennom sammensatte bataljonsstridsgrupper, fremfor den massive ildgivingen fra 1. verdenskrig.

Norsk territorium

Rekkevidden og nøyaktigheten har også økt. Der man trenger lengre rekkevidde enn tradisjonelt rør-artilleri benyttes raketter. Trenger man lengre rekkevidde enn raketter benyttes missiler. Tidligere har USA benyttet Tomahawk for å ødelegge viktige må langt unna. Nå har Russland de samme våpnene og har skutt kryssermissiler fra russiske fartøyer fra hjemmebase mot mål i Syria. Med den rekkevidden de har kan de ligge utenfor Kola-halvøyen og skyte ned til Mellom-Europa. Det betyr at hele det norske territoriet er utsatt for en konstant missiltrussel som kan treffe med meters nøyaktighet.

Nye utfordringer

Nye stridshoder skaper nye utfordringer. Under 1. verdenskrig så ble det spesielt på vestfronten etablert et sinnrikt system av skyttergraver, skytestillinger og dekningsrom. Dette gav beskyttelse mot artilleri. I dag har man i større grad penetrerende prosjektiler og termobariske våpen. Det reduserer nytten av dekning.

Det finnes ikke ett universalvåpen som kan svare på alle trusler.

Det beste forsvaret er derfor enten å være i skjul eller å ødelegge fiendens våpen.

For å ramme fiendens våpen bør man ha like lang rekkevidde som dem. Alternativt kan man forsvare seg mot våpnene med stadig mer avansert luftvern, luftvern som kan skyte ned alt fra bombekastergranater til langtrekkende missiler. Men det koster. Det finnes ikke ett universalvåpen som kan svare på alle trusler.

Kostbare systemer

Det betyr at man må ha flere systemer, for å støtte infanteri, for å ramme operasjonelle mål og kanskje også strategiske, og for å forsvare seg mot de samme. Hvert av disse systemene er dyre, og til sammen blir det kanskje for dyrt. På Ludvig den 14 tid var artilleriet dyrt, så dyrt at bare konger og store armeer hadde råd. Avanserte våpen, for å ramme og for å beskytte seg er fortsatt dyrt. Har man ikke råd til det så blir skjebnen som den greske filosofen og strategen Tukydid sa det litt modifisert; «De rike gjør hva de kan og de fattige lider det de må».