Nyheter
FORDØMMELSE: Armenias statsminister Nikol Pasjinian møtte Russlands president Vladimir Putin i september. Nå ber statsministeren om internasjonal fordømmelse mot Aserbajdsjan.
Foto: Valerij Sjarifulin, Sputnik, AP, NTB
Nær 100 skal være drept i sammenstøt mellom Armenia og Aserbajdsjan
Aserbajdsjan sier 50 soldater og grensevakter er drept i trefninger med armenske styrker. Armenia melder om 49 drepte soldater på sin side natt til tirsdag.
Ifølge det aserbajdsjanske forsvarsdepartementet er 42 soldater og 8 grensevakter drept i sammenstøt i Dashkasan, Kalbajar, Lacin og Zangilan natt til tirsdag. De drepte omtales som martyrer.
Verken de aserbajdsjanske eller de armenske tapstallene er bekreftet av andre kilder.
Russland ber begge parter trappe ned konflikten og sier landet fremforhandlet en våpenhvile som trådte i kraft tirsdag. Aserbajdsjan beskylder Armenia for å ha brutt denne.
Gjensidige anklager
Dermed fortsetter de to landenes gjensidige beskyldninger om angrep. Natten før var det Aserbajdsjan som gikk til angrep, ifølge det armenske forsvarsdepartementet.
– Ved midnatt startet Aserbajdsjan intensive bombardementer med artilleri og skytevåpen med høy kaliber mot armenske militærstillinger i retning byene Goris, Sotk og Jermuk, het det i en uttalelse fra departementet.
De hevder aserbajdsjanske styrker brukte droner og forsøkte å rykke fram inn på armensk territorium. Statsminister Nikol Pasjinian sier minst 49 armenske soldater ble drept.
Henter støtte på hver sin kant
Pasjinian har ringt både til Frankrikes president Emmanuel Macron, Russlands president Vladimir Putin og USAs utenriksminister Antony Blinken for å informere om Aserbajdsjans «aggressive handlinger mot Armenias suverene territorium» og be om internasjonal fordømmelse.
Blinken sier han er dypt bekymret for situasjonen på grensen og ber om en umiddelbar slutt på de militære fiendtlighetene.
Samtidig har Aserbajdsjans utenriksminister Jeyhun Bayramov snakket med Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu på telefon, og Cavusoglu ba etterpå Armenia «stanse sine provokasjoner» og konsentrere seg om fredsforhandlinger og samarbeid med Aserbajdsjan.
Også Iran, som grenser til begge landene, oppfordrer dem til å trappe ned.
To kriger – mange sammenstøt
Armenia og Aserbajdsjan har utkjempet to kriger – på 1990-tallet og høsten 2020, om den omstridte armenskbefolkede enklaven Nagorno-Karabakh, som ligger inne i Aserbajdsjan.
Konflikten går langt tilbake i tid, men den blusset opp da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 og armenske separatister løsrev Nagorno-Karabakh fra Aserbajdsjan. Utbryterrepublikken tok også kontroll over aserbajdsjanske områder som skilte enklaven fra Armenia.
Over 30.000 mennesker mistet livet i den påfølgende krigen, mens minst 6.500 ble drept i den seks uker lange krigen for to år siden. I tråd med en våpenhvile meglet fram av Russland, måtte armenerne gi fra seg deler av området de hadde kontrollert i flere tiår.
Siden slutten av den siste krigen har det kommet hyppige meldinger om skuddveksling langs grensen.