Nyheter:
Hjelpearbeidere arbeider etter det som skal ha vært angrep fra armensk artilleri.
Foto: AP
Knust håp om våpenhvile i Nagorno-Karabakh
Armenia og Aserbajdsjan anklager hverandre for kraftige artilleriangrep mot sivilbefolkningen.
Våpenhvilebruddene betyr at de stridende partene ikke har utvekslet drepte soldater, slik de ble enige om i Moskva etter to uker med krigshandlinger i Nagorno-Karabakh.
EU er svært urolig over utviklingen og ber partene sikre full respekt på bakken for avtalen som Russland meklet fram natt til lørdag.
– Vi bemerker med ekstrem bekymring rapportene om fortsatte militære aktiviteter, deriblant mot sivile mål, samt sivile tap, sier EUs utenrikssjef i en uttalelse søndag kveld.
Partene beskyldte hverandre for å stå bak intense artilleriangrep mot områder der det bor sivile.
Drepte i Aserbajdsjan
Myndighetene i Aserbajdsjan hevder sju mennesker ble drept og 33 såret i armenske artilleriangrep mot byen Ganja natt til søndag. Ganja er Aserbajdsjans nest største by.
En journalist fra nyhetsbyrået AFP så hjelpearbeidere med røde hjelmer som lette med bare hender etter overlevende i restene av et ødelagt bygg i Ganja.
De fant et nesten nakent offer, som ble lagt i en stor hvit pose mens skrekkslagne mennesker sto og så på og gråt.
– Roligere nå
Også myndighetene i utbryterregionen Nagorno-Karabakh hevdet søndag at motparten hadde gjennomført artilleriangrep mot boligområder. Selv insisterte de på at de overholdt våpenhvilen.
Tross anklagene om nye angrep var situasjonen roligere enn før våpenhvilen trådte i kraft klokken 12 lokal tid lørdag.
– Det ser ut til at det er roligere denne morgenen. Men det kan endre seg raskt, sa Arayik Harutyunyan, leder for separatistene som kontrollerer Nagorno-Karabakh, søndag morgen.
Russisk oppfordring
Det ble enighet om våpenhvilen etter samtaler i Moskva, og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har bedt partene om å respektere den. Mandag møter han sin armenske motpart i Moskva.
EUs utenrikssjef ber partene umiddelbart ta opp forhandlinger under rammene av den såkalte Minsk-gruppen. Det er en prosess som Frankrike, Russland og USA har ledet i flere tiår med mål om å få på plass en varig løsning i konflikten, men uten hell.
Nagorno-Karabakh er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan. Men i praksis er området en selvstyrt republikk kontrollert av armenske separatister med omfattende støtte fra Armenia. Et stort flertall av befolkningen er etniske armenere.
Striden om Nagorno-Karabakh førte til krig da Sovjetunionen kollapset på begynnelsen av 1990-tallet. Situasjonen har vært konfliktfylt helt siden da, og for to uker siden brøt det igjen ut krigshandlinger.
