Skarpt svar fra Ukraina etter Arendal-debatt

Stian Jenssen, som er stabssjef for Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel, sa i en paneldebatt i Arendal tirsdag at man må ha noen tanker om hvordan sikkerhetssituasjonen for Ukraina skal være når krigen en gang tar slutt, skriver VG.

– Det er viktig at vi diskuterer oss igjennom dette, sa Jenssen om Ukrainas fremtidige Nato-medlemskap, men presiserte at Ukraina selv avgjør når og på hvilke vilkår de vil forhandle.

På spørsmål om det er Natos syn at Ukraina må avgi landområder for å oppnå fred med Russland og et fremtidig medlemskap i Nato, viste Jenssen til at diskusjonen om mulig status etter krigen allerede er i gang. Han la også til at spørsmål om å avgi territorium til Russland er reist av andre.

– Jeg sier ikke at det må bli slik. Men det kan være en mulig løsning, svarte Jenssen.

Ukraina: – Uakseptabelt

Ukraina selv reagerer sterkt på uttalelsene fra Jenssen. På Facebook skriver Oleg Nikolenko, talsperson for det ukrainske utenriksdepartementet, at uttalelsene er totalt uakseptable.

– Vi har alltid lagt til grunn at alliansen, akkurat som Ukraina, ikke forhandler om territorier, uttalte Nikolenko ifølge VG.

– Framtid i Nato

«Ukrainas fremtid er i Nato», het det i erklæringen fra Nato-landene etter toppmøtet i Vilnius i juli, men noen tidsplan er foreløpig ikke lagt.

Nato har helt siden annekteringen av Krym i 2014 fordømt Russlands aggresjon på ukrainsk territorium. Koalisjonen har i sterke ordelag krevd at Russland trekker seg ut fra okkuperte territorier.

– Alliansen står fast på sin forpliktelse til å ytterligere trappe opp den politiske og praktiske støtten til Ukraina mens landet fortsetter å forsvare sin uavhengighet, suverenitet og territorielle integritet innenfor sine internasjonalt anerkjente grenser, heter det på Natos temasider om Ukraina.

Forsøk på forhandlinger

Det ble holdt fem forhandlingsmøter om en mulig fred mellom Ukraina og Russland i de første ukene etter invasjonen i fjor, ifølge Wikipedias oversikt over forhandlingene i konflikten.

Etter ukrainernes motoffensiv i fjor høst sa Russland at de ønsket seg tilbake til forhandlingsbordet. Ukraina avviste dette, da de mente okkupantene kun ville åpne fredsdialogen igjen for å kjøpe seg tid til å omgruppere sine styrker

I november kunngjorde president Volodymyr Zelenskyj vilkårene for igjen å møtes til forhandlinger: Full tilbaketrekking av russiske styrker, respekt for FN-pakten, kompensasjon for samtlige ødeleggelser under krigens gang, straffeforfølgelse for alle krigsforbrytelser, samt en sikkerhetsgaranti for framtida.

Kan diskutere Krym

I april sa en av presidentens rådgivere at Kyiv var villige til å diskutere Kryms framtid med Moskva dersom ukrainske styrker nådde grensa av den okkuperte halvøya, skrev Financial Times. Men rådgiveren utelukket ikke å ta området tilbake militært.

Også gjennom sommeren har en rekke land foreslått ulike tilnærminger til en fredsforhandling, deriblant en delegasjon afrikanske land som besøkte Kyiv i juni.

– Ingen fredsinitiativ kan engang mellom linjene antyde at Ukraina skal oppgi noe av sitt territorium til Russland. Og for det andre kan ingen fredsplan lede mot en frossen konflikt, understreket utenriksminister Dmytro Kuleba da.

Nyheter

Krever svar om ubåthavnas fremtid