Langtidsplanens betydning for Sjøforsvaret:
– Det blir en større marine

Allerede fredag morgen varslet forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at regjeringen satser tungt på Sjøforsvaret i langtidsplanen. 

Da planen ble lagt frem fredag formiddag, ble det klart at denne satsingen ser slik ut:

• Minimum fem nye helikopterbærende fregatter, med opsjon på ytterligere én.
• Én ny ubåt, med opsjon på ytterligere én, i tillegg til de fire som allerede er kjøpt.
• Inntil ti store og 18 mindre, totalt 28, nye standardiserte fartøy. Blant disse er 12 nye kystvaktskip, seks kystnære og seks havgående. 

Forsvaret får 600 milliarder kroner over en 12-årsperiode og Sjøforsvaret er den forsvarsgrenen som mottar mest i kroner og øre. 

– Jeg må si at jeg er veldig positiv til og fornøyd med det som er lagt frem i dag. Denne langtidsplanen er et betydelig løft for Sjøforsvaret, sier sjef for Sjøforsvaret Oliver Berdal til Forsvarets forum. 

Fregatt skal utvikles sammen med en «nær alliert»

De fem nye fregattene skal anskaffes, driftes og vedlikeholdes i et strategisk partnerskap med «en nær alliert», heter det i langtidsplanen. 

Dette er i tråd med forsvarssjef Eirik Kristoffersens fagmilitære råd, hvor han problematiserte at Norge er «enebrukere» av en rekke systemer. 

– Det er betydelige utfordringer med fregattene. Det er norsk modell og den feilen må vi ikke gjøre igjen, skrev Kristoffersen den gang.  

Hvilket alliert land Norge skal inngå fregatt-samarbeid med, fremkommer ikke i planen. 

Les også: 

50 prosent flere vernepliktige skal kalles inn de neste årene

– Min forståelse er at det ikke er avklart ennå, sier Berdal.

– Når langtidsplanen blir godkjent av Stortinget, forhåpentligvis like før sommeren, går startskuddet for det viktigste arbeidet når det gjelder å finne ut av hvilken nasjon Norge skal samarbeide med.

Ettersom samarbeidsland ikke er avgjort, er det også for tidlig å si noe om hvilken type fregatt Norge går til innkjøp av, forklarer han.

– De ulike nasjonene har jo litt ulike fregatter som tilbys. Uansett er det viktig for Norge at vi knytter oss opp mot en tett og nær alliert, i og med at det er et samarbeid som vil gå over mange år.

Ved å samarbeide om et slikt innkjøp, legger man også til rette for samarbeid hva gjelder reservedeler, programvare, vedlikehold og kursing.

– Det er ingen begrensinger på hvor tett et sånt samarbeid kan bli.

I mars ble det klart at Nederland ville gå til innkjøp av fire nye fregatter. Det ble da opplyst at landet hadde vært i samtaler med en rekke allierte, blant annet Norge. 

Skjold-klassen erstattes på sikt

De 28 nye standardfartøyene skal på sikt erstatte flere av dagens fartøy. Totalt sett vil det bli flere fartøy enn i dag.

– Det blir en større marine. Det er det viktigste budskapet, sier Berdal. 

Også Kystvakten blir større. Av de ti store, skal seks erstatte Kystvaktfartøy i ytre Kystvakt. Det er også snakk om seks mindre fartøy som skal erstatte dagens indre kystvakt. Det er én mer enn i dag.

– I praksis innebærer dette en fullstendig fornying av Kystvakten, sier Berdal.

De fire store havgående fartøyene og de 12 små fartøyene som da gjenstår, går til Marinen.

– De store havgående fartøyene har vi ikke hatt før, så det blir nytt. De trengs for at vi skal kunne være mer til stede i havområdene våre, ikke minst knyttet til kritisk infrastruktur som olje- og gassledninger. 

De 12 mindre fartøyene skal på sikt erstatte blant annet Skjold-klasse korvettene og Alta- og Oksøy-klasse minefartøy.

Marinen har i dag seks Skjold-klasse korvetter. Fire av disse skal oppgraderes i løpet av 2025, slik at de kan fungere frem til de erstattes av en «standardisert fartøysklasse». 

Fire minefartøy i Alta- og Oksøy-klassen skal erstattes av autonome mineryddersystemer. Noen av de nye standardiserte fartøyene skal fungere som plattform for disse systemene. 

Langtidsplanen går ikke nærmere inn på hva de øvrige nye fartøyene skal brukes til, rent spesifikt. I en pressemelding skriver Forsvarsdepartementet at fartøyene skal utrustes med våpen og sensorer som kan tilpasses ulike oppgaver. 

De skal brukes som plattform for blant annet maritim styrkebeskyttelse, overvåking av undersjøisk infrastruktur og situasjonsforståelse. 

Les også: 

Forsker: Fem ubåter er absolutt minimum

Regjeringen går også til innkjøp av én ubåt, med opsjon på ytterligere én. 

Dette kommer i tillegg til de fire ubåtene som allerede er vedtatt anskaffet. Disse er anskaffet i et strategisk samarbeid med Tyskland. 

Kystjegerkommandoen skal styrkes

Kystjegerkommandoen (KJK) skal videreutvikles. Avdelingens evne til å gjennomføre bordingsoperasjoner og innhente måldata til langtrekkende våpensystemer skal styrkes.

I midten av mars leverte regjeringen proposisjon 59 S til Stortinget, hvor det var satt av 2,5 milliarder kroner til KJK. 

Disse midlene skal gå til ny teknologi, sensorer, systemer og fartøy, samt investeringer i leirene Trondenes ved Harstad og Ramsund orlogsstasjon. 

Under pressekonferansen fredag sa statsminister Jonas Gahr Støre at langtidsplanen innebærer et historisk løft for Forsvaret. 

– Det innebærer at vi styrker alle forsvarsgrener. Vi planlegger å styrke det norske forsvaret med 600 milliarder kroner fra i år og frem til 2036, sa han. 

– Ved utgangen av perioden vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort i reell kroneverdi sammenlignet med i dag.