Nyheter

ORLOGSKAPTEIN: Tor Ivar Strømmen avbildet da Sjøkrigsskolen inviterte til krigsspillkonferanse i mai 2022. I tillegg til utdannelse innen skipsprosjektering ved NTH, har han blant annet en master i historie, pluss 15 år med operativ tjeneste i Sjøforsvaret på MTB, fregatt, i SNMG1 og som N3.

Forsker: Fem ubåter er absolutt minimum

Norge har bestilt fire ubåter til Forsvaret. Forsker ved Sjøkrigsskolen Tor Ivar Strømmen mener at det ikke er nok.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den nye norske ubåten er basert på designet til den tyske 212A-ubåten, med arbeidsbetegnelsen 212 CD. De fire ubåtene skal bygges av det tyske selskapet Thyssenkrupp Marine Systems. 212A er i dag operativ i tyske og italienske marinen.

Byggingen vil starte i løpet av 2023. Prosjektet er i rute, og i tråd med kontrakten forventer Forsvarsmateriell (FMA) at den første norske ubåten leveres i 2029, opplyser Endre Lunde i kommunikasjonsavdelingen til FMA, i en e-epost til Forsvarets Forum.

Prosjektet ferdigstilles i 2033, ifølge FMA.

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen forsker på sjømaktsteori ved Sjørkrigsskolen.

– Er fire et stort nok antall ubåter?

– Nei. Fem er et absolutt minimumstall. Jeg mener at seks til åtte er et mer fornuftig tall, sier Strømmen til Forsvarets forum.

Operativ evne

Men andre har gått ut med lignende advarsler tidligere.

«Bare med seks ubåter vil vi kunne ha to stridsklare båter permanent tilgjengelig i operasjonsområdet», skrev tidligere ubåtkaptein Jacob Børresen i bladet Norges Forsvar i 2017.

FORSKER: Ina Holst-Pedersen Kvam ved FHS/Sjøkrigsskolen forsker på det russiske forsvaret.

Ina Holst-Pedersen Kvam, forsker ved Seksjon for sjømakt og lederskap ved FHS/Sjøkrigsskolen, mener også at det trengs flere enn fire ubåter for å forsvare Norge.

– På grunn av vedlikeholds- og mannskapssykluser vil man med fire ubåter generelt sett klare å ha én, eller en og halv ubåt, operativ til enhver tid, sier Kvam til Forsvarets forum.

Hun sier videre at hvis vi kun har fire ubåter så vil det utfordre Marinens evne til å opprettholde kritisk nøkkelkompetanse i undervannskrigføring i tiårene fremover.

Ifølge Kvam er det ubåtens operative evnen til usett tilstedeværelse over tid som danner mye av grunnlaget for dens kjernefysiske avskrekkingsevne. Altså at motparten ikke vet hvor de er, og derfor må vie betydelige ressurser til å lokalisere og spore.

Når man eventuelt bare har én fullt kampklar ubåt på patrulje til enhver tid, får Russland en mindre krevende oppgave, mener hun.

– Ubåtvåpenet vårt risikerer å miste mye av kraften i knyttneven, som i norsk sammenheng med verdens nest lengste kystlinje og havområder syv-åtte ganger større enn fastlandet, er helt essensiell.

– Hvor mange ubåter mener du Norge bør kjøpe?

– Seks ubåter fremstår som et absolutt minimum, men dét finnes det bedre kompetansemiljøer til å svare på enn meg, sier Kvam.

Når det gjelder norsk langtidsplanlegging mener Kvam at operasjonskrav ikke pleier å være det mest dimensjonerende for valg av struktur, volum og så videre, men kanskje heller økonomiske styringsrammer, distriktspolitikk og andre allierte hensyn.

HDW-KLASSEN: De nye norske ubåtene får design som er basert på ubåten 212A. Illustrasjonsfoto.

Kvam sier at man på politisk nivå i Norge gjerne fatter forsvarspolitiske beslutninger basert på «nuet» om hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen ser ut innenfor daværende regjeringsperiode, men som får drastiske konsekvenser for Forsvaret 10-20 år frem i tid.

Ifølge Endre Lunde i FMA har Norge en opsjon på inntil fire båter ut over dagens bestilling, og en eventuell forespørsel for dette må sendes senest høsten 2024.

– I bakteppet av konfliktens reelle eskaleringsfare nordover i dag, finnes det med andre ord svært få forsvarspolitiske argumenter for hvorfor man skulle la denne opsjonen gå fra seg, sier Ina Holst-Pedersen Kvam.

Thyssenkrupp: Byggestart i oktober

Ifølge FMA er den totale kostnadsrammen for ubåtanskaffelsen 46,86 milliarder kroner i 2023-verdi.

– Hvilke norske underleverandører er aktuelle i ubåtprogrammet?

– Kongsberg er tungt representert og skal levere kampsystemet til de nye båtene gjennom KTA, et felles datterselskap med Atlas Elektronik. Vi ønsker ikke å gå inn på detaljer om eventuelle andre norske underleverandører på nåværende tidspunkt.

Lunde skriver at det er for tidlig å si noe om hva som skal skje med ubåtene i Ula-klassen etter at de fases ut. Dagens seks ubåter av Ula-klassen ble innfaset i perioden 1989 til 1992.

En talsperson for Thyssenkrupp opplyser til Forsvarets forum at de starter å bygge den første norske ubåten i oktober 2023. Men først må de bygge ferdig produksjonshallen, og den skal stå ferdig i juni.

Forsvarets forum har spurt Forsvarsminister Bjørn Arild Gram om han mener fire ubåter er tilstrekkelig, i lys av vår lange kystlinje og vårt ustabile naboland Russland.

Uten å ta stilling til antall ubåter, svarer Gram at «nye ubåter vil styrke vårt forsvar».

– Regjeringen er klar på at vi må bruke en større del av fellesskapets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap. Vi har satt i gang flere store utredninger for å få råd om hvordan vi skal trygge landet framover. Disse rådene blir viktige i arbeidet med den videre utviklingen av Forsvaret, svarer Gram i en e-post til Forsvarets forum.

SNART FERDIG: Produksjonshallen i Kiel der de norske ubåtene skal bygges forventes å stå ferdig i juni 2023. Hallen blir 170 meter lang, 70 meter bred og 33 meter høy. Grafisk rendering.
Powered by Labrador CMS