Nyheter
DØDSLEIR: «Arbeid setter deg fri», står det på porten inn til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Ornienburg utenfor Berlin. Rundt 2000 nordmenn satt i lengre tid i konsentrasjonsleiren, og rundt 200 av dem døde i løpet av fangenskapet.
Foto: Markus Schreiber, AP
Her mistet 200 norske fanger livet – tidligere SS-vakt (100) tiltalt for medvirkning til 3518 drap
76 år etter andre verdenskrig stilles en 100 år gammel tysker for retten for medvirkning til drap i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Mer enn 3240 nordmenn ble sendt til leiren i løpet av krigen.
100-åringen er tiltalt for ha medvirket til 3518 drap i de tre årene han var fangevokter i Sachsenhausen rett utenfor Berlin, skriver Welt am Sonntag.
Han var fangevokter fra januar 1942 til februar 1945. Han var da i 20-årene. I avhør har han forklart seg om sin rolle i konsentrasjonsleiren.
Rettssaken skal opp for landretten i byen Neuruppin i begynnelsen av oktober. Dommeren i saken, Frank Stark, regner med at mannen er i stand til å møte i retten i et par timer hver dag.
Rundt 200.000 mennesker var fanger i Sachsenhausen i løpet av krigen, og 20.000 av dem ble drept.
200 nordmenn drept
3240 nordmenn kom til Sachsenhausen, men mange av dem ble sendt videre til andre konsentrasjonsleirer. 2500 nordmenn satt i Sachsenhausen i lengre tid. Rundt 200 av de norske fangene i Sachsenhausen døde som følge av sykdom, manglende medisinsk hjelp eller hardt tvangsarbeid; ingen av dem ble henrettet, gasset eller hengt, ifølge Store norske leksikon.
Den tiltalte, tidligere SS-soldaten skal ha tjenestegjort i flere kompanier, og blitt forfremmet en rekke ganger, til han til slutt nådde graden SS-Rottenführer - en grad på nivå med en lagfører i den paramilitære organisasjonen.
Hans overordnede i det aktuelle tidsrommet ble ansett som særlig brutale og ideologisk overbeviste. I hans første tjenesteår hadde for eksempel Hans Loritz kommandoen over konsentrasjonsleiren. Han initierte massehenrettelser av sovjetiske krigsfanger - noe som sikret han fortjenestmedaljen “Kriegsverdienstkreuz”.
Også de enkelte kompanisjefene i leiren var beryktet for grusomheter de begikk.
Ignorert gjennom årtier
Den tiltalte satt etter krigen i sovjetisk krigsfangenskap, frem til 1947. I DDR ble han deretter ikke strafferettslig forfulgt.
Den tyske Forbundsdagen vedtok i 1979 å oppheve foreldelsesfristen for drap som opprinnelig var på 20 år. Det gjorde det mulig å oppspore krigsforbrytere og stille dem for retten. Men heller ikke etter gjenforeningen var det noen som tok tak i etterforskningen av den nå 100 år gamle mannen, før daværende statsadvokat Thomas Walther i 2009 satte seg fore å ta tak i sakene som lenge var blitt oversett.
Han har også fått gjennomslag for den såkalte tannhjulsteorien: I konsentrasjonsleirene dreide seg om å gjennomføre effektive drap i industriell skala, og alle SS-medlemmer tjenestegjorde med dette målet for øye. Om enn så liten oppgave SS-soldatene gjennomførte, bidro alle til målet om massemord. Dermed trenger ikke retten å bevise aktiv medvirkning til enkeltdrap - det holder å bevise at den tiltalte tjenestegjorde som SS-soldat i leiren i den aktuelle tidsperioden.
Flere saker i nyere tid
100-åringen er langt fra den eneste som de siste årene er stilt for retten for forbrytelser under krigen. Dommen i 2011 mot John Demjanjuk, som var fangevokter i leiren Sobibor, banet veien for at man kunne tiltales for å ha tjenestegjort i konsentrasjonsleirer.
93-årige Bruno Dey ble 23. juli i fjor dømt til to års betinget fengsel, tiltalt for medvirkning til drap på 5230 personer i konsentrasjonsleiren Stutthof. Norske Johan Solberg, som da var 97 år gammel, overlevde fangenskapet i konsentrasjonsleiren, og hans vitneforklaring ble lest opp i rettssaken mot den tidligere SS-vakten.
Seks millioner jøder drept i de tyske konsentrasjonsleirene, i tillegg til hundretusener av romfolk, homofile og politiske fanger.
