Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Med det er det siste norske sannhetsvitne fra den tyske dødsleiren Stutthof død.
Annonse
Hans MortenLossius
Sønn av Ole Petter Lossius som satt i Stutthofleiren sammen med Johan Solberg.
Solberg opererte som kurer for motstandsbevegelsen, men ble avslørt og fengslet 11. mai 1944. Han kom til den tyske dødsleiren Stutthof 13. august 1944 sammen med 44 norske menn og 18 kvinner.
Stutthof var en utryddelsesleir. Forholdene var umenneskelige og stod på ingen måte i forhold til den «forbrytelsen» fangene var anklaget for. Hensikten med leiren var å tilintetgjøre flest mulig på kortest mulig tid. Menneskeverdet var fullstendig fraværende.
Fangenes opplevelser var for grusomme til å forstå for oss andre, og dette var også en stor utfordring for fangene etter at freden inntrådte og de overlevende kom hjem.
Landet skulle bygges, Norge trengte helter, mens konsentrasjonsleirfanger med til dels store fysiske og psykiske mén ble lett feid under teppet. De tiet og holdt ofte sine utfordringer for seg selv og sine nærmeste.
Oppgjøret med Nazi-regimet er ennå ikke avsluttet. I Hamburg går strafferettsaken mot den tidligere SS-vaktsoldaten Bruno Dey sin gang. Dey var bare 17 år den gang han voktet den 22 år gamle Solberg og hans medfanger i Stutthof.
Som en av få gjenlevende fanger fra Stutthof var Johan Solberg et viktig vitne for aktoratet. Men Solberg ønsket aldri hevn. Han var opptatt av at alle hadde en skjebne og en historie og at det var tilfeldig at akkurat han var fange og Dey var fangevokter.
Det var derfor like viktig for ham å formidle til Dey sin tilgivelse som det var å vitne mot ham i rettsaken. Johan Solberg var ikke selv i stand til å møte i rettsalen i Hamburg. Både hans vitnemål og hans tilgivelse av Bruno Dey ble derfor formidlet av hans sønn Gunnar Solberg.
Jeg fikk oppleve å være til stede under Gunnar Solbergs formidling. Det var en sterk opplevelse, ikke minst fordi min far Ole Petter Lossius (død 2007) satt sammen med Johan Solberg i Stutthof. Også han arrestert for kurervirksomhet bare 19 år gammel.
Som pårørende har det vært vanskelig å forstå og ta inn over seg hvilke spor oppholdet i Stutthof satte, hvor krevende det må ha vært å leve videre med sine opplevelser, og hva Solberg og hans likemenn og -kvinner ofret for vår frihet.
Stutthof var en av mange tyske dødsleirer. Dessverre finnes det lignende eksempler, også i vår del av verden, helt opp til i dag.
Selv om sannhetsvitnene nå ikke lenger er blant oss skal vi aldri glemme, verken hva de ofret for vår frihet, eller hvor skjør den er. Vi må kontinuerlig kjempe mot de krefter rundt oss som setter menneskeverdet til side av politiske eller ideologiske grunner:
Sønn, forsvar den friheten din far vant». (sitat fra steinen ved Memorial of Caen)