Nyheter
90 000 saker i landssvikerarkivet skal digitaliseres
Hele landssvikarkivet skal digitaliseres. Dette er den største og mest omfattende digitaliseringen av krigskilder Arkivverket noensinne har gjort, sier riksarkivar Inga Bolstad.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
«Siden arkivet ble åpnet for allment innsyn i 2015, er interessen fremdeles svært stor, og ser ikke ut til å avta. Arkivverket har 6000 utlån av landssviksaker på lesesalen årlig. Ca. 40 prosent av all brukerbetjening i Oslo omhandler landssvikarkivet», skriver Arkivverket i en pressemelding.
De opplyser at 90 prosent av alle forespørslene kommer fra vanlige folk som vil vite noe om slekten sin.
– Stadig flere vil vite hva en bestefar eller onkel – som i en del tilfeller nylig har gått bort – var borti under krigen, skriver Arkivverket.
Les også: Forsvarssjefen inviterte gjester som har opplevd traumatiske hendelser i Forsvaret til middag
Rekorddigitalisering av krigskilder
Den store etterspørselen er en av flere årsaker til at Arkivverket nå er i gang med å digitalisere hele arkivet.
– Landssvikarkivet har en særegen interesse for landets historie. Det belyser krigen, okkupasjonstiden og enkeltskjebner. Nå blir dette unike kildematerialet enklere tilgjengelig for både forskere og den vanlige borger. Det gir muligheter for mer forskning, og en dypere forståelse for landssvikoppgjøret nasjonalt. Dette er den største og mest omfattende digitaliseringen av krigskilder Arkivverket noensinne har gjort, sier riksarkivar Inga Bolstad i pressemeldingen.
Må søke om tilgang
Arkivverket forklarer at mange av landssviksaker er i svært dårlig stand på grunn av dårlig papirkvalitet, og fordi de i mange tiår ble oppbevart svært kummerlig, blant annet på loftet på Victoria terrasse i Oslo.
– I tillegg til at folk nå slipper å reise til Oslo for å se arkivet, bidrar digitaliseringen til mindre slitasje på dokumentene og trygg oppbevaring for all fremtid, legger Bolstad til.
Av hensyn til personvernet vil svært få saker bli liggende åpent ute på Digitalarkivet, og man må søke for å få tilgang. Flere av sakene som i dag ligger åpent er blant annet sakene mot Quisling, Rinnan og Riisnæs, skriver Arkivverket.
Les også: Person pågrepet for å ha satt Sveriges sikkerhet i fare
