På Andøya er framtiden like usikker som været

– Vi har gjort mye for å ta vare på trivsel. Men styggen på ryggen er her, sier kaptein Jo Skei.

Publisert Sist oppdatert

Alarmen skriker. Seks brannmenn løper inn i to store brannbiler, og bilene suser mot rullebanen, på vei mot et øvingsfelt på den andre siden.

– Pass på. Det kan være glatt!

Sier den ene bilen til den andre idet den krysser den svarte rullebanen og kjører inn på en hvitdekt sidevei.

«P3 har styrta.» «Full evakuering», er øvelsesmeldinga. To personer skal være savnet. I det «ødelagte» patruljeflyet er det full fyr.

Bilene stiller seg med vinden i ryggen. De må slukke i riktig retning, hvis ikke får de røyken rett imot.

– Vann og skum!

Kaptein Jo Skei følger med.

– Jeg liker at de kjører full pakke. At de peiser på!

Akkurat nå skinner sola. Men det snur fort på øya helt nordvest i Nordland. Du kan vende ryggen til, og før du rekker å snu, har du 20 sekundmeter og snø i fleisen. I mai.

– Her er været bipolart, sier ei på basen.

På besøk hos

Dette er en ny spalte i papir-F og på forsvaretsforum.no. Vi tar pulsen på en militær avdeling. Denne gangen: Andøya flystasjon.

Her bygde Forsvaret på 50-tallet for å huse nye maritime patruljefly. Nato trengte Andøya. Det gjorde også USA. Det var kald krig og ikke bare Luftforsvaret som holdt til på Andøya. Hæren var i Skarsteinsdalen. Nato-fly kom på besøk. Men Hæren forsvant, og Nato-besøkene var her ikke like hyppig lenger. I 2016 kom vedtaket: Andøya legges ned. De nye maritime overvåkingsflyene skal fly fra Evenes – noen timer lenger sør. Og sommeren 2023 er det slutt. I alle fall hvis alt går etter planen. Da opererer P3-Orion for siste gang fra Andøya.

Geir Bringsli var ett år da staten tok huset han bodde i. Flystasjonen på Andøya skulle utvides. Nå mister han arbeidsplassen.

Nysnø og svart bane

I morges lå det fem centimeter nysnø på flystasjonen.

Kaptein Jo Skei kom til Andøya i 2018. Han er den første sjefen for Brann-, rednings- og plasstjenesten som ikke var brannmann før han kom.
Kaptein Jo Skei kom til Andøya i 2018. Han er den første sjefen for Brann-, rednings- og plasstjenesten som ikke var brannmann før han kom.

– Nattskiftet har vært ute og måka i hele natt, sier Jo Skei.

Han er sjef for Brann-, redning- og plasstjenesten på flystasjonen.

For selv om det har dryssa ned over lokalsamfunnet, har rullebanen stort sett vært bar. Frykten er at snøen skal legge seg, at den skal bli til is. Rullebanen skal være svart. Og derfor måker, børster og skuffer de døgnet rundt.

Skei viser frem brannbygget, det eldste på stasjonen.

Andøya flystasjon

Andøya flystasjon
  • I 1951 la Nato frem ønsket om en militær flystasjon på Andøya. Året etter startet byggingen. I 1957 ble flystasjonen åpnet.
  • I dag opererer fem P3 Orion patruljefly herfra.
  • 133 Luftving består av fire avdelinger: 333 skvadron, Vedlikehold, Base og Stab.
  • Flystasjonen har tre hovedoppdrag: Drifte Andøya Flystasjon for militær og sivil bruk, levere MPA-kapasitet (gjennom operative tokt, trening og utdanning og ha driftsansvar for Jan Mayen flyplass.
  • Flystasjonen består av 210 årsverk. I tillegg kommer cirka 60 vernepliktige. Totalt er det cirka 400 personer innenfor gjerdet på flystasjonen.
  • Brann-, rednings- og plasstjenesten består av omtrent 50 personer.

– Vi er det eneste bygget uten kodelås, flirer han.

– Vi har ansvaret for å måke resten av basen også, men det viktigste er sort bane. Det er oppdraget vårt. At fly skal kunne lette og lande. I tillegg til brannberedskapen, selvfølgelig.

– Enkelte dager rekker vi ikke å gjøre annet enn å måke snø.

– Men vi prøver å ha én øvelse på hvert skift. Det trenger vi. Vi er helt nødt til å øve.

– Og man kan godt være kreativ. Har du et lite innslag av noe brannrelatert hver dag, er du på god vei.

Ga ikke opp

Fem ganger søkte Skei fra Surnadal i Møre og Romsdal plass på Luftkrigsskolen. Fire ganger var han på intervju. Men karaktersnittet var for dårlig, da Skei var ung skulle han bli Molde-keeper og brydde seg lite om skole. Skei ga ikke opp. Han tok opp fag, søkte igjen og til slutt kom han inn.

Han går gjennom dagens oppdragsliste. Frakte utstyr for Andøya Space Centre. Det skjer ikke så veldig ofte, men flystasjonen har utstyret som trengs for å frakte store ting. Fem soldater skal dimitteres. Han må ha sluttsamtaler. Og han skal være med på et drøftingsmøte. Skei forteller at de er på beredskap døgnet rundt, og at de også bistår sivilt.

– Hvis det brenner på utsiden av gjerdet, kan vi være der i løpet av et par minutter. Vi har utstyret og folkene. Det er klart vi stiller opp hvis det brenner.

Styggen på ryggen

– Flystasjonen skal være operativ frem til sommeren 2023, sier Skei.

Uten brann-, rednings- og plasstjenesten kan ikke de maritime patrulje-flyene lette og lande eller teknikerne gjøre jobben sin, forklarer han. Men Skei er også leder for en av de avdelingene på Andøya som blir mest berørt når stasjonen legges ned.

For nye fly skal operere – fra et annet sted, og flere får seg jobb på andre baser. Men det gjelder ikke alle de drøyt 50 i brann-, rednings- og plasstjenesten. Flere er sivile. Mange er bosatt på Andøya. Og på Evenes, som blir nærmeste flybase, skal det ikke lenger være militær brann-, rednings- og plasstjeneste. Den skal i utgangspunktet bli sivil. Det betyr at nærmeste militære brann-, rednings- og plasstjeneste er på Bardufoss. Eller Ørland.

Store deler av vedlikeholdet utføres på Andøya. Tyngre vedlikehold gjøres i Canada.
Store deler av vedlikeholdet utføres på Andøya. Tyngre vedlikehold gjøres i Canada.
På flystripa er det montert høyttaler som spiller rovfugllyd. Det skremmer flere vekk.
På flystripa er det montert høyttaler som spiller rovfugllyd. Det skremmer flere vekk.
Orion-flyene skal operere fra Andøya frem til 2023.
Orion-flyene skal operere fra Andøya frem til 2023.

– Vi har gjort mye for å ta vare på trivsel, sier han.

– Men styggen på ryggen er her.

– Noen tar det tyngre enn andre. Det går jo spesielt utover dem som har bosatt seg på Andøya, eller kommer herfra. Hadde bare folk visst hva de skal gå til etter 2023, hadde det vært lettere å forholde seg til, sier Skei.

Han sier at han har ansatt mange de siste årene. At det viser at det også er mange som har sluttet. Og at det fortsatt går greit å rekruttere folk til Andøya så lenge de kan jobbe her i to år. Da får de godkjent praksis samtidig som de binder seg til å være her frem til flystasjonen legges ned. Men fra sommeren av kan han ikke bruk det argumentet lenger.

– Det er kjipt å se folk man jobber tett på, bli utrygge.

For at fly skal lande på Andøya må flystasjonen sørge for svart rullebane. Det er krevende når været skifter ofte.
For at fly skal lande på Andøya må flystasjonen sørge for svart rullebane. Det er krevende når været skifter ofte.

Vind og ville dyr

Veien rundt basen, på innsiden av gjerdet, er 11,6 kilometer lang. Det hender at det løpes her.

– Hvis ikke du blåser vekk, da, sier Jo Skei.

– Da jeg flyttet hit i 2018, var jeg fast bestemt på å klare meg uten bil. Jeg hadde jo elsykkel. Det tok ikke lang tid før jeg kjøpte bil.

Langs stranda ved basen kan du finne otere og sel. En ansatt sier at han så hval i morges. Og over oss svever ørn. I tillegg er det masse fugl. På rullebanen henger høyttalere som spiller lyder av rovfugl, for å holde måker og andre mindre fugler unna. Og før fly lander, inspiserer brann-, rednings- og plasstjenesten rullebanen. Enkelte ganger må de skyte i lufta for å skremme.

Røykdykkere går inn over vingen.
Røykdykkere går inn over vingen.

To savnet

På øvingsfeltet ved flystripa er brannene i motorene slukket. To personer var savnet. Hvor er de? Røykdykkere klatrer inn over vingen – gjennom nødutgangen. Inni flyet er det tent på paller og halm. Det gir en hvit røyk som er vanskelig å se gjennom. Men det er ingen personer der.

– Personene hoppet ut at flyet. Er plukket opp av Kystvakten, blir det sagt på sambandet.

Soldatene og brannmennene slukker, tømmer vann og skum og rydder.

Kort tid etter er sola borte. Et grått teppe har lagt seg over Andsfjorden, og det blåser både i vest, fra Norskehavet – og i øst, mot fastlandet.

Flate Andenes har rett og slett gjennomtrekk og ikke bare på personellsida.

Forsvaret har to årganger med patruljefly. De nyeste ble innfaset i 1989.
Forsvaret har to årganger med patruljefly. De nyeste ble innfaset i 1989.
Powered by Labrador CMS