– Jeg er glad bestefar slipper å oppleve det som skjer nå, sier Geir Bringsli.

– Jeg tør ikke tenke på hva han ville lirt av seg.

Bringsli var ett år gammel da staten tok bygda han bodde i – Haugnes, rett sør for flystasjonen. Det var på slutten av 60-tallet, et drøyt tiår etter at Forsvaret kom til Andøya. Nå skulle Forsvaret lage shelter til Nato-jagerfly på øvelse eller besøk. Derfor ble bygda jevnet med jorda. Nærmere 300 ble flyttet. Bygda som forsvant, har NRK kalt den.

Muren står

Bringsli kjører til shelterne som ble reist der hvor gården til foreldrene og besteforeldrene sto.

– Far jobbet på basen, bestefar drev gård og var fisker. De hadde sauer og kyr. Og høner, forteller han.

Andøya flystasjon

• I 1951 la Nato frem ønsket om en militær flystasjon på Andøya. Året etter startet byggingen. I 1957 ble flystasjonen åpnet.
• I dag opererer fem P3 Orion patruljefly herfra.
• 133 Luftving består av fire avdelinger: 333 skvadron, Vedlikehold, Base og Stab.
• Flystasjonen har tre hovedoppdrag: Drifte Andøya Flystasjon for militær og sivil bruk, levere MPA-kapasitet (gjennom operative tokt, trening og utdanning og ha driftsansvar for Jan Mayen flyplass.
• Flystasjonen består av 210 årsverk. I tillegg kommer cirka 60 vernepliktige. Totalt er det cirka 400 personer innenfor gjerdet på flystasjonen.
• Brann-, rednings- og plasstjenesten består av omtrent 50 personer.

Litt lenger bort lå skolen, der gikk søsknene. Muren står igjen. Det er det eneste som er igjen fra Haugnes.

Utflyttingen fra Haugnes skjedde i en periode på nesten 20 år. De første måtte flytte i 1955, de siste dro i 1974.

Nesten femti år etter at bygda ble fraflyttet, drar også Forsvaret. Vedtaket kom i 2016. De nye maritime overvåkingsflyene skal fly fra Evenes noen timer lenger sør. Og sommeren 2023 er det slutt, i alle fall hvis alt går etter planen. Da opererer P3-Orion for siste gang fra Andøya.

– Far var lojal mot Forsvaret, sier Geir Bergsli.

– Det var verre for besteforeldrene mine. Det stakk dypt å flytte fra Haugnes.

– Det føles jo som om de og vi ble ofret for ingenting.

Les også: – Vi har gjort mye for å ta vare på trivsel, sier kaptein Jo Skei på Andøya flystasjon. – Men styggen på ryggen er her fortsatt.

– Folk er skuffet

Geir Bringsli har jobbet på basen siden 1988. Først som mekaniker, men fra 1996 har han vært i brann-, rednings- og plasstjenesten. I dag er han driftskoordinator.

– Vi har gitt masse til Forsvaret. Så kommer det vedtaket, sier han.

– Folk er skuffet.

– Hadde det bare vært hold i argumentasjonen. Jeg mener at det ikke er det. Jeg skjønner ikke hvorfor de maritime overvåkingsflyene må fly fra Evenes. Nye argumenter blir skrellet fra hverandre, men vi opplever at ingen bryr seg.

– Da de la ned leiren, sa de at sivilt næringsliv skulle inn. Nå har det gått fem år, og det har ikke skjedd noen ting. Jeg skjønner godt at mange er forbannet.

Bildet fra Haugnes i toppen av artikkelen er fra 1937 og er hentet fra Vesteraalen Info.