– Det hjelper ikke å rope etter forsvarsministeren

At en interesseorganisasjon som Bevar Andøya Flystasjon får sine overbevisninger ettergått i offentligheten synes jeg de bør tåle. I stedet senkes takhøyden for debatt giftig lavt.

For det første er det ikke urimelig å lytte til piloter når flyoperative forhold diskuteres.

Det er ingen som vet bedre hvordan vinden beveger flyet til piloten under landing og innflyging. Derfor hjelper det ikke Bevar Andøya Flystasjon å rope på forsvarsministeren eller forsvarssjefen når de selv står nakne i vinden. Når effekten av vind og vær på flyoperative forhold og viktige Nato-oppdrag skal vurderes, har piloter en god erfaringsbase samt kunnskap om aerodynamikk, lover og andre reguleringer på området. Dette utgjør relevant kompetanse som kan avkle feilaktige påstander.

Tillegges meninger

Flyoperative forhold vurderes ulikt av sivile og militære. Det er jo selvsagt, de har ulike funksjoner og behov. At de er uenige er jo i så måte bra. Da kan vi anta at ulike behov belyses før en helhetlig beslutning tas. Hangarer og idrettshaller har til felles at de har tak. At jeg tillegges hensikten å svekke Andøya flyoperativt, skaper ikke god takhøyde for debatt.

Kan egentlig en flyplass svekkes flyoperativt ved å snakke om været? Blir den styrket om vi lar være?

Å stille motparten mange spørsmål om vidt ulike tema i stedet for å prøve og forstå svarene er et retorisk knep. La oss se litt videre på forholdet rundt MPA miljøet.

Les også:

– Tullball fra Senterpartiet og Bevar Andøya flystasjon

Etter nedleggingsvedtaket var forsvarssjefen på besøk på Andøya. Begrunnelsen han ga for nedleggelsen var for meg ikke vanskelig å forstå; «Jeg har ikke råd til så mange baser». Bevar Andøya Flystasjon tilslører på sofistisk vis dette enkle svaret når de peker på mottakskapasiteten for jagerfly, tynne vedtaksgrunnlag eller oppdraget for Nato og Norge.

På denne måten sås det tvil om begrunnelsen for vedtaket. Det er med på å forverre forutsigbarheten for personell i MPA-miljøet.

Trenger avklaring

Bolig, fremtidsplaner, jobb for partner og skole. Alt dette er oppe i luften til en avklaring om basevalg anses å være endelig. Forsvarspersonell underlagt beordringsplikt burde heller applaudere det politiske forliket fra 2016. Langsiktige beslutninger rundt basevalg som fjerner tvil gjør det enklere for forsvarsansatte flest å planlegge sine egne liv.

De fleste som uttaler seg i avisene om Andøya Flystasjon er over 40 år og med tilknytning til lokalmiljøet. Dette farger budskapet beslutningstakere mottar og det offentlige ordskiftet. Yngre og pendlende personell på Andøya er i mindretall. Enkelte har allerede investert i bolig i nærheten av Evenes. De fleste pendlere vil få opp til 3 timer kortere reisevei til Evenes enn til Andøya.

Kan splitte

Jeg mener dette er interessante nyanser i debatten. Da er det synd at ensidig kommunikasjon dominerer.

Det kan splitte samholdet i avdelingene og ødelegge for de som gleder seg til å få være med på noe nytt på Evenes.

Det nevnes sjelden at mange flyoperative finner det retoriske «sauteret (spillet, red. anm).» over hvor dårlig Evenes er som flybase som demotiverende. Dette er også noe av årsaken bak at MPA-miljøet sliter med å beholde på personellet sitt.

Muligheter

At ikke samfunnet på Andøya skal lide urettferdig av å flytte en flystasjon er jeg enig i. Hvorfor må Evenes sin uegnethet brukes for å underbygge den påstanden? Alt trenger ikke være et makt- eller nullsumspill. Industrisatsing på Andøya Space Senter, rakettskytefeltet eller innenfor lakseoppdrett kan være bedre måter å sikre et levende samfunn på i fremtiden.

I lys av Bevar Andøya Flystasjon sin utømmelige kilde til risikoidentifisering foreslo jeg sist å legge ned min egen stilling som flytryggingsrådgiver. Dette blir dessverre ikke nok for de, siden jeg ikke kan gi noen ønskelige svar enten jeg selv vil eller kan.

Jeg sier derfor takk som byr og svelger unna en solid dose hemlokk i stedet.