Mistenker sabotasje på stor sikkerhetstest: –Bekymra for at det kan skje igjen

Denne uka møtes aktører fra hele verden på Andøya i Vesterålen for å delta på en omfattende jammetest. Under testen erfarer organisasjoner og selskaper, deriblant Forsvaret, hvordan deres egne tids- og navigasjonssystemer reagerer på såkalt jamming. 

Jamming er en del av elektromagnetisk krigføring (EK) for å hindre eller nekte en motstanders bruk av det elektromagnetiske spekteret. 

Et eksempel på jamming er når noen sender ut støy eller falske signaler med intensjon om å forstyrre systemer som baserer seg på globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS), slik som GPS-mottakere gjør. 

– Målet med jammetesten er å finne svakheter i egne systemer og slik jobbe målrettet med å forbedre dem, sier Anders Rødningsby, sjefsforsker i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

I fredstid må man i Norge søke tillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) for å sende ut forstyrrende signaler. FFI har jammet GNSS-signalene helt fra tidlig 2000-tallet, og er derfor med på å arrangere testen på Andøya, og står for selve jammingen.  

– Det vi driver med under testen er veldig relevant for Forsvaret, og er noe man helt sikkert vil møte i en skarp situasjon. At signaler blir jammet eller forstyrret har vi sett mye av i tidligere konflikter og pågående konflikt i Ukraina, sier Rødningsby.

For FFI er det viktig å få bedre oversikt over hvordan ulike GNSS-systemer fungerer og å holde seg oppdaterte på angrepsmetoder som brukes. Flere fra det operative forsvaret er med for å teste egne systemer.

– De velger å være lite synlige fordi dette er en åpen test. Det er det nok flere som er litt bekymrede for, sier Rødningsby. 

Oppdaget ødelagt kabel

Like før helgen begynte FFI oppriggingen av et meaconing-oppsett på et fjell i nærheten av Bleik.

Dette er et system som tar imot signaler et sted og sender ut de samme et annet sted – slik at brukere av GNSS-systemer vil oppleve at egen posisjon flytter seg. 

Slike oppsett består av en mottaker, signalgenerator, forsterker, antenner og nødvendige kabler og strømtilførsel. Derfor er det lagt opp fiberkabler mellom antennene som er utplassert på fjellet. 

Da forskerne kom tilbake til jammeren søndag morgen fikk de seg en uhyggelig overraskelse:

– Kabelen var ødelagt. Mye tyder på at dette ikke er et uhell, men en bevisst handling, sier FFI-forsker Rødningsby. 

Bekymra for gjentakelse

For jammeren er konsekvensen av en ødelagt fiberkabel at signalet ikke kommer frem og dermed ikke fungerer. Den ødelagte kabelen har ført til problemer under testingen av utstyret i forkant av den offisielle jammetesten.

Oppdagelsen startet ved at systemet ikke fungerte. Derfor undersøkte sjefsforskeren kabelen og fant til slutt bruddet.

Rødningsby utdyper at det så ut til at kabelen var skåret over. Han påpeker samtidig at det ikke kan utelukkes at kabelen ble kuttet som følge av et uhell, selv om han vurderer dette som usannsynlig.

– Man skal ha tråkket ganske hardt for å få til noe slikt, fordi dette er robuste kabler. Vi vet ikke hvilke aktører som kan ha gjort dette. Vi kan ikke utelukke at det er noen som bare vil tulle. Mer alvorlig er det om det er aktører som har gjort dette for å hindre testene vi driver med, sier Rødningsby. 

– Vi blir bekymra for at det kan skje igjen. Da har vi en utfordring, sier Rødningsby. 

Hendelsen har ført til at FFI har flyttet den nye kabelen til et sted som er mindre tilgjengelig. Det er ikke planer om å sette ut vakter eller skjerpe overvåkningen, forteller sjefsforskeren.

Vil skremme og signalisere evne 

– Dette høres ikke ut som en tilfeldig handling, det virker veldig usannsynlig. Det høres ut som sabotasje.

Det sier Njord Wegge. Han er professor i statsvitenskap på Forsvarets høgskole Krigsskolen og professor II ved UiT.

Wegge sier ødeleggelser på relativt utilgjengelige kabler på land trolig er en villet handling.

– Da må man ha folk til å gjøre det og det medfører en risiko, sier han. 

Professoren mener hendelsen speiler en tendens med mer aktiv sabotasje på allierte lands jord. Utenlandske aktører har over tid operert i en gråsone hvor det har vært usikkert hvorvidt en ødeleggelse skyldes en villet handling eller et uhell. 

Han viser blant til hendelser hvor kommunikasjonskabler til Svalbard har blitt kuttet. 

På grunn av den spente situasjonen mellom Russland og Vesten er det nærliggende å tenke at Russland kan ha interesse av en slik hendelse, sier Wegge, selv om han tar forbehold om usikkerheten i denne saken.

– Det er vanskelig å være skråsikker, og man kan aldri utelukke hærverk, men dette faller inn et mønster der man ser at statlige aktører er villige til å stadig ta mer risiko, sier Wegge.

– Dersom det er sabotasje, hvorfor velger man å ramme et slikt arrangement? 

– Jeg vil tenke at den konkrete militære verdien av hendelsen er liten, det er ikke det som er poenget her. Det er mer å signalisere og å skremme, å vise en evne til å utfordre og ramme   infrastruktur i Vesten. Dette er et signal om det, sier Wegge.

Både Forsvaret og PST har advart om økt interesse fra spioner på Andøya. 

Dette skjedde tidligere i år da det ble klart at regjeringen vil gjennomføre en storstilt satsing på Andøya flystasjon, og dermed omgjøre vedtaket om nedleggelse av forsvarets virksomhet på øya. Området blir en nasjonal hovedbase for langtrekkende droner og permanent base for mottak av allierte styrker. 

PST har registrert at satsingen har økt interessen for utenlandsk etterretning, særlig fra russisk hold. 

Les også:

– Norge er et prioritert land for Russlands etterretningsvirksomhet

Advarer om spionasje på Andøya

Politiet etterforsker mulig datainnbrudd på Andøya