Luftforsvarets brannbiler må tømmes for vann for å kjøre på offentlig vei

«Ikke kan vi kjøre i terreng og ikke kan vi kjøre fort på asfalt.»

«Vi kjører ikke nok til at vi blir gode til å kjøre brannbil.»

Dette har vognførere på brann,- redning- og plasstjenester (BRP) på Rygge og Bardufoss sagt til en undersøkelsesgruppe. 

Gruppen begynte i fjor å undersøke uhell med brannbiler i Luftforsvaret, på oppdrag fra Flytryggingsinspektøren (FTINSP). 

Målet med rapporten var å forbedre sikkerheten ved å identifisere feil og mangler.

Brannbilene som Luftforsvaret har skaffet seg har utfordringer med kjøreegenskaper på asfalt, heter det i rapporten. 

Ifølge rapporten er brannbilene også for tunge til å kjøre i terreng.

Ikke terreng, ikke asfalt

Luftforsvaret skaffet seg brannbiler som i anskaffelsesprosessen er definert som «terrengegenskaper».

Det var et krav under anskaffelsen at brannbilene skulle kunne operere både på flyplassområdene og i områdene utenfor, på og utenfor vei og faste flater.

Undersøkelsesgruppen mener denne setningen viser at det ikke ble prioritert mellom oppgavene brannbilen skal utføre, da hovedoppgaven er kjøring på preparerte flater.

Generalinspektøren for Luftforsvaret og sjef for Luftforsvaret har vedtatt at BRP-tjenesten skal følge anbefalinger fra Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO)  som krav.

Likevel kan ikke Luftforsvarets brannbiler nå kjøres i terreng, verken på øvelse eller utrykning, står det i rapporten.

Undersøkelsesgruppen mener brannbilene har for høyt tyngdepunkt og for høy vekt. Det gjør at risikoen for velt er for stor, samtidig som de er så tunge at de vil synke gjennom de fleste upreparerte underlag.

«Hvis terrengkravet skal tolkes så strengt som det er gjort, må man skaffe en vogn som faktisk kan brukes på denne måten», står det i rapporten.

Ifølge ICAO kan brannbiler på flyplasser ha ekstra utstyr så lenge det ikke går ut over hovedoppgaven.

Opp-ned og på siden

Fire uhell med brannbiler i Luftforsvaret ble sett nærmere på av undersøkelsesgruppen.

Det ene skjedde i Bodø i 2013, da en brannbil skled av veien i en sving på glatt føre. Da hjulene traff fast underlag ble brannbilen kastet på taket.

Uhell nummer to og tre fant sted i Bardufoss i 2014 og 2015. I det første uhellet fikk brannbilen skrens i en sving og veltet etter å ha truffet en snøskavl, mens brannbilen involvert i det andre uhellet begynte å krenge ukontrollert på grunn av høy fart og mange og krapper kurver. Det endte i en velt på siden.

Rapportens siste uhell skjedde på Andøya i 2022. Da kjørte en brannbil for fort i en u-sving og veltet over på siden.

Rapporten sier at fellestrekkene for uhellene er brannbilenes høye tyngdepunkt, for høy fart i sving, kompetanse- og kontinuitetskrav for brannvognførere, usunn sikkerhetskultur, mangelfull risikohåndtering, supervisjon, mangelfull oppfølging av tilrådninger og verifisering av implementerte tiltak.

Vognførere utrykte til undersøkelsesgruppen at de ikke kjører nok til å bli gode til å kjøre brannbil, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til uhellene.

I tillegg er det ifølge rapporten stor variasjon mellom avdelingene, men at det hos alle er for få instruktører.

Nødrett, eller ikke?

Med fulle vann-, pulver- og skumtanker blir Luftforsvarets største brannbiler minimum 30,2 tonn, ifølge rapporten. Likevel er høyeste vekt som tillates på brannbilenes veiklasse 26 tonn.

Luftforsvaret har heller ikke søkt om dispensasjon til å kjøre med den høye vekten som fulle tanker gir.

Dermed må kjøring på offentlig vei gjøres med hjemmel i nødretten, dersom det skulle brenne utenfor flyplassen. Dette gjør at sjåføren selv kan regnes som strafferettslig ansvarlig dersom det skjer en ulykke. 

Ifølge undersøkelsesgruppen er dette misbruk av nødretten, ettersom det planlegges å bruke den.

I tillegg hindrer det sjåførene fra å trene utenfor flyplassgjerdet, står det i rapporten.

Videre står det at det er en generell oppfatning hos vaktledere ved BRP-avdelinger i Luftforsvaret at man kan kjøre utrykning på offentlig vei med hjemmel i nødrett. 

FMA og leverandøren har anbefalt å tømme ut vann for å kjøre lovlig på offentlig vei. Det vil si at fire til seks tonn vann må tømmes ut for å få brannbilen under 26 tonn.

I rapporten står det at sivile tankvognførere og sjåfører i det kommunale brannvesenet, er klare på at å kjøre med halv tank er verre enn å kjøre med full tank. 

Dette fordi brannbilene vil få større ubalanse i svinger med stor hastighet og brå bevegelser.

«Lite behjelpelig»

Undersøkelsesgruppen fant det «til dels svært vanskelig å få svar på enkle spørsmål fra eksterne aktører», blant annet fra Forsvarsmateriell (FMA).

FMA skal på vegne av Forsvarsdepartementet ivareta ansvaret for å fremskaffe, forvalte og avhende materiell for Forsvaret.

«Ved henvendelse til FMA opplevdes saksbehandler som lite behjelpelig, og svært treg med å svare», står det i rapporten.

Espen Syvertsen, sjef for kjøretøyseksjonen i FMA, sier at det er vanskelig å kommentere påstandene som fremkommer i rapporten, da dialogen har gått direkte på saksbehandlere og det ikke finnes noen sporbare referater.

– Når det er sagt så er FMA svært positive til slike undersøkelser og har et sterkt ønske om å bidra med utfyllende og oppklarende informasjon, sier han.

– Kravet er overholdt

Når det gjelder brannbilene, sier Syvertsen at det er et krav til flyplassbrannbiler gjennom ICAO at  «terrengytelsen til kjøretøy designet for denne tjenesten bør være en primær vurdering ved valg av kjøretøy».

Han sier FMA er av den oppfatning at dette er et kjøretøy med terrengegenskaper, men at det kreves mye trening på å kjøre vognen i det terrenget det skal operere i, for å kunne utnytte disse egenskapene. 

– Oppsummert har brannvognen de kravstilte egenskapene for asfalt og terreng, og oppnår samtidig den hastigheten som er påkrevd for å nå minimumskravet til innsatstid i henhold til både sivil og militært regelverk, sier han.

Ifølge Syvertsen er primæroppgaven til brannbilene ivaretatt, ettersom de kan slukke brann i fly på flyplass. I tillegg sier han at et havarert fly kan være på hele flyplassområdet, ikke bare hvor det er asfalt.

Rådet FMA hadde gitt om å tømme tankene for vann er fortsatt gjeldende. 

Syvertsen sier at ett av kravene i anskaffelsen var at man skulle kunne tappe til dette nivået uten at kjøreegenskapene ble påvirket i nevneverdig grad.

– Og slik som vanntanken på disse er konstruert, så er vi av den oppfatning at dette kravet er overholdt. Dette støttes også av uttalelser fra erfaren brannmann som vi har forelagt problemstillingen. Dette er gjeldende så lenge det er brukt tanker produsert med skvalpeskott slik det er i brannvogner levert av Egenes. En nedtrapping vil også medføre at tyngdepunktet blir lavere, sier han.

Egenes brannteknikk var selskapet som vant anbudet om å levere 21 brannbiler til Luftforsvaret.

– Det kan også legges til at når man har tappet tankene etter endt oppdrag for å kjøre tilbake til basen så er det ikke behov for å kjøre i stor hastighet i sving, sier Syvertsen.

Ser på nye brannbiler

Utsagnene «ikke kan vi kjøre i terreng og ikke kan vi kjøre fort på asfalt» og «vi kjører ikke nok til at vi blir gode til å kjøre brannbil» vitner om en positiv åpenhetskultur der sjåførene kan si ifra om feil og mangler. Det sier talsperson for Luftforsvaret Stian Roen.

Roen sier at årsakene som går igjen ved uhellene er gjenkjennbare fra flere internundersøkelser som Luftforsvaret gjennomfører.

– Dette er tatt ut fra Forsvarets verktøy for analyse og klassifisering relatert til menneskelige faktorer. Her vurderes organisatorisk innflytelse, lederskap, forutsetninger og individets handlinger, sier han.

Roen påpeker at utstyret de har i dag er fullt brukbart, men at Forsvaret må se på hvordan de kan øke kompetansen for å trygge operasjonene med det materiellet de har i dag.

Han bekrefter at den ene versjonen av brannbilene er for tung for offentlig vei når den er full av vann og slukkemidler.

– Vi anser samfunnsoppdraget som viktig og bistår hvis vi får anmodning om det, fordi det kan være snakk om å redde liv eller materielle verdier. 

– Når en utrykning eller bistand er over, så tømmes vann ut for å være innenfor vektbegrensningen. Dette har dog ingenting med terrengegenskapene å gjøre, sier talspersonen.

Når det gjelder det undersøkelsesgruppen mener er misbruk av nødretten, sier Roen at rapporten nå foreligger hos Luftforsvarsstaben og at de ser på veien videre.

For å forbedre personell- og kompetanseutfordringen har Luftforsvaret iverksatt en del tiltak de siste årene, som for eksempel å bedre kjørekompetansen, forteller Roen.

– Luftforsvaret har hatt større fokus på fagområdet brann, redning og personell de siste årene, og sett på områder som kan forbedres ytterligere. 

– Det går blant annet på å både øke kompetanse, ha nok personell i avdelingene og å se på anskaffelse av nye brannbiler, sier Luftforsvarets talsperson.

Les også:

Brann i bygning tilknyttet militær skytebane på Setermoen

Tankbil med F-34 tok fyr

Da Festningen restaurant brant, var vaktsoldatene først på stedet