Analyse

GRØNT LYS. Svensk og finsk Nato-medlemskap er litt i det blå, men etter nattens ro tar Helsingfors i mot svært mange av Nordens fremste politikere. Før klatringen opp til inngangsdøren i den finske Riksdagen passeres statuer av flere presidenter, blant annet Pehr Evind Svinhufvud.

Her er ukens arena i slalåm for hele Norden inn i Nato

To gordisk-siamesiske knuter i Helsingfors: Putins Ukraina-krig og det svensk-finske Nato-krøllet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bratte og pussig mange trapper venter nordiske politikere etter nattens søvn i den finske hovedstaden.

Tidligere presidenter er velkomstkomite på sokkel utenfor Finlands maktdemonstrerende nasjonalforsamling. Dagens president Sauli Niinistö er gjestetaler under årets sesjon i Nordisk Råd.

Norges statsminister, utenriksminister og forsvarsminister er bare tre av mange som møter sine nordiske kolleger de neste dagene, både i åpne og lukkede rom.

Sesjonen åpner formelt i Riksdagen i morgen, men blant annet flere stortingsrepresentanter og departementsbyråkrater var på plass i går. «Alle» kommer til en sesjon med hovedfokus på Nordens rolle i kampen for økt sikkerhet etter Russlands angrep på Ukraina. Alle, bortsett fra danskene, for de har valg i morgen.

KOMMER: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Kabalen går ikke opp

Tyrkias kjepper i hjulene for svensk Nato-medlemskap er ikke et eget punkt på dagsorden, men vil ligge sentralt i bevisstheten til de aller fleste under Nordens «storting». Hvis president Recep Tayyip Erdogans krav om utlevering av navngitte kurdere er i ferd med å gå fra hodebry til hodeverk for Sverige — og dermed også for Finland — vil ikke disse landenes ledende politikere stå offentlig fram med det.

For en måned siden vant Erdogan én viktig seier: Han fikk presset svenskene til igjen å åpne for våpensalg til Tyrkia.

I Sverige er imidlertid prinsipper om våpen mye enklere å justere enn å utlevere enkeltmennesker med kurdiske røtter.

Det er ikke kommet frem offentlig noe som tyder på at Sverige og Tyrkia ligger an til å bli enige om antallet kurdere som må utleveres. Sverige er klar på at utlevering er uaktuelt for enhver person som er svensk statsborger.

Tyrkia får heller ingen utlevert fra Sverige hvis svenske myndigheter etter selvstendig vurdering avviser at personen har koblinger til terrorvirksomhet.

Bundet på venterommet

Sverige og Finland får inntil videre ikke godkjentstempelet som Nato- medlem. De ble tatt på sengen av Erdogans krav til Söta Bror på forsommeren, og vet ennå ikke når de kan få sjekket ut fra venterommet.

Alt peker mot at Sverige må blidgjøre Erdogan mye mer først. Prosessen skulle gå ganske raskt, mente Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Det er snart gått et halvt år siden Sverige og Finland overleverte sine søknader til Stoltenberg i Brussel.

Når det er gått så lang tid med uvisshet, kan konturer av noe ydmykende skimtes. Tonen fra Tyrkia forsterker kontrasten til at det startet så lovende for de to søkerlandene.

Halvparten på to uker

Godkjentstemplene begynte å rulle inn fra 5. juli, da Danmark, Island, Canada og Norge sa ja. Dagen etter fulgte Estland og Storbritannia, før Albania og Tyskland vendte formelt tommel opp de to neste dagene. På de fire første dagene fra 5. juli kom ja fra åtte land, altså to land pr dag. Uken etter fulgte seks land etter.

Det betyr at det tok to uker å få godkjennelse fra 14 av 30 land. Ytterligere seks land sa ja i løpet av sommermåneden juli. Da er 20 av 30 på plass. I slutten av juli gnir Tyrkia et hovedkrav inn igjen: Sverige har ennå ikke utlevert noen terrorister. På under en måned var det ja fra de første 23 landene. Når Slovakia sier ja 27. september mangler bare to av de totalt 30 medlemslandene som må være enige. Ungarn og Tyrkia mangler fortsatt.

NØLERNE: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Ungarns statsminister Viktor Orban.

Finland og Sverige holder sammen

Nylig kunne et utspill fra Erdogan oppfattes som forsøk på å splitte de to søkerlandene. Han sa OK til Finland, men ikke Sverige. Den manøveren mislyktes. Det er all grunn til å tro at Finland vil stå solidarisk med Sverige lenge.

De to landene er så tette at en ny finsk president alltid reiser på sitt første offisielle besøk til Sverige. Samme prinsipp gjelder for de to landenes statsministre. Sveriges nye statsminister Ulf Kristersson dro imidlertid først til Nato-sjef Stoltenberg i Brussel.

Hektisk også før helgen

Først en uke senere møtte Kristersson sin finske kollega Sanna Marin i Helsingfors. Det skjedde før helgen. Nesten alle spørsmål på fredagens pressekonferanse handlet om Tyrkia.

—Jeg er svært klar for å reise til Ankara, sa Kristersson.

Det spekuleres i at han møter Erdogan tirsdag 8. november.

Mens den svenske regjeringssjefen var i Helsingfors, besøkte både hans utenriksminister Tobias Billström og forsvarsminister Pål Jonson Tyrkias ambassade i Stockholm. Begge er klare til å reise til landet for «fördjupad dialog».

Nato-sjef Stoltenberg varslet sist uke at han vil reise til Tyrkia «in the near future». Sanna Marin har imidlertid ingen slike planer, og påpekte at det heller ikke var kommet offentlige signaler om Tyrkia-besøk fra president Niinistö.

Powered by Labrador CMS