GRØNT LYS. Svensk og finsk Nato-medlemskap er litt i det blå, men
etter nattens ro tar Helsingfors i mot svært mange av Nordens fremste
politikere. Før klatringen opp til inngangsdøren i den finske
Riksdagen passeres statuer av flere presidenter, blant annet Pehr Evind
Svinhufvud.Foto: Odd Inge Skjævesland
Her er ukens arena i slalåm
for hele Norden inn i Nato
To gordisk-siamesiske knuter i Helsingfors: Putins
Ukraina-krig og det svensk-finske Nato-krøllet.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bratte og pussig mange trapper venter nordiske politikere etter nattens
søvn i den finske hovedstaden.
Annonse
Tidligere presidenter er velkomstkomite på sokkel utenfor Finlands maktdemonstrerende nasjonalforsamling. Dagens president Sauli
Niinistö er gjestetaler under årets sesjon i Nordisk Råd.
Norges statsminister, utenriksminister og forsvarsminister er bare tre
av mange som møter sine nordiske kolleger de neste dagene, både i
åpne og lukkede rom.
Sesjonen åpner formelt i Riksdagen i morgen, men blant annet flere
stortingsrepresentanter og departementsbyråkrater var på plass i går.
«Alle» kommer til en sesjon med hovedfokus på Nordens rolle i
kampen for økt sikkerhet etter Russlands angrep på Ukraina. Alle,
bortsett fra danskene, for de har valg i morgen.
Kabalen går ikke opp
Tyrkias kjepper i hjulene for svensk Nato-medlemskap er ikke et eget
punkt på dagsorden, men vil ligge sentralt i bevisstheten til de aller
fleste under Nordens «storting».
Hvis president Recep Tayyip Erdogans krav om utlevering av
navngitte kurdere er i ferd med å gå fra hodebry til hodeverk for
Sverige — og dermed også for Finland — vil ikke disse landenes
ledende politikere stå offentlig fram med det.
For en måned siden vant Erdogan én viktig seier: Han fikk presset
svenskene til igjen å åpne for våpensalg til Tyrkia.
I Sverige er imidlertid prinsipper om våpen mye enklere å justere
enn å utlevere enkeltmennesker med kurdiske røtter.
Det er ikke kommet frem offentlig noe som tyder på at Sverige og
Tyrkia ligger an til å bli enige om antallet kurdere som må utleveres. Sverige er klar på at utlevering er uaktuelt for enhver person som er
svensk statsborger.
Tyrkia får heller ingen utlevert fra Sverige hvis
svenske myndigheter etter selvstendig vurdering avviser at personen
har koblinger til terrorvirksomhet.
Bundet på venterommet
Sverige og Finland får inntil videre ikke godkjentstempelet som Nato-
medlem. De ble tatt på sengen av Erdogans krav til Söta Bror på
forsommeren, og vet ennå ikke når de kan få sjekket ut fra
venterommet.
Alt peker mot at Sverige må blidgjøre Erdogan mye mer
først.
Prosessen skulle gå ganske raskt, mente Natos generalsekretær Jens
Stoltenberg. Det er snart gått et halvt år siden Sverige og Finland
overleverte sine søknader til Stoltenberg i Brussel.
Når det er gått så lang tid med uvisshet, kan konturer av noe
ydmykende skimtes.
Tonen fra Tyrkia forsterker kontrasten til at det startet så lovende for
de to søkerlandene.
Halvparten på to uker
Godkjentstemplene begynte å rulle inn fra 5. juli, da Danmark, Island,
Canada og Norge sa ja. Dagen etter fulgte Estland og Storbritannia,
før Albania og Tyskland vendte formelt tommel opp de to neste
dagene. På de fire første dagene fra 5. juli kom ja fra åtte land, altså to land pr
dag. Uken etter fulgte seks land etter.
Det betyr at det tok to uker å få
godkjennelse fra 14 av 30 land.
Ytterligere seks land sa ja i løpet av sommermåneden juli. Da er 20 av
30 på plass.
I slutten av juli gnir Tyrkia et hovedkrav inn igjen: Sverige har ennå
ikke utlevert noen terrorister.
På under en måned var det ja fra de første 23 landene. Når Slovakia
sier ja 27. september mangler bare to av de totalt 30 medlemslandene
som må være enige. Ungarn og Tyrkia mangler fortsatt.
Finland og Sverige holder sammen
Nylig kunne et utspill fra Erdogan oppfattes som forsøk på å splitte de
to søkerlandene. Han sa OK til Finland, men ikke Sverige. Den
manøveren mislyktes. Det er all grunn til å tro at Finland vil stå
solidarisk med Sverige lenge.
De to landene er så tette at en ny finsk president alltid reiser på sitt
første offisielle besøk til Sverige. Samme prinsipp gjelder for de to
landenes statsministre. Sveriges nye statsminister Ulf Kristersson dro
imidlertid først til Nato-sjef Stoltenberg i Brussel.
Hektisk også før helgen
Først en uke senere møtte Kristersson sin finske kollega Sanna Marin i
Helsingfors. Det skjedde før helgen. Nesten alle spørsmål på
fredagens pressekonferanse handlet om Tyrkia.
—Jeg er svært klar for å reise til Ankara, sa Kristersson.
Det
spekuleres i at han møter Erdogan tirsdag 8. november.
Mens den svenske regjeringssjefen var i Helsingfors, besøkte både hans utenriksminister Tobias Billström og forsvarsminister Pål Jonson Tyrkias ambassade i Stockholm. Begge er klare til å reise til landet for «fördjupad dialog».
Nato-sjef Stoltenberg varslet sist uke at han vil reise til Tyrkia «in the
near future». Sanna Marin har imidlertid ingen slike planer, og påpekte at det heller
ikke var kommet offentlige signaler om Tyrkia-besøk fra president
Niinistö.