Ammunisjonsproduksjon i sneglefart

Ukraina skriker etter ammunisjon og ammunisjonslagrene tømmes i Europa. Situasjonen er meget alvorlig. Nammo er en av fire store produsenter av ammunisjon i Europa og trenger å utvide produksjonskapasiteten raskt. Det krever kapital. Høyre foreslo i sitt alternative budsjett et kapitaltilskudd på 400 millioner til Nammo. 

Det er ett år siden regjeringen annonserte en bestilling av artilleriammunisjon på 4,2 milliarder kroner. 

Problemet er at dette utløser kun 75 millioner kroner til investeringer i ny produksjonskapasitet. Etter ett år er ikke alle kontrakter ennå inngått. Det er alvorlig. Tempoet må opp.

Europa har behov for at det produseres for 20 millioner granater i året. Med dagens produksjonstakt vil det ta 40 år å produsere dette.

Regjeringen er ikke lydhør for tilskudd av egenkapital i Nammo for å øke produksjonskapasiteten. Det hjelper lite at statens krav til inntjening i Nammo er tilfredsstillende, dersom beredskapsmessige hensyn ikke ivaretas godt nok. 

Tilgang på ammunisjon er avgjørende for militære avdelingers operative evne og utholdenhet. 

Det grunnleggende spørsmål som er betimelig å stille er om forsvarsindustrien er strategisk godt nok forankret i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk. Ivaretakelse av beredskapen er en av statens viktigste oppgaver. Forsvarsindustrien har en nøkkelrolle i så måte. 

Her snakker vi om langsiktige nasjonale interesser som skal ivaretas på en forsvarlig måte. 

Skal våre allierte og Norge settes i stand til å produsere ammunisjonen som trengs, må produksjonskapasiteten til Nammo utvides betraktelig. Da bør staten og regjeringen kjenne sin besøkelsestid, både som eier og langsiktig kunde.

Les også:

Barth Eide: Ser ingen rask løsning