Nyheter
Barth Eide: Ser ingen rask løsning
Til tross for at norsk våpenindustri produserer ammunisjon for harde livet, ser utenriksministeren ingen rask løsning på utfordringen med å produsere mer ammunisjon til Ukraina.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ser ingen rask løsning på utfordringen med å produsere mer ammunisjon til Ukraina.
Onsdag fikk utenriksministeren en rekke spørsmål i Stortinget om hvordan norsk våpenindustri skal forsyne Ukraina med nok artillerigranater.
– Hvordan skal Norge kunne levere ammunisjon til Ukraina, våre allierte og til Forsvaret hvis ikke produksjonskapasiteten økes betydelig, spurte Ine Eriksen Søreide (H), lederen i utenriks- og forsvarskomiteen.
Les også: USA tester kampdroner til F-35
Nammo og resten av norsk våpenindustri produserer ammunisjon for harde livet. Men Ukraina alene bruker anslagsvis 6000 artillerigranater daglig – over 2 millioner i året. Det har verken norsk eller europeisk våpenindustri sjanse til å møte.
Finnes penger, men ikke produksjon
Eides diagnose er at problemet ikke er mangel på penger. Det er nemlig ingen tvil om at det finnes midler til å kjøpe ammunisjonen som produseres. Det produseres bare ikke nok.
– Det som har skjedd så langt, er at nye bestillinger blir lagt bak gamle bestillinger i køen. Det blir ikke flere granater av det, konstaterte Eide.
Les også: Nå starter treningen av ukrainere med norsk F-16
Det kom imidlertid få konkrete svar fra utenriksministeren om når det kommer grep som gjør at Nammo – som er en av få store ammunisjonsprodusenter i Europa – kan produsere flere artillerigranater til ukrainske styrker.
To modeller
Eide viste gjentatte ganger til at det i utgangspunktet finnes to modeller en stat kan bruke for å få en privat produsent til å øke sin kapasitet.
Den ene er å garantere langsiktige bestillinger, slik at produsenten selv føler seg trygg på å investere i økt kapasitet.
Den andre modellen er den Nammo har uttalt at de ønsker: Store statlige bevilgninger som gjør at bedriften selv slipper risikoen ved å ekspandere dersom ordrebøkene går tomme i fremtiden. Nammo har imidlertid kun fått 75 av 850 millioner kroner de har bedt om.
