Nato 75 år - et tilbakeblikk for en sikker fremtid

Enhver soldat er farget av sin bakgrunn, og det gjelder også meg. Min operative tjeneste startet i marinen på midten av 80-tallet, på høyden av den kalde krigen, mens Nato passet på ryggen vår. Jeg ble sendt inn i militæryrket som en brikke i den kalde krigen, og det har påvirket tankegangen min siden den gang. 

Til sjøs seilte jeg med allierte taktiske publikasjoner på pulten og under puten, seilte nær den sovjetiske grensen med full våpenlast og under høy beredskap, og safen full av Natos hemmelige planer for forsvar av det euro-atlantiske området. 

Kontinuerlig tilpasning

Et tilbakeblikk på hva som har gjort det til en langvarig allianse i 75 år starter med Lord Ismay, den britiske generalen som var Winston Churchills Chief MA og Natos første generalsekretær. Han uttalte de berømte ordene «Nato ble opprettet for å holde Sovjetunionen ute, amerikanerne inne og tyskerne nede». 

Du kan si at utsagnet fortsatt har relevans for Russland og USA. Sovjet er i dag erstattet av et gjenoppstått krevende Russland og er fortsatt et viktig premiss for å holde Nato i live mens USA er militært og mer til stede i Europa enn vi har opplevd på mer enn et tiår.

Meninger

Et samlet Nato er sterkere enn Russland

Evnene til kontinuerlig tilpasning (adaptation på engelsk) er grunnlaget for alliansens suksess. Nato har vært en viktig del av svaret på strategiske utfordringer for både større og mindre nasjoner siden 1949. 

Tilpasningen har ikke alltid gått så fort eller fort nok, men må modnes over tid. Kollektivt forsvar har vært alliansens kjerneverdi og vi har delt både risiko og ansvar. 

Kanskje vi har tatt Natos sikkerhetsgaranti for gitt? Skiftende sikkerhetsmiljøer har tvunget alliansen til å utvikle seg og revurdere sine prosedyrer, relevans og effektivitet flere ganger i løpet av disse 75 årene. 

Jeg vil i det følgende dele noen tanker om hva vi meldte oss på og hvordan jeg ser det som binder oss sammen til tross for forskjellene vi opplever i Natos hverdag som er et utvalg av kulturelle, sosiale, politiske og økonomiske faktorer.

Balanse mellom selvhjelp og kollektivt ansvar

Selv om evnen til å tilpasse seg har vært medvirkende til alliansens overlevelse, er det viktigste grunnlaget for alliansen Washington-traktaten. Traktaten er bare 14 artikler lang og er et av de korteste dokumentene i sitt slag. Traktaten oppfordrer alliansen til å «forene sin innsats for kollektivt forsvar og for bevaring av fred og sikkerhet». 

Artikkel 5 beskriver at et væpnet angrep mot én eller flere av de tilsluttede stater skal betraktes som et angrep mot dem alle. 

Forventningen om nasjonenes egenevne og evne til bidrag for fellesskapet legges i artikkel 3 som sier at statene enkeltvis eller i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte skal opprettholde og utvikle evnen til alene eller samlet å motstå væpnede angrep. Og her ligger dagens kilde til bekymring. 

Nyheter

Trumps Nato-uttalelser: – Skjødesløst

Da president Trump under toppmøtet i Brussel i 2018 truet med å trekke USA ut av alliansen var det kjente ord fra USA, men sjelden uttalt med et så tydelig ultimatum. USAs forventning om at klubbens medlemmer må betale kontingenten i form av minst å oppfylle to-prosent forpliktelsen bunner i artikkel 3. 

Senere har han forsterket dette budskapet og med en økende trussel fra Kina og en mulig retur for Trump til det hvite hus må Europa og Norge finne tettere sammen. Vi har noe fornuftig på gang med Tyskland og i Norden. 

Men la oss ikke gå ut i spagaten og tro vi skal delta over alt og sammen med alle. Det er viktig at vi får på plass noen få, men substansielle samarbeid som blir synlige utad.

Alliansens bærebjelker

La meg prøve å svare på spørsmålet «hva forpliktet vi oss til» ved å beskrive noen faktorer som jeg ser på som avgjørende for at alliansen har holdt, og skal fortsette å holde sammen.

Det første er forsvarsplanleggingen (Defence Planning). Et noe rigid, men veldig gjennomsiktig system for SACEURs (Supreme Allied Commander Europe) tilgang til militære kampstyrker. Forsvarsplanleggingen utgjør også en viktig del av nasjonenes rettferdige byrdefordeling og evne til delt respons. 

For å kunne motta og støtte allierte forsterkninger, og for å kunne operere sammen hvor som helst, er nøkkelen standardisering – fysisk og doktrinært. Nasjoner må balansere styrkestrukturer både nasjonalt og i alliansens krav. Forsvarsplanleggingen er og vil forbli avgjørende for Natos troverdige avskrekking og kollektive forsvar.

For det andre har vi trening og øvelser. Øvelser er utformet for å sikre at Nato-styrker er trent, i stand til å operere sammen og klare til å svare på enhver trussel fra alle retninger. I løpet av disse 75 årene har vi sett Nato-styrker trene og øve sammen for å bygge interoperabilitet, tillit til eget utstyr og samtidig vise samhold, solidaritet og tilstedeværelse. Alt er en del av alliansens avskrekking.

Nyheter

– 18 av 31 medlemsland når toprosentmålet

Det tredje er Natos møteplan. Det er nærmere 400 komiteer i Nato om man regner med både den sivile/politiske og den militære siden av huset. Alle komiteene har et mandat, et klart mål og en oppnevnt leder. 

Det er komiteer for kjønn, komiteer for størrelse på ventiler, om standardisering og selvfølgelig har vi Nato-toppmøtene med stats- og regjeringssjefer som møtes omtrent annenhvert år. Gjennom disse møtene tvinges nasjonene til å møtes og finne felles løsninger innenfor et stort spenn fra utfordrende sikkerhetspolitiske til rent tekniske spørsmål.

Sist, men ikke minst; felles finansiering – «Nato Security Investment Program» - NSIP. På 40- og 50-tallet hadde vi Marshal-planen som hjalp nasjoner med å gjenoppbygge sine væpnede styrker. Senere utviklet Nato felles finansiering som et verktøy for å bygge kampkraft med konstruksjon, anlegg og utstyr basert på bruttonasjonalprodukt. 

I dag har vi felles finansiering for infrastruktur og for felles funksjoner som overvåking og tidlig varsling. Vi fra norsk side har tjent på at denne prosedyren styrker forsvaret av Norge med for eksempel flybaser, havner og radarovervåking. 

I dag trenger de nye medlemmene av alliansen denne hjelpen for å styrke forsvarssystemene sine for å bidra til Natos kollektive forsvar. Fra 12 til 32 medlemsnasjoner betyr en endring i ressursfordelingen.

Dette er bare noen få viktige aspekter som har gjort Nato til det det er i dag og viktige premisser for en sterk og troverdig allianse. Spørsmålet er om det er nok for nye 75 år.

Norge må markere seg

Nato er bygget av, med og rundt USA som maktens kjerne. Cirka 70 prosent av Natos styrkestruktur er amerikanske kapasiteter og vi andre fyller ut – knapt nok. 

Norge ligger langt etter i oppfølgingen av våre forpliktelser overfor Nato. Hvis alle hadde kjøpt amerikansk utstyr som f.eks. P8 og F-35 så hadde alle styrkene vært interoperable, men her må det settes inn et støt fremover. Og denne fokuserte innsatsen må gjøres i Europa. 

Nyheter

Dette kan bli Norges nye store maritime drone

Norge står på utsiden av et EU som legger stadig større begrensninger på alle utenforstående, inklusiv Norge når det gjelder EUs sikkerhetsinteresser. Disse begrensningene blir mer og mer tydelige og her påhviler det våre politikere et stort ansvar for å følge opp.

Etter utfordrende involveringer i kriger i Irak, Afghanistan og Libya var det stor støtte for Natos beslutning om å endre fokus mer mot kjerneområdet og kollektivt forsvar. 

Med den trusselen vi ser fra Russland etter invasjonen i Ukraina og med et økende amerikansk press for at Europa skal ta et større ansvar så må vi europeere skjerpe oss. 

For Nato betyr det en mer rettferdig byrdefordeling, for Norge betyr det at vi må sikre oss med et sterkt og tydelig fotavtrykk i Europa med en trygg partner. 

Det samarbeidet vi for tiden bygger med Tyskland er et tydelig skritt i riktig retning. Det samme er det nordiske samarbeidet, men bortsett fra fellestreningen innenfor luftdomenet har utbyttet av dette samarbeidet vært svært beskjedent.

Hva nå?

Nato har stått støtt i 75 år selv om flere stilte spørsmål ved relevansen mot slutten av 90-tallet og inn i 2000. Alliansen har allikevel overlevd eksterne utfordringer og interne splittelser. 

Fremover blir evnen til fortsatt tilpasning satt på prøve for alle tre kjerneoppgavene: avskrekking og forsvar, kriseforebyggelse og samarbeidssikkerhet. Og det med en ny generalsekretær i spissen. 

De 32 medlemmene skal håndtere eksterne trusler i alle domener og vil måtte finne felles løsninger hvor både cybersikkerhet og romdomenet må få mer oppmerksomhet. Internt vil alliansen fortsatt måtte håndtere konsensusutfordringer sammen med Tyrkia og Ungarn.

Norges viktighet og rolle i alliansen har variert over tid, men den politiske fremstillingen om Natos øyne i nord er bare delvis sann. Det er ingen av de store som overlater Arktis til Norge alene, men vi bidrar definitivt inn til et felles bilde. Som mange andre nasjoner gjør i andre deler av alliansen. 

Norge må ta vare på og fremheve våre unike nisjefortrinn, lokasjon og kompetanse om nordområdene. Med rommet som et operativt domene så kan Norges nye romhavn på Andøya bli et nav i alliansen og gi Norge en enda viktigere posisjon i Arktis og i Europa for det neste ti-året. 

Vi må finne en balanse som ivaretar både militær og sivil beredskap, en «dual-use» funksjon. 

Grunnkompetansen og store deler av verdikjeden har vi allerede for å bli en kjernebidragsyter til å opprettholde handlefriheten i verdensrommet.

Kronikk

Nei, Russland er ikke på vei til å vinne