Allierte er mer enn venner

Før andre verdenskrig var Norge nøytralt. Vi forsøkte å balansere og bevare vår nøytralitet i en urolig verden, men resultatet ble dårlig. 9. april 1940 ble Norge angrepet, og to måneder senere var hele landet vårt okkupert. Etter andre verdenskrig hadde Norge erfart at nøytralitet ikke gir sikkerhet i seg selv, og valgte å styrke Forsvaret og inngå allianser i Nato for å verne om våre verdier, vår frihet og vårt demokrati.

Etter mye optimisme i tiårene etter murens fall, opplever vi igjen en usikker og mer uforutsigbar verden rundt oss. Derfor har jeg anbefalt omfattende styrking av Forsvaret. Samtidig vil jeg påpeke at vi er bedre rustet nå enn på lenge. Likevel er en rask og riktig styrking av Forsvaret nødvendig for å skape større trygghet i usikre tider.

Aller viktigst for norsk sikkerhet er vårt medlemskap i Nato. Nato er verdens sterkeste militære allianse. Med finsk og svensk medlemskap blir alliansen enda sterkere. I år er det 75 år siden Nato ble grunnlagt, og det er en revitalisert forsvarsallianse som tar grep for å sikre freden og friheten vi aldri må ta for gitt.

Sterkere enn Russland

Nye planer, nye styrkekrav til medlemslandene og bedret ledelse gjennom en mer tilpasset kommandostruktur bidrar til økt sikkerhet. Alle medlemslandene har økt sine forsvarsbudsjetter de siste årene. Terskelen for å utfordre ett eller flere Nato-land vil være høy, fordi responsen vil komme fra hele Nato. Et angrep på en er et angrep på alle.

Et samlet Nato er sterkere enn Russland. President Putin uttalte nylig at han ikke var interessert i en krig med Nato. Den uttalelsen er lett å forstå, selv om det er svært vanskelig å stole på Putin. En krig der Russland angriper et Nato-land vil slå hardt tilbake på Russland selv.

Under mitt siste forsvarssjefsmøte i Nato forrige uke var også partnernasjoner med. De europeiske partnerne Irland, Sveits og Østerrike sammen med Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea var til stede. Sammen med Sverige, som bare venter på medlemskap, og Ukraina, som vi alle støtter, var til sammen 40 land med betydelige militære kapasiteter representert.

Her hjemme har vi en etterretningstjeneste med høy kvalitet som følger godt med på det som skjer i verden. Vi følger med selv, og vi følger med i tett samarbeid med allierte og venner. Etterretningstjenesten orienterer jevnlig både militær og politisk ledelse om situasjonen i våre nærområder og om forhold som har sikkerhetspolitisk interesse for Norge. Det Etterretningstjenesten forteller oss er at militære trusler får stadig kortere varslingstid. Derfor må også Norge ha et Forsvar som er i stand til å reagere stadig raskere.

Store endringer

Det norske Forsvaret har gått gjennom store endringer over mange år. Vi har omorganisert, vi har investert i nytt materiell og vi har effektivisert Forsvaret. Forsvarsbudsjettene har blitt styrket etter at Russland annekterte Krim og startet krig mot Ukraina i 2014. Det er et faktum at budsjettene har blitt brukt til å modernisere Forsvaret vårt og stanse nedbyggingen. Allikevel viser flere utredninger og råd at Forsvaret må styrkes mer.

Vi trenger bedre luftvern, vi trenger mer ammunisjon bak hvert våpen, og vi er forpliktet til å ta vår del av det som kalles byrdefordelingen i Nato. Byrdefordelingen er viktig i seg selv, fordi NATO aldri er mer enn summen av medlemslandene. Med Norges strategiske beliggenhet, med grenser mot Russland, til lands og til sjøs, er det avgjørende at vi tar vår del.

Allierte er mer enn venner. Det var en av erfaringene vi tok med oss etter fem år med krig og okkupasjon i Norge under andre verdenskrig. Allierte er forpliktet til å støtte hverandre. Derfor ble vi med i Nato som et av de tolv første landene i 1949. Alle Nato-land har satset mer på forsvar de siste årene. Samholdet i Nato er sterkt, og samarbeidet med våre partnere og venner er godt. Støtten til Ukraina viser et samhold som er helt avgjørende for vår felles sikkerhet.

Nato er summen av alle medlemsland, hverken mer eller mindre. Selv om forsvarsbudsjetter er styrket, må denne utviklingen fortsette, raskt. Svakheter og mangler er godt kjent, og det krever prioritering og handling for å lukke dem. Det er vårt alles ansvar – i Forsvaret, i totalforsvaret og sammen med allierte – å skape trygghet i usikre tider.