Meninger
KOSTNAD: Investering i evnen til å forsvare landet har en kostnad, og det er nødvendig at Hæren kontinuerlig forbedrer og utvikler vår utdanning, trening og øving.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Hæren trenger å trene soldater i simulatorer – men ikke som erstatning for bruk av skarpt materiell
Bunnlinjen forblir at hærsoldaten må ha adekvat trening og øving med det skarpe materiellet, med skarp ammunisjon, for å mestre dagens og fremtidens stridsmiljø.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Major Anders Amundsen gir i sin kronikk «Ressursbruk i
Forsvaret – mine forslag til løsninger» et viktig bidrag til debatten om
effektiv utdanning, trening og øving i Hæren. Det er svært viktig for Hæren at
vi utnytter tilgjengelige ressurser på en best mulig måte for å generere
operativ evne.
Utdanning, trening og øving
Formålet med utdanning, trening og øving i Hæren er først og
fremst å styrkeprodusere Hærens avdelinger i tråd med pålagte operative krav. Dette er krav som er utledet fra hvilke oppgaver avdelinger på alle nivå skal
være i stand til å løse i krig. Aktivitetene, særlig større øvelser, arrangeres
alltid i en overordnet ramme, og der vi med utgangspunkt i vårt operative planverk søker å oppnå såvel
strategiske, operasjonelle som taktiske effekter.
På denne måten oppnår Hæren,
sammen med øvrige deler av Forsvaret og våre allierte to ting på en gang; vi utdanner,
trener og øver soldater og avdelinger slik at de kan fungere best mulig i krig,
samtidig som vi bidrar til både avskrekking og beroligelse ovenfor våre
motstandere. I denne konteksten har åpenbart større feltøvelser og
skarpskytinger betydelig effekt gjennom å demonstrere vilje og evne til forsvar
av landet og alliansen.
Utdanning, trening og øving av militære avdelinger med det
skarpe materiellet er ofte kostbart. Nettopp derfor har Hæren gjennom de siste
tiårene innført en stadig større bredde av simulatorer og tekniske hjelpemidler
for å understøtte alt fra utdanning av enkeltsoldater til øving av hele
avdelinger.
Simulatorbasert aktivitet kan på en kosteffektiv måte gi svært godt
utbytte. På én ukes trening i en stridsvognsimulator kan eksempelvis en
avdeling «skyte» stridsvognammunisjon for flere titalls millioner kroner,
samtidig som treningen kan følges svært tett av veiledere. Dette gir mulighet
for å trene i situasjoner som ikke kan trenes skarpt, for eksempel strid i en
by. Nettopp derfor er moderne og tilpasset simulatormateriell en del av den
nylig besluttede stridsvognanskaffelsen til Hæren.
Logikk og metode
Selv om slik trening er
svært verdifull, erstatter den likevel ikke, i dette eksemplets tilfelle, feltøvelser
og skarpskyting med stridsvogn. Dette er fortsatt nødvendig for å gi mannskapet
kjennskap til den fulle fysiske virkningen av å bruke skarpt materiell og
ammunisjon, for å verifisere at personell og materiell virker og tåler belastningene,
og ikke minst for å demonstrere evne.
Det er kombinasjonen av disse to typene aktiviteter
som gir oss norske stridsvognavdelinger i verdensklasse - til en kostnad vi kan
og må bære. Dette er forøvrig en logikk og en metodisk tilnærming som er ganske
lik for eksempel trening og øving for F-35-piloter i Luftforsvaret og
Sjøforsvarets besetninger.
Hæren har behov for å styrke vår evne til å utdanne, trene
og øve soldater og avdelinger i simulatorer i årene som kommer, men ikke som en
erstatning for bruk av det skarpe materiellet. For adekvat utbytte av den
simulatorbaserte aktiviteten må det utvides, moderniseres og investeres
betydelig i materiell, infrastruktur og kompetanse, og flere prosjekter er
allerede igangsatt.
En finstemt balanse er således nødvendig mellom behovene
for kosteffektiv utdanning, trening og øving, fortrolighet og ferdighet med det
skarpe materiellet i virkelig miljø, og fysisk tilstedeværelse, synlighet og
signalering i strategisk viktige områder, som bidrag til nasjonal og kollektivt
avskrekking.
Oppfølging
Amundsen
trekker også opp en viktig tematikk knyttet til målrettet planlegging og
oppfølging av utdanning, trening og øving. Det er åpenbart viktig at vi har
mekanismer og prosesser som bidrar til at vi har en mest mulig objektiv
forståelse av standpunkt, i hele spennet fra enkeltsoldat til høyeste systemnivå.
Dette er krevende for en hær som består av ulike soldatkategorier og avdelinger
med forskjellig sammensetting og progresjon. En absolutt målbar og objektiv
vurdering av den enkelte soldat og avdelings standpunkt jamfør operative krav
er neppe formålstjenlig, og vil være svært ressurskrevende.
Derimot produseres
og revideres utdannings- og treningsprogrammer kontinuerlig for å sikre at
Hærens personell og avdelinger gis den kompetanse de operative kravene
betinger. I rammen av dette vil metodikken Amundsen nevner, treningsplaner
basert på avdelingenes oppgavelister,
bli innført bredt i Hæren.
Dette vil bidra til økt kvalitet i avdelingenes
planlegging, gjennomføring og evaluering. Videre gjennomfører Hærens våpenskole
utdanningskontroller med hensikt både å verifisere avdelingers standpunkt og forbedre
vår metodikk. Disse i all hovedsak objektive kriteriene, fratar likevel ikke
den enkelte sjef sitt ansvar for å vurdere standpunkt og måloppnåelse. Til
syvende og sist er det tross alt sjefenes vurdering av egen avdelings styrker
og svakheter som avgjør hvordan de kan og bør brukes i strid.
Operativ evne i hver krone
Hvor mye ressurser som brukes på forskjellige aktiviteter er
ikke alltid lett å måle, og det finnes ofte flere svar på tilsynelatende samme
spørsmål. Eksempelvis tilsier Hærstabens egne tall at merkostnadene for dagens
Brigade Nord på øvelse i ett døgn er om lag ti millioner norske kroner, når beregningene
avgrenses til kun å omfatte variable lønnstillegg. Når alle merkostnader som eksempelvis
drivstoff og proviant inkluderes blir døgnprisen 15 millioner kroner. Hæren søker uansett kontinuerlig
å optimalisere bruken av tilgjengelige ressurser slik at hver tildelte krone
gir mest mulig effekt og operative evne.
Ut over den generelle balansen mellom forskjellige typer
aktiviteter tilsier den sikkerhetspolitiske situasjonen økt behov for tydelig
demonstrasjon av evne og vilje til å operere i større forband, fortrinnsvis
sammen med våre partnere og allierte. Vi ser særlig nytte av å gjennomføre slik
aktivitet vinterstid. Det er da vi kan øve mest mulig integrert med allierte
styrker som er i Norge, og dermed også da det er best mulighet til å øve i
større forband både for vår eget og alliertes utbytte. Dette bidrar direkte til
nasjonal og kollektiv evne og avskrekking.
«Vi må gjøre det
slik»
Vi kommer ikke utenom at militær aktivitet har kostnader,
både direkte og indirekte. Styrkeproduksjon av soldater og avdelinger i Hæren i
tråd med operative krav er ressurskrevende, og en betydelig del av Hærens
ressurser går til dette. Investering i evnen til å forsvare landet har en
kostnad, og det er nødvendig at Hæren kontinuerlig forbedrer og utvikler vår
utdanning, trening og øving.
Vi opplever at dette blir enda viktigere i årene
som kommer, gjennom innføring av stadig mer avansert og dyrt materiell, skjerpede
miljø- og bærekraftskrav, og en teknologi i utvikling som gir oss stadig nye
muligheter for simualtorbasert aktivitet.
Bunnlinjen forblir likevel at
hærsoldaten må ha adekvat trening og øving med det skarpe materiellet, med
skarp ammunisjon, for å mestre dagens og fremtidens stridsmiljø. Dette må også
skje over tid i større forband. Denne tilnærmingen går ikke av moten, det har
krigen i Ukraina med tydelighet vist oss, og er basert på erkjennelsen av at
«vi må gjøre det slik».