Meninger

KOSTNAD: Investering i evnen til å forsvare landet har en kostnad, og det er nødvendig at Hæren kontinuerlig forbedrer og utvikler vår utdanning, trening og øving.

Hæren trenger å trene soldater i simulatorer – men ikke som erstatning for bruk av skarpt materiell

Bunnlinjen forblir at hærsoldaten må ha adekvat trening og øving med det skarpe materiellet, med skarp ammunisjon, for å mestre dagens og fremtidens stridsmiljø.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Major Anders Amundsen gir i sin kronikk «Ressursbruk i Forsvaret – mine forslag til løsninger» et viktig bidrag til debatten om effektiv utdanning, trening og øving i Hæren. Det er svært viktig for Hæren at vi utnytter tilgjengelige ressurser på en best mulig måte for å generere operativ evne.

Utdanning, trening og øving

Formålet med utdanning, trening og øving i Hæren er først og fremst å styrkeprodusere Hærens avdelinger i tråd med pålagte operative krav. Dette er krav som er utledet fra hvilke oppgaver avdelinger på alle nivå skal være i stand til å løse i krig. Aktivitetene, særlig større øvelser, arrangeres alltid i en overordnet ramme, og der vi med utgangspunkt i vårt operative planverk søker å oppnå såvel strategiske, operasjonelle som taktiske effekter.

På denne måten oppnår Hæren, sammen med øvrige deler av Forsvaret og våre allierte to ting på en gang; vi utdanner, trener og øver soldater og avdelinger slik at de kan fungere best mulig i krig, samtidig som vi bidrar til både avskrekking og beroligelse ovenfor våre motstandere. I denne konteksten har åpenbart større feltøvelser og skarpskytinger betydelig effekt gjennom å demonstrere vilje og evne til forsvar av landet og alliansen.

Utdanning, trening og øving av militære avdelinger med det skarpe materiellet er ofte kostbart. Nettopp derfor har Hæren gjennom de siste tiårene innført en stadig større bredde av simulatorer og tekniske hjelpemidler for å understøtte alt fra utdanning av enkeltsoldater til øving av hele avdelinger.

Simulatorbasert aktivitet kan på en kosteffektiv måte gi svært godt utbytte. På én ukes trening i en stridsvognsimulator kan eksempelvis en avdeling «skyte» stridsvognammunisjon for flere titalls millioner kroner, samtidig som treningen kan følges svært tett av veiledere. Dette gir mulighet for å trene i situasjoner som ikke kan trenes skarpt, for eksempel strid i en by. Nettopp derfor er moderne og tilpasset simulatormateriell en del av den nylig besluttede stridsvognanskaffelsen til Hæren.

Logikk og metode

Selv om slik trening er svært verdifull, erstatter den likevel ikke, i dette eksemplets tilfelle, feltøvelser og skarpskyting med stridsvogn. Dette er fortsatt nødvendig for å gi mannskapet kjennskap til den fulle fysiske virkningen av å bruke skarpt materiell og ammunisjon, for å verifisere at personell og materiell virker og tåler belastningene, og ikke minst for å demonstrere evne.

Det er kombinasjonen av disse to typene aktiviteter som gir oss norske stridsvognavdelinger i verdensklasse - til en kostnad vi kan og må bære. Dette er forøvrig en logikk og en metodisk tilnærming som er ganske lik for eksempel trening og øving for F-35-piloter i Luftforsvaret og Sjøforsvarets besetninger.

Hæren har behov for å styrke vår evne til å utdanne, trene og øve soldater og avdelinger i simulatorer i årene som kommer, men ikke som en erstatning for bruk av det skarpe materiellet. For adekvat utbytte av den simulatorbaserte aktiviteten må det utvides, moderniseres og investeres betydelig i materiell, infrastruktur og kompetanse, og flere prosjekter er allerede igangsatt.

En finstemt balanse er således nødvendig mellom behovene for kosteffektiv utdanning, trening og øving, fortrolighet og ferdighet med det skarpe materiellet i virkelig miljø, og fysisk tilstedeværelse, synlighet og signalering i strategisk viktige områder, som bidrag til nasjonal og kollektivt avskrekking.

Oppfølging

Amundsen trekker også opp en viktig tematikk knyttet til målrettet planlegging og oppfølging av utdanning, trening og øving. Det er åpenbart viktig at vi har mekanismer og prosesser som bidrar til at vi har en mest mulig objektiv forståelse av standpunkt, i hele spennet fra enkeltsoldat til høyeste systemnivå. Dette er krevende for en hær som består av ulike soldatkategorier og avdelinger med forskjellig sammensetting og progresjon. En absolutt målbar og objektiv vurdering av den enkelte soldat og avdelings standpunkt jamfør operative krav er neppe formålstjenlig, og vil være svært ressurskrevende.

Derimot produseres og revideres utdannings- og treningsprogrammer kontinuerlig for å sikre at Hærens personell og avdelinger gis den kompetanse de operative kravene betinger. I rammen av dette vil metodikken Amundsen nevner, treningsplaner basert på avdelingenes oppgavelister, bli innført bredt i Hæren.

Dette vil bidra til økt kvalitet i avdelingenes planlegging, gjennomføring og evaluering. Videre gjennomfører Hærens våpenskole utdanningskontroller med hensikt både å verifisere avdelingers standpunkt og forbedre vår metodikk. Disse i all hovedsak objektive kriteriene, fratar likevel ikke den enkelte sjef sitt ansvar for å vurdere standpunkt og måloppnåelse. Til syvende og sist er det tross alt sjefenes vurdering av egen avdelings styrker og svakheter som avgjør hvordan de kan og bør brukes i strid.

Operativ evne i hver krone

Hvor mye ressurser som brukes på forskjellige aktiviteter er ikke alltid lett å måle, og det finnes ofte flere svar på tilsynelatende samme spørsmål. Eksempelvis tilsier Hærstabens egne tall at merkostnadene for dagens Brigade Nord på øvelse i ett døgn er om lag ti millioner norske kroner, når beregningene avgrenses til kun å omfatte variable lønnstillegg. Når alle merkostnader som eksempelvis drivstoff og proviant inkluderes blir døgnprisen 15 millioner kroner. Hæren søker uansett kontinuerlig å optimalisere bruken av tilgjengelige ressurser slik at hver tildelte krone gir mest mulig effekt og operative evne.

Ut over den generelle balansen mellom forskjellige typer aktiviteter tilsier den sikkerhetspolitiske situasjonen økt behov for tydelig demonstrasjon av evne og vilje til å operere i større forband, fortrinnsvis sammen med våre partnere og allierte. Vi ser særlig nytte av å gjennomføre slik aktivitet vinterstid. Det er da vi kan øve mest mulig integrert med allierte styrker som er i Norge, og dermed også da det er best mulighet til å øve i større forband både for vår eget og alliertes utbytte. Dette bidrar direkte til nasjonal og kollektiv evne og avskrekking.

«Vi må gjøre det slik»

Vi kommer ikke utenom at militær aktivitet har kostnader, både direkte og indirekte. Styrkeproduksjon av soldater og avdelinger i Hæren i tråd med operative krav er ressurskrevende, og en betydelig del av Hærens ressurser går til dette. Investering i evnen til å forsvare landet har en kostnad, og det er nødvendig at Hæren kontinuerlig forbedrer og utvikler vår utdanning, trening og øving.

Vi opplever at dette blir enda viktigere i årene som kommer, gjennom innføring av stadig mer avansert og dyrt materiell, skjerpede miljø- og bærekraftskrav, og en teknologi i utvikling som gir oss stadig nye muligheter for simualtorbasert aktivitet.

Bunnlinjen forblir likevel at hærsoldaten må ha adekvat trening og øving med det skarpe materiellet, med skarp ammunisjon, for å mestre dagens og fremtidens stridsmiljø. Dette må også skje over tid i større forband. Denne tilnærmingen går ikke av moten, det har krigen i Ukraina med tydelighet vist oss, og er basert på erkjennelsen av at «vi må gjøre det slik».

Powered by Labrador CMS