– Så lenge regimet er villig til å knuse noen skaller, sitter det trygt

For andre helg på rad har det vært store demonstrasjoner i Russland. Og myndighetene har slått hardt tilbake. Ifølge OVD , en uavhengig medieorganisasjon som jobber med menneskerettigheter og politisk forfølgelse, skal nærmere 5000 personer ha blitt arrestert i forbindelse med demonstrasjonene.

Russere over hele landet tok til gatene etter at opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj publiserte en dokumentar om det som skal være president Vladimir Putins feriepalass i Sotsji ved Svartehavet.

Les også: Forsvarstopp demper skrekkbildet av Russland

Det har vært demonstrasjoner mot Putin og hans regime tidligere, men som regel er det middelklassen i de store byene som demonstrerer. Forsvarets forum har sendt et knippe spørsmål til flere Russlands-eksperter, for å finne ut hva som skiller vinterens demonstrasjoner fra tidligere markeringer mot regimet.

– Hvorfor kommer disse demonstrasjonene nå? 

– Den direkte anledningen er måten den omfattende Navalnyj saken ble behandlet i Russland men det er også mange strukturelle faktorer som har bidratt til dette. Det er en viss treghet med Putin, som har sittet med makten i 20 år og særlig i de siste årene har ikke klart å levere det befolkningen etterlyser – for eksempel bedre levekår, sier Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspoliktisk institutt (Nupi).

Covid-19 er ifølge forskeren en medvirkende årsak, siden myndighetene har taklet pandemien dårlig.

Iver B. Neumann, direktør for Fridtjof Nansens institutt, mener at forskjellen mellom hva russiske politikere sier om hvordan samfunnet er, og hvordan russere opplever at samfunnet er, er blitt for stor.

– I dagens Russland har folk få måter å protestere på når de ikke gjenkjenner det Russland politikerne beskriver, men nå er det altså så mange som opplever dette at reaksjonene kommer, til tross for at folk vet de kan havne i fengsel, sier han.

Det var Aleksej Navalnyj selv som oppfordret folk til å ta til gatene, forrige helg og denne. I august ble han forgiftet med novitsjok og måtte reise til Tyskland for å få livreddende behandling. Da han kom tilbake til Russland i januar, ble han umiddelbart arrestert for brudd på prøveløslatelsesvilkår.

– For et år siden endret Putin Grunnloven slik at han kan bli sittende til 2036, og regimet er i økende grad undertrykkende mot reelle politiske motstandere. Dette toppet seg med attentatsforsøket mot Aleksej Navalnyj i august. Regimet var ikke spesielt aktive i å skjule hvem som sto bak, og arresterte dessuten Navalnyj på flyplassen da han kom tilbake til Russland, sier Jardar Østbø, førsteamanuensis. ved Institutt for forsvarsstudier.

– Hvordan vil du sammenligne vinterens demonstrasjoner med tidligere folkelig mønstring mot Putin?

– Før var det først og fremst i storbyene forskjellen virkelig var åpenbar, nå gjelder det hele Russland. Opposisjonens innsats for å snakke mer om problemene med Putin enn forskjellene dem imellom har vært viktig, sier Neumann.

Østbø peker på Navalnyjs grasrotarbeid, og sier at det er blitt mer mainstream å være kritisk til regimet i Kreml.

– Navalnyjs organisasjon har blitt mer utviklet og har fått større geografisk spredning, pluss at attentatsforsøket og fengslingen er sterke beveggrunner for å demonstrere for dem som har sympati med Navalnyj eller «bare» er opptatt av politisk frihet, forteller han.

Les også: Russland varsler militært samarbeid med Iran

– Flere deltagere, fra flere forskjellige klasser, ikke bare middelklassen i storbyene, sier Neumann.

– Tidligere protester ble ofte knyttet til valgfusk og andre valgrelaterte forhold, mens disse protestaksjonenene er en direkte reaksjon på måten den ledende opposisjonspolitikeren ble behandlet av regimet som først prøvde å ta livet av ham, og så brukte juridiske dirty tricks for å fjerne ham fra den politiske arenaen, utdyper Godzimirski.

– Hvordan vil du karakterisere myndighetenes reaksjon?

– De gjorde svært mye for å hindre folk i å kommer seg på demonstrasjonene. I Moskva ble gater sperret for fotgjengere, og flere metrostasjoner ble stengt. Sikkerhetsstyrkenes framferd er enda røffere enn tidligere. For det første har ikke myndighetene gitt tillatelse til demonstrasjoner, noe som har gitt sikkerhetsstyrkene større handlingsrom, sier Østbø.

Sikkerhetsstyrkene brukte køller og elektrosjokkvåpen og truet demonstranter med skytevåpen.

– Regimet føler seg truet fordi Navalnyjs avsløringer undergraver dets legitimitet. Men måten regimet reagere kan utløse mer problemer, for det var i Ukraina i 2013 og i Hviterussland i 2020, hvor uhemmet bruk av makt mot demonstranter mobiliserte andre grupper i samfunnet, sier Godzimirski.

Etter at filmen om Putins angivelige landsted ble publisert, gikk den russiske presidenten ut og benektet at feriehuset tilhørte ham eller noen i hans familie. Senere sa Putins ungdomsvenn, oligarken Arkadij Rotenberg, at palasset tilhørte ham.

– Når Putin rykker ut og dementerer, er det noe nytt: Før trakk man bare på skuldrene. Putin og regimet hans opplever seg med andre ord under mer press, mener Neumann.

– Hva er årsaken til at Putin reagerer som han gjør på demonstrasjonene?

– Han føler seg truffet av Navalnyjs kampanje og vil vise at regimet har både viljen og evnen til å demme opp, men hans makt er utfordret og i ferd med å bli delegitimisert, mener Godzimirski.

– Noe må han jo si, når så mange har fått så mye informasjon om hans personlige formue, sier Neumann.

– I hvilken grad er dette en trussel mot Putins styre?

– De som Putin har lyttet mest til de siste årene, er overbevist om at dette er en stor trussel, ikke minst fordi de overvurderer graden av utenlandsk innblanding. Et mislykket attentatsforsøk var noe av det verste som kunne skje, i og med at det er en stor anerkjennelse av at Navalnyj er viktig. Samtidig er han i live, og kan fortsette å mobilisere, sier Østbø.

Men han legger til at slik politisk mobilisering neppe er nok til å felle regimet med det første.

– «Alle vet» at regimet er korrupt, men Navalnyj har etter min mening et for svakt positivt politisk og sosial program, sier Østbø.

Godzimirski tror ikke at demonstrantene er noen trussel på kort sikt, men at det kan ha en slags snøballeffekt som kan skape problemer for Putin ved neste valg.

– Putin som er i ferd med å miste støttet i nye grupper, særlig blant ungdommer som er mindre utsatt for statlig propaganda. De opererer i et annet mediaverden og får informasjon fra kanaler som den russiske staten ikke har kontroll med, sier han.

Les mer: Stoltenberg fordømmer gift-attentatet mot Navalnyj

Men myndighetene har vist at de er villig til å bruke vold for å undertrykke oppsosisjonen.

– Regimet må gjøre mer for å holde seg ved makten, og kan stole på at færre mennesker backer dem, men så lenge regimet er villig til å knuse noen skaller, sitter det trygt, sier Neumann.