– Det første vi gjorde etter angrepet var å se etter hvem som var kritisk skadet. I dette tilfellet fant de at ingen hadde akutte skader. Ingen hadde mistet et ben eller et øye, ingen hadde mistet noen lemmer. I lys av denne kraftige ammunisjonen, var det påfallende, åpnet militærlegen Paul Friedrichs med under en pressekonferanse i Pentagon mandag.
Han var opptatt av at ammunisjonen som ble brukt under rakettangrepet mot basen i Anbar-provinsen var mye kraftigere enn det de pleier å se. Blant annet trakk han fram at en annen base som heter Balad, nord for Bagdad, etter hvert fikk tilnavnet «Mortaritaville» fordi den så ofte var utsatt for angrep.
Ammunisjonen brukt i angrepene der har ikke vært så kraftig som det de så i Ain al-Assad.
– Kraften, eller størrelsen på ammunisjonen, utsetter personellet som er i nærheten for en helt annen eksponering, sa legen.
17 missiler mot Ain al-assad
Totalt avfyrte Iran 22 missiler mot amerikanske baser i Irak 8. januar, ifølge NTB. De 17 ballistiske missilene som slo ned i den amerikanskdrevne militærbasen Ain al-Assad ble observert på avstand av norske soldater.
– Vi så rakettene komme inn. Det var surrealistisk. Meg bekjent så er dette det største konvensjonelle missilangrepet som er gjennomført mot noen vestlig nasjon i moderne historie, sier styrkesjef Einar Aarbogh til Forsvarets forum.
Forsvarets forum snakket med Aarbogh etter medaljeseremonien for norske soldater. Les saken her.
Akkurat denne dagen, på grunn av forvarsler og god dialog med amerikanerne, var soldatene fra Panserbataljonen og Brigade Nord omgruppert til et annet område utenfor den norske delen av leiren, Camp Midgard, hvor de til daglig holder til.
CNN: Varslet kvelden i forveien
Ifølge CNN kom de første meldingene om det forestående angrepet allerede klokken 23 kvelden i forveien. Kringkasteren viser til at personell ved basen har opplyst at de da tok stilling i bunkere og at noen forlot leiren.
Det de omtaler som essensielt personell, for eksempel vakter i tårn og dronepiloter, forble ubeskyttet. Deres jobb var å sikre basen for et eventuelt påfølgende angrep på bakken, skriver CNN.
Det at de ble varslet, var avgjørende for å redde liv, mener den norske styrkesjefen.
– Og sannsynligvis til at norske soldater ikke har fått hjernerystelser på grunn av trykkbølgene fra eksplosjonen, sier Aarbogh.
– Har vi forstått hvor dramatisk dette var på bakken?
– Nei, jeg tror ikke at den jevne nordmann skjønner hva slags våpensystemer som traff oss denne natten.
Ingen tvil om hva de så på himmelen
Vognfører Hanne Konstad var ute i sin første internasjonale operasjon da missilangrepet fant sted. Hun sier også at det var en surrealistisk opplevelse.
– Det er veldig vanskelig å beskrive det, for det er så vanvittig svært å se de missilene som kom. Da vi så opp på himmelen var det ingen tvil om hva det var.
Og så, like etter klokken halv to på natten lokal tid, traff de første missilene den amerikanske basen.
– Man får et helt annet perspektiv. På hvor mye de hjemme betyr for en, og hvor glad man er for at man bor i trygge Norge.
I Irak er den norske delen av i Ain al-Assad-basen tryggheten deres. Frykten for at den skulle bli revet fra dem den natten i januar, var stor.
110 diagnostisert med milde hodeskader
Inne i Ain al-Assad-basen ble amerikanske soldater utsatt for ti nedslag innenfor en kort tidsperiode. Noen av dem på bakken var i nærheten av flere nedslagsfelt, forklarte militærlegen Paul Friedrichs mandag.
I tillegg til dem som var i nærheten av nedslagsfeltene, så de også nærmere på soldater som ikke hadde vært helt i nærheten, men som klaget over symptomer i etterkant.
Etter at de hadde sjekket alle for akutte skader, begynte de å undersøke dem for skader man ikke kan se med det blotte øyet, som hodeskader (traumatic brain injury, TBI). Militærlegen var tydelig på at de har en fast prosedyre som innebærer at alle som har vært involvert i en hendelse skal sjekkes, selv om de selv føler seg fin i formen.
Under en pressekonferanse samme dag som missilangrepet fra Iran, sa USAs president Donald Trump at ingen amerikanere ble skadet eller såret i angrepene.
Fire dager senere hevdet den iranske Revolusjonsgardens øverste leder, Hossein Salami, at målet aldri var å ta amerikanske liv, men at det var en gjengjeldelse mot USA etter likvideringen av generalen Qasem Soleimani, skriver NTB.
Ti dager etter angrepet, opplyste den amerikanske sentralkommandoen at flere amerikanske soldater ble behandlet for symptomer for hodeskader. Først ble det meldt om at åtte soldater ble behandlet, siden har det steget til over 100.
Tidlinje: Dette skjedde i Irak i dagene rundt årsskiftet
Mange former for symptomer
Militærlegen ramset opp hodepine, svimmelhet, hukommelsestap, problemer med balansen, kvalme, oppkast, problemer med konsentrasjon, irritabilitet, synsforstyrrelser og øresus som symptomer de ofte finner hos pasienter med TBI.
Friedrichs delte pasientene som ble rammet av TBI etter angrepet opp i tre grupper. Den første var soldater som opplevde symptomer rett etter angrepet og oppsøkte legene for å få det sjekket. Den andre gruppen var soldater som var blitt oppfordret av kolleger til å oppsøke lege, mens den tredje gruppen hadde ventet litt for å se om symptomene gikk over, men oppsøkte lege da det ikke ble bedre.
På spørsmål fra salen utdypet han at eksplosjonene kunne forårsake blåmerker på selve hjernen, forårsake blødning inne i skallen eller forårsake små skader som ikke er så enkle å oppdage, der nerver blir skadet eller ødelagt. Han forklarte at TBI kan dreie seg om alt fra skader på enkelte nerver til at større deler av hjernen blir skadet.
Han oppsummerer at 110 fra Ain al-Assad er diagnostisert med milde hodeskader.
Omtrent 25 av dem som hadde symptomer er fløyet tilbake til USA.
– Ingen hadde behov for å legges inn over tid og ingen ble diagnostisert med en alvorlig hodeskade. Men i noen av tilfellene er man ikke i stand til å gi den nødvendige oppfølgingen på et sted som Ain al-Assad, sa legen.
På spørsmål fra salen, svarte Freidrichs at de som har milde hodeskader som regel er symptomfrie innen 30 dager.
– For dem det ikke skjer med, plasserer vi dem i et sted - som regel deres hjemmebase- der de kan få støtte i forbindelse med symptomene de fortsatt har.
– Vi var forberedt på det verste
At ingen døde i angrepet, var nærmest uforståelig – også for de norske soldatene som så det på avstand.
– Før vi kom inn i leiren hadde vi fått informasjon om at ingen var drepte. Men vi skjønte ikke at det kunne være mulig, for vi trodde at det ville være mye mer ødeleggelse enn det var, sier styrkesjef Aarbogh.
Men da de kom inn i den norske delen av basen, var alt nærmest som vanlig. Alle gjorde det de skulle, forteller vognfører Konstad.
– Det var selvfølgelig en helt annen følelse å være der, og det bar preg av at noe hadde skjedd der. Den norske campen hadde også litt småskader. Blant annet hadde et ur som henger i en av garasjene stoppet på det første missilangrepet.
