Skal forske på veteranfamiliene i banebrytende prosjekt

Veteraner som var i utenlandstjeneste mellom 2012 og 2019 vil snart motta brev i posten med invitasjon til å delta. Studien er den første i sitt slag i Norge, og ifølge Belinda Ekornås ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det så langt heller ikke gjort noe helt tilsvarende i andre land. Men studier fra utlandet viser at deltakelse i internasjonale operasjoner kan påvirke familien på mange ulike måter. Danmark har gjennomført en stor veteranstudie som viser at internasjonale operasjoner kan gi risiko for forhøyet familiestress, økt konfliktnivå og økt skillsmissestatistikk.

Les også: Historien om de som venter hjemme når den de elsker drar i krig.

— Vi vet ikke hva vil finne i Norge, men prøver å dra nytte av erfaringene fra Danmark. Ikke minst fordi de har integrert oppfølging av veteranfamilier i sitt forsvar på en måte som kan være interessant for Norge å lære av. De har en mer helhetlig oppfølging enn det norske Forsvaret har hatt hittil, sier Belinda Ekornås.

Hun fremhever at norske forskere både vil nyttiggjøre seg de danske erfaringene og samtidig utvider perspektivet i den norske undersøkelsen.

Minst fem pårørende

Forsvaret har i en rekke år hatt ulike tiltak rettet mot familiene til militært personell som sendes i internasjonale operasjoner. Men i realiteten foreligger det lite forskningsbasert kunnskap om hvordan hverdagslivet er for familien som venter hjemme.

Det sies at for hver veteran, finnes minst fem pårørende. Ektefelle eller kjæreste, barn, foreldre og søsken. Dermed kan tallet på hvem som berøres av at Norge sender folk i internasjonale operasjoner mangedobles. Forsvarets forum har tidligere skrevet om tilværelsen for barn og partnere til militære som er utenlands.

Sosial støtte og livskvalitet

– Vi er helt avhengig av å få mange nok deltakere for å få gjennomført undersøkelsen, sier Belinda Ekornås. Hun appellerer til veteranene og familiene deres om å bruke litt tid på å delta, å bidra med sine erfaringer.

Studien inkluderer spørreskjemaer rettet til veteraner, deres partner og barn i alderen fra 12-18 år. Spørsmålene dreier seg om temaer som sosial støtte, arbeidsliv og skole, samt psykisk helse og livskvalitet. Fra spørreskjemaundersøkelsen vil det bli valgt ut familier som vil bli invitert til personlige intervju. Ikke bare veteranen selv inviteres til å fortelle om erfaringer, men også ektefelle/samboer, barn og veteranens venn blir invitert til personlig intervju.

– Hvert enkelt familiemedlems erfaringer har betydning for forskningen vår, slik at vi lærer mer om hverdagen både før, under og etter utenlandstjenesten.

Begrense skadevirkninger

Veteranene vil også bli oppfordret til å skrive dagbok slik at hendelsene som utgjør dagliglivet deres kan bli dokumentert.

Det overordnede målet er å få kunnskap og belyse behov. Slik skal Forsvaret settes i stand til å bedre kunne begrense skadevirkninger på såkalt innsatspersonell og deres pårørende. Ekornås sier videre at skole og ulike velferdstjenester er sentrale i oppfølgingen av barn som har en mor eller far i internasjonale operasjoner, da trengs mer kunnskap enn man har i dag. Hun har selv lang erfaring i psykologtjenester for barn og unge.

– Barnas perspektiv er viktige å få fram her. Hvilke opplevelser de har opp mot at foreldre er borte, i tjeneste, sier Ekornås og utdyper med at det kan være utfordrende for både barn og voksne å «koble seg på hverandre» igjen når den som har vært borte kommer hjem.

Barnas trivsel er også tett knyttet til hvordan den som er hjemme har det og sosial støtte til familien.