Etterretningsbataljonen har «årlig psykisk»

Her kan du lese historien om hvordan to perioder i Afghanistan endte i et mareritt Trym Olsen fortsatt befinner seg i.

Olsen jobbet i Etterretningsbataljonen (EBN).

Ifølge oberstløytnant Per Espen Strande, som i fjor ble sjef for bataljonen, har avdelingen vært langt fremme i utviklingen når det gjelder å se hele soldaten som menneske.

Han uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken.

– Helt siden EBN ble etablert, har avdelingen til enhver tid hatt personell i operasjoner i utlandet. Ofte nærme stridshandlingene, skriver bataljonssjefen.

Den beskrivelsen underbygges i veteranmeldingen fra 2010, der etterretningsfeltet trekkes frem som en personellgruppe med stor belastning fordi kompetansen til enkeltpersoner og avdelingene er etterspurt.

Uformelle lavterskeltilbud

Per Espen Strande sier dette om oppfølgingen etter hjemkomst:

– Stor belastning har selvfølgelig medført at vi, som andre avdelinger, har personell med utfordringer. Både stadig tjenestegjørende, og de som ikke lenger er ved avdelingen, sier han.

– Innenfor avdelingens handlingsrom forsøker vi selvfølgelig å legge til rette for personell i hverdagen på jobb, men har ikke anledning til formelt å følge saker i lang tid etter at arbeidsforholdet er avsluttet.

Det er flere former for uformelle lavterskeltiltak. Bataljonen har veteransamlinger og noen driver kollegastøtte. I tillegg inviterer de tidligere ansatte tilbake til avdelingen for å dele erfaringer. En av dem som har holdt foredrag i avdelingen, er Trym.

– Avdelingen var tidlig ute med å få på plass prest, psykolog og familiekoordinator, i tillegg til prosedyrer for oppfølging før, under og etter oppdrag, sier Strande.

Mangler ressurser

Bataljonssjefen legger til at stillinger og funksjoner som tidligere var dedikert til ivaretakelse på avdelingsnivå, i dag er redusert.

– Jeg har i dag ikke ressurser til å fylle rollen til ivaretakelsesteamet, slik det fungerte i EBN for noen år siden.

I Forsvaret må alle teste sin fysiske form jevnlig, såkalt «årlig fysisk», forklarer bataljonssjefen.

– I enkelte av underavdelingene i EBN hvor belastningen, er eller har vært spesielt høy, gjennomfører vi også «årlig psykisk», sier Per Espen Strande.

Dette innebærer en pålagt samtale med psykologene i stressmestringsteamet som er tilknyttet bataljonen.

– Jeg har stor tro på at en rutinemessig og pålagt samtale gjør det enklere å ta tak i problemer på et tidlig tidspunkt. Slike samtaler reduserer også terskelen for å kontakte psykolog eller snakke om psykiske utfordringer. Jeg har sett flere eksempler på at dette har bidratt til at folk får hjelp. Psykologene er ansatt i FSAN, men lett tilgjengelig for våre ansatte.