Nyheter

TALIBAN: Den afghanske regjeringen og militærets fall overfor Taliban kom ikke som en overraskelse, sier Tormod Heier. Her ser vi en Taliban-kriger ved presidentpalasser i Kabul.
TALIBAN: Den afghanske regjeringen og militærets fall overfor Taliban kom ikke som en overraskelse, sier Tormod Heier. Her ser vi en Taliban-kriger ved presidentpalasser i Kabul.

– Det afghanske militæret var en koloss på leirføtter

Oberstløytnant Tormod Heier mener det afghanske regimet var dømt til nederlag da Nato trakk seg ut.

Publisert Sist oppdatert

– Det afghanske militæret var en koloss på leirføtter. Soldatene hadde ingen lojalitet til det sittende Ghani-regimet. Hvorfor skulle de ha det?

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Det sier forskningsleder ved Forsvaret høgskole, Tormod Heier, til Forsvarets forum. Oberstløytnanten sier at han ikke er overrasket over den militære kollapsen til regjeringsstyrkene, og den lynraske offensiven til Taliban.

Les også: Taliban erklærer at krigen er over

Heier påpeker at mange hær- og politiavdelinger har følt seg overgitt og sveket av regjeringen i Afghanistan, blant annet som følge av at manglende lønnsutbetalinger, grov korrupsjon i egne rekker, samt mangel på effektiv ledelse, god planlegging av operasjoner og tilgang på nok ammunisjon og utstyr.

Skeptisk til å bygge opp militæret

– Jeg har vært skeptisk til tankegangen om å bruke store ressurser på å bygge opp militæret i Afghanistan. For så lenge den formelle og institusjonelle forankringen mellom regimet i Kabul og soldatene ute i provinsene er svak, vil enhver militær enhet alltid være sårbar for press.

Oberstløytnant Tormod Heier er forskningsleder ved Forsvarets høgskole.
Oberstløytnant Tormod Heier er forskningsleder ved Forsvarets høgskole.

Les også: Til sammen har Norge brukt mer enn 20 milliarder kroner på militære bidrag og sivil bistand siden krigen i Afghanistan startet.

Heier understreker at soldatene da har vært tilbøyelige til å inngå dialog, forhandlinger og kompromisser med de aktørene som har mest innflytelse i deres operasjonsområde.

– Og det har vært Taliban. Dermed er knapt noen ute i felt som har lyst til å ofre livet i kamp for å forsvare regjeringen mot Taliban, sier Heier.

Likheter med Irak

Tormod Heier sier at det var tydelig at USA og Nato ikke hadde regnet med lynoffensiven til Taliban, og viser blant annet til den kaotiske evakueringen av personell ved utenlandske ambassader i landet.

Det tok i underkant av to uker før fra Taliban startet frammarsjen til de hadde inntatt presidentpalasset og erklært seier.

– Det gikk langt raskere enn det de aller fleste i Vesten antok, selv amerikanske etterretningsorganisasjoner som har hatt Afghanistan som spesialfelt i nesten 20 år. Parallellen til det som skjedde i Mosul i Irak i juli 2014, da IS rykket fram og regjeringsstyrkene kastet våpnene og flyktet, er veldig likt det som nå har skjedd i Afghanistan. Da «snøballen» først begynte å rulle gikk det veldig fort, sier Heier.

Skulle gjort en avtale

Heier mener at statsbyggingsprosjektet i Afghanistan var dømt til å mislykkes:

– Man skulle gått inn i forhandlinger med Taliban på et langt tidligere tidspunkt, kanskje allerede i 2002, sier Heier. Dette er fordi da var Al-Qaida-basene ødelagt, og Taliban var innstilt på våpenhvile. Men på dette tidspunktet ble Al-Qaida og Taliban langt på vei sett på som det samme.

Er det grunn til å tro at USA og Nato vil vende tilbake til Afghanistan?

– Nei, jeg tror ikke det. Bare hvis Taliban vil gjøre noe som støtter internasjonal terrorisme. Da vil nok USA svare, men ikke med en bakkeinvasjon. Det vil mest sannsynlig skje med lette fotavtrykk, med droner, spesialstyrker og presisjonsstyrte missiler.

Taliban-støtte

– Det sier seg at lojaliteten ikke var slik vi trodde Taliban og deres måte å tenke på har større støtte i bredere lag av den afghanske befolkningen enn vi trodde, sier Christian Tybring-Gjedde (FrP) til Forsvarets forum.

Dan han møter pressen på Stortinget, har han nettopp fått en orientering om situasjonen i Afghanistan av utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

ETTERRETNING: Christian Tybring-Gjedde sier at Nato feiltolket situasjonen i Afghanistan.
ETTERRETNING: Christian Tybring-Gjedde sier at Nato feiltolket situasjonen i Afghanistan.

Han sier at den raske framgangen til Taliban kom som en overraskelse.

Hva sier det om vestlig etterretningsarbeid?

Elendig etterretning åpenbart, men jeg tror også det er vanskelig å vite hva som foregår inni hodene på folk.

Tybring-Gjedde mener videre at det er et dilemma at det norske felstykehuset og personell fra blant annet Forsvarets sanitet, blir værende etter at Taliban har tatt makten. Likevel er det for tidlig å konkludere at det bør trekkes ut nå:

– Det norske bidraget kan være der så lenge Taliban aksepterer det og så lenge personellet faktisk velger å være der. Hvis Taliban gjør det de gjorde mot kvinner før de allierte kom inn; hindret dem å jobbe, og ber dem om å være hjemme så skal vi fremdeles hjelpe. Det er et «Catch 22», sier Tybring-Gjedde som mener at det ikke finnes noen gode løsninger slik situasjonen er, sier Tybring-Gjedde.

– Så kan du også si at hvis du ikke hjelper så er det i alle fall den sikre død, fortsetter han.

Ikke forgjeves

Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Anniken Huitfeldt (Ap), sier at til tross for Talibans militære suksess og maktovertagelse, har ikke 20 år i Afghanistan vært forgjeves:

– Vi lykkes med det som var det viktigste; å forhindre at Afghanistan ble et oppmarsjområde for internasjonal terror. Men vi mislyktes med å bygge et stabilt demokrati, sier Huitfeldt.

IKKE FORGJEVES: Ap-politiker Anniken mener at man har lykkes med det viktigste i Afghanistan, å forhindre at landet blir et oppmarsjområde for terror.
IKKE FORGJEVES: Ap-politiker Anniken mener at man har lykkes med det viktigste i Afghanistan, å forhindre at landet blir et oppmarsjområde for terror.

Afghanistan-kjenner: – Seieren kom nok som et sjokk på Taliban

Ap-politikeren ønsker heller ikke å konkludere om det norske sanitetsbidraget skal trekkes ut nå eller om Nato skulle ha forlatt Afghanistan tidligere.

– Nå er det viktig at vi sikrer humanitær tilgang til folk i landet. Det vil alltid være en diskusjon rundt hvorvidt vi burde trukket oss ut tidligere eller om vi skulle vært der lenger, sier Huitfeldt.

Arbeidet fortsetter

Kommunikasjonssjef i Forsvarets operative hovedkvarter Ole-Christian Emaus sier til NTB at det norske personellet ved feltsykehuset i Kabul etter forholdene har det bra.

Les også: Flere hundre dansker har ikke blitt evakuert

– De har fullt fokus på oppdraget med å drive sykehuset. I tillegg har de bistått UD (Utenriksdepartementet) med å evakuere, sier kommunikasjonssjef Ole-Christian Emaus til NTB.

Powered by Labrador CMS