Nyheter

– Mye tyder på at Taliban posisjonerer seg for å angripe Kabul, sier kommandør Arne Kristian Sørnes.
– Mye tyder på at Taliban posisjonerer seg for å angripe Kabul, sier kommandør Arne Kristian Sørnes.

– Sjansen er stor for at Taliban vil prøve å ta Kabul i høst

Forsvarsattaché Arne Kristian Sørnes innser at det blir mer sannsynlig at Taliban tar over med militær makt.

Publisert

– Taliban har hatt raskere suksess med sin militære strategi enn de fleste eksperter spådde, sier forsvarsattaché Arne Kristian Sørnes.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– De har også vært langt mer offensive.

Sørnes er hjemme på permisjon, og mens han har vært i Norge har situasjonen i Afghanistan forverret seg. Fredag 13. august besluttet norske myndigheter å stenge ambassaden i Kabul midlertidig og evakuere alt personell.

De siste dagene har Taliban tatt viktige rekke provinshovedsteder. Torsdag 12. august tok Taliban flere av de største byene i Afghanistan, deriblant Herat og Ghazni. Ghazni er bare 15 kilometer unna Kabul. Og Taliban sier selv at de har kontroll over en annen storby: Kandahar. Det var der Taliban opprinnelig hadde sitt utspring.

Enn så lenge blir det norske sanitetsbidraget værende i Kabul. I utgangspunktet skal bidraget være der ut 2021. Bidraget støtter de internasjonale styrkene som er igjen i landet. Sørnes tror bidraget vil være blant de siste internasjonale styrkene som forlater landet.

Les også: Krigen i Afghanistan har kostet Norge 10,5 milliarder kroner

Mangel på kampmoral

Kommandør Arne Kristian Sørnes ble forsvarsattaché i Afghanistan i januar 2021, men har tjenestegjort flere ganger tidligere i landet. Han beskriver situasjonen som svært dyster.

– For to måneder siden var det ingen av mine afghanske samtalepartnere som hadde forutsett at Taliban kunne ta over så store områder på så kort tid. Alle forventet en offensiv, men den har vært betydelig mer omfattende enn antatt, sier han.

Det som har skjedd de siste månedene, er at de afghanske sikkerhetsstyrkene har samlet seg rundt de mest befolkede områdene og forsyningsaksene, forklarer Sørnes. Det har gjort Taliban i stand til å ta flere av de mer ubevoktede distriktene, uten spesielt mye motstand.

Kommandør Arne Kristian Sørnes har vært flere perioder i Afghanistan. Også han er overrasket over hvor rask fremrykkingen til Taliban har vært.
Kommandør Arne Kristian Sørnes har vært flere perioder i Afghanistan. Også han er overrasket over hvor rask fremrykkingen til Taliban har vært.

– Taliban har hatt en tydelig strategi, sier han.

– Så ser vi at de bevisst har angrepet distriktene nord i landet og tatt kontroll over grenseoverganger. Dette er områder hvor Taliban ikke har hatt tilhold eller støtte tidligere. Og så har vi sett flere eksempler på manglende kampmoral hos de afghanske sikkerhetsstyrkene, sier han.

– Flere steder har de overgitt seg uten å yte motstand.

Arne Kristian Sørnes i Kabul.
Arne Kristian Sørnes i Kabul.

Han kaller det også er en propaganda-krig.

Tidligere i sommer sendte Taliban pressemelding om at de hadde kontroll på 90 prosent av Afghanistan. Det stemte ikke, mener Sørnes. Likevel var det mange som refererte det.

– Det som var riktig, var at de hadde omtrent halvparten av landområdene. Men de kontrollerte bare omtrent en femtedel av befolkningen. Men det skapte et inntrykk av at Taliban snart styrte hele landet. Og det var det Taliban ville oppnå, mener Sørnes.

Forsvarssjefen: Det verste er i ferd med å skje i Afghanistan

Vinteren kommer

Nå er Taliban-styrker like utenfor Kabul.

– Tar de Kabul med makt, tar de Afghanistan, med en påfølgende stor risiko for borgerkrig, sier han.

Talibans framrykking i Afghanistan

* USA og Nato begynte sin tilbaketrekking fra Afghanistan i mai.

* Taliban innledet samtidig en stor offensiv og hevdet i juli å ha kontroll over 85 prosent av landet. Opplysninger om hvor mange distrikter de kontrollerer, spriker.

* I juli tok opprørerne kontroll over strategisk viktige grenseoverganger til nabolandene Tadsjikistan, Usbekistan, Turkmenistan, Iran og Pakistan.

* Deretter sto administrasjonssentre i landets 34 provinser for tur.

* Taliban har i august tatt kontroll over 17 provinshovedsteder: Zaranj i Nimroz, Sheberghan i Jowzjan, Sar-e-Pol i Sar-e-Pol, Taloqan i Takhar, Kunduz i Kunduz, Aybak i Samangan, Farah i Farah, Pul-e-Khumri i Baghlan, Faizabad i Badakshan, Ghazni i Ghazni, Qale-e Naw i Badghis, samt storbyene Herat og Kandahar, som er hovedsteder i provinsene med samme navn, Lashkar Gah i Helmand, Feroz Koh (også kalt Chaghcharan) i Ghor, Zabul i Qalat og Tirin Kot i Uruzgan og Pul-e Alam i Logar.

* Opprørerne har også beleiret og angriper nå flere andre provinshovedsteder, blant dem Mazar-e-Sharif i Balkh.
Kilde: NTB

Sørnes tror de neste ukene blir helt avgjørende.

– Det er vanskelig å si noe om hva Taliban vil gjøre videre. Men mye tyder på at de nå posisjonerer seg til å gå mot Kabul. Slik det ser ut nå er sjansen stor for at Taliban vil prøve å ta Kabul allerede i høst.

Han viser til rapporter som hevder at Taliban kan klare å isolere Kabul innen 30 dager og ta kontroll over byen innen 60-90 dager. Det er også tidsvinduet Taliban må forholde seg til med tanke på vintersesongen. Da blir krigføring vanskeligere.

Han peker også på store menneskemengder på flukt på veiene inn mot Kabul. Det kan også gjøre det vanskeligere for Taliban.

Sørnes sier at han håper på en fredsavtale, men innser at det blir mer sannsynlig at Taliban overtar med militær makt.

– Det er ikke nødvendigvis slik at den militære og den politiske delen av Taliban vil det samme, sier han.

Taliban kan enkelt deles i tre. Den politiske delen er i Qatar. De militære og religiøse er i Afghanistan.

– Spørsmålet er hvem som vil lede Taliban i fremtiden. Det er foruroligende at de religiøse og militære delene har økende innflytelse. Dette vil gjøre Taliban til en enda større trussel.

IS og Al Qaida

Arne Kristian Sørnes husker godt da han var i Bagram i 2016 og flyplassen i Brussel ble angrepet.

– Jeg er likevel overbevist om at vi ville sett flere anslag mot vesten hvis vi ikke hadde vært i Afghanistan. Hva hadde skjedd om man ikke hadde gått inn i Afghanistan i 2001? Hvis målet har vært å unngå anslag i egne områder – ved at vi har vært 20 år i Afghanistan – kan vi da si at det har vært en suksess fordi det har vært færre anslag i vesten?

Han mener at ett viktig spørsmål fremover blir hva som skjer med Al Qaida og IS hvis Taliban tar over og får kontroll over Afghanistan.

– Det var den viktigste grunnen til at man gikk inn i Afghanistan, at landet ikke skulle være et arnested for terrorister. Blir det borgerkrig, vil grupperinger som IS og Al Qaida kunne blomstre opp igjen.

Powered by Labrador CMS