Forsvaret bekrefter at de er klare til å trekke tilbake styrker fra Afghanistan

– Vi er alltid forberedt på å trekke våre tropper ut på kort varsel, og det har lenge vært kjent at det pågår fredsforhandlinger med en deadline 1. mai, sier Kvarving til avisen.

En rekke amerikanske medier meldte tirsdag at USA vil trekke ut sine gjenværende styrker i Afghanistan innen 11. september i år.

USAs utenriksminister Antony Blinken sier USA tar sikte på en koordinert tilbaketrekking fra landet sammen med de andre Nato-landene.

Les også: Nato ventes å trekke seg ut av Afghanistan sammen med USA

Norge har både spesialstyrker og et sanitetsbidrag i Afghanistan.

– Prinsippet om at vi går inn med våre allierte, og ut med våre allierte, har ligget i bunnen for vårt oppdrag lenge, utdyper han.

Biden: På tide å avslutte USAs lengste krig

USA vil fortsette å støtte Afghanistans regjering, men ikke militært, ifølge utdrag fra talen president Joe Biden skal holde om Afghanistan onsdag.

I talen vil Biden også si at det nå er på tide å avslutte «Amerikas lengste krig». Det hvite hus offentliggjorde utdrag fra talen noen timer før den skulle holdes.

– Jeg er nå den fjerde amerikanske presidenten som har ansvaret for amerikanske soldater som er til stede i Afghanistan, heter det i teksten.

– Jeg vil ikke overlate dette ansvaret til en femte, legger Biden til.

Hans forgjenger, Donald Trump, hadde avtalt med Taliban og Afghanistan at USA ville forlate landet innen 1. mai 2021. Biden utsetter dette noen måneder.

Rådførte seg med allierte

– Vi kan ikke fortsette å forlenge og øke vårt militære nærvær i Afghanistan i håp om å skape et ideelt klima for vår uttrekning, sier Biden.

Meninger

20 år med krig i Afghanistan

Krigen har preget en hel generasjon nordmenn.

I talen slår presidenten fast at han har rådført seg med allierte, militære ledere, folkevalgte og sin visepresident Kamala Harris før han tok avgjørelsen.

USA invaderte Afghanistan etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Planen nå er å trekke ut de gjenværende soldatene innen samme dato i år, ifølge flere amerikanske medier. Saken er også tema på et Nato-møte onsdag kveld.

Biden slår fast at angrepene 11. september ikke lenger kan brukes som forklaring på at amerikanske soldater fortsatt er i Afghanistan.

Demokraten Bernie Sanders kaller Bidens avgjørelse for modig, mens den innflytelsesrike republikaneren Liz Cheney er kritisk.

– Kriger slutter ikke når en part forlater slagmarken. Å trekke våre soldater ut av Afghanistan innen 11. september vil bare styrke de samme jihadistene som angrep vårt land den dagen for 20 år siden, sier Cheney.

Taliban protesterer

Tidsplanen er så langt ikke offisielt bekreftet. Det har vekket sterke reaksjoner i landet. Taliban har varslet at de ikke vil fortsette fredssamtaler før styrkene er ute av landet, og kritiserer Biden for ikke å følge avtalen Trump inngikk.

– Det islamske emiratet i Afghanistan krever tilbaketrekning av alle utenlandske styrker fra landet vårt den datoen som er fastsatt i Doha-avtalen, skriver Talibans talsmann Zabihullah Mujahid på Twitter.

– Dersom avtalen blir brutt og utenlandske styrker ikke har forlatt landet på denne datoen, vil det med sikkerhet skape problemer og de som ikke etterlever avtalen vil bli stilt til ansvar, legger Mujahid til.

– Uansvarlig og egoistisk

Samtidig reagerer afghanske myndigheter sterkt.

– Det er det mest uansvarlige, egoistiske USA kunne ha gjort mot sine afghanske partnere, sier en ikke-navngitt tjenestemann i teamet som forhandler med Taliban på afghanske myndigheters vegne.

Norge og flere andre europeiske land har gjort det klart at de tar sikte på å trekke ut sine soldater fra Afghanistan parallelt med at USA henter hjem sine.

Krigen i Afghanistan er også den lengste væpnede konflikten Norge har vært med på i moderne tid.

Ifølge Forsvarsdepartementet er det norske bidraget i Afghanistan i dag på om lag 95 personer. På det meste hadde Norge rundt 600 soldater i Afghanistan,

Ti personer er blitt drept i tjeneste for Norge i Afghanistan. Oberstløytnant Siri Skaare i Luftforsvaret er siste norske soldat som ble drept i landet, da FN-basen hun tjenestegjorde ved i Mazar-i-Sharif ble utsatt for en voldelig demonstrasjon.