USA og Nato hadde på det meste 150.000 soldater i Afghanistan, men klarte aldri å nedkjempe Taliban, ei heller gjøre afghanske sikkerhetsstyrker i stand til å gjøre det.
Krigen anslås å ha kostet minst 160.000 mennesker livet, blant dem over 43.000 sivile. Krigen har også kostet over 3.500 utenlandske soldater livet, blant dem 2.355 amerikanske og ti norske.
Prislappen for den militære innsatsen har vært astronomisk. USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging, John F. Sopko, anslo i 2017 at USA da hadde brukt en sum som tilsvarer over 8.000 milliarder kroner på å stabilisere Afghanistan, uten å lykkes.
Norge hadde på samme tidspunkt brukt 11,5 milliarder kroner på sitt militære bidrag, og 8,4 milliarder kroner på sivil bistand til landet.
Det regjeringsoppnevnte Afghanistanutvalget, ledet av tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal, konkluderte året før med at Norge hadde fått lite igjen for pengene.
Forhandlingsløsning?
Taliban kontrollerer nå minst halvparten av Afghanistan, og den ytterliggående islamistgruppa IS og en rekke andre væpnede militser er også aktive.
USAs og Natos tilbaketrekning innebærer at Taliban kommer styrket ut, tror forskningsleder Helene Lackenbauer ved Totalförsvarets forskningsinstitut i Sverige.
Hun viser til at opprørerne har stor støtte i de pasjtun-dominerte områdene sør og øst i Afghanistan og tror at regjeringen i Kabul vil forhandle fram en avtale om å dele makten med dem.
– Store deler av dagens konflikt kunne ha vært unngått dersom Taliban hadde fått være med i fredsforhandlingene som ble holdt i Bonn i 2001, men det var USA motstandere av, sier hun til TT.
Frykt
Hva det vil innebære dersom Taliban igjen kommer til makten i Kabul, ikke minst for afghanske kvinner, er høyst uklart.
Taliban lover rett nok å respektere kvinners rettigheter i henhold til islamsk lov, men hva dette innebærer er uklart.
Under de fem årene Taliban hadde makten i Kabul, ble kvinner steinet til døde dersom de ble funnet skyldige i utroskap eller andre brudd på strenge sharialover, og mange frykter at dette skal skje igjen.
Les også: Har halvert ambisjonsnivået for NH90
Opptrapping?
Afghanistan-eksperten Nishank Motwani, som er tilknyttet tankesmia AREU, frykter at USAs og Natos tilbaketrekning vil få krigen til å blusse opp.
– Krigen vil bli mer intens, bli styggere og trekke i langdrag, helt til Taliban sikrer seg makten i det som måtte være igjen av Kabul og de øvrige provinshovedstedene og distriktene, sier han til AFP.
– USAs tilbaketrekning torpederer ethvert håp for afghanere som tror på en samlingsregjering, forsoning og meningsfull fred, sier han.
Han får støtte fra et av medlemmene i Kabul-regjeringens delegasjon til fredsforhandlingene med Taliban, som ble innledet i Doha i september i fjor.
– Dette er noe av det mest uansvarlige og egoistiske USA kunne ha gjort mot sine afghanske partnere, sier han til DPA i en kommentar til beslutningen om tilbaketrekning.
Godt nok rustet?
Afghanistans president Ashraf Ghani hevder landets sikkerhetsstyrker, som er trent og finansiert av USA og Nato, er i stand til å møte trusselen fra Taliban og andre militante grupper.
– Afghanistans stolte sikkerhets- og forsvarsstyrker er fullt ut i stand til å forsvare sitt folk og land, noe de har gjort hele veien, og som den afghanske nasjonen er evig takknemlig for, skrev han onsdag på Twitter. Andre er mer usikre.
– De overlever så lenge de blir betalt. Spørsmålet er ikke hvorvidt de er kapable, men om det korrupte systemet og ledelsen kan overleve, sier den afghanske analytikeren Fawad Kochi til AP.
De afghanske styrkene lider fortsatt store tap i møte med Taliban og har i stor grad vært avhengig av amerikansk flystøtte.
Lover fortsatt støtte
USAs forsvarsminister Lloyd Austin lovet onsdag at USA vil fortsette å betale lønna til de afghanske soldatene og finansiere landets flyvåpen og spesialstyrker, også etter den amerikanske tilbaketrekningen.
Han tegnet i likhet med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg et heller rosenrødt bilde av hva som er oppnådd i Afghanistan de siste 20 årene.
– Det afghanske folk sørger i dag selv for sikkerhet i gatene, de forsvarer sine egne interesser, de velger sine egne ledere, mange av dem kvinner, de sender barna sine på skole, og de eier flere private bedrifter enn noensinne, sa han.
Fattigdom og frykt
Til tross for at Afghanistan har mottatt tusenvis av milliarder i bistand siden 2001, er landet fortsatt et av verdens fattigste og Verdensbanken anslår at 72 prosent av innbyggerne lever under fattigdomsgrensa.
Hjelpeorganisasjoner konkludere nylig med at over halvparten av Afghanistans 38 millioner innbyggere i år er helt avhengige av hjelp utenfra og 10 millioner afghanske barn trues i år av sult, ifølge Redd Barna.
Giverland som Norge har gitt mye bistand til den afghanske utdanningssektoren, og andelen afghanske jenter som går på skole er i dag langt høyere enn for 20 år siden.
Nesten annethvert afghanske barn er imidlertid fortsatt fratatt muligheten til skolegang, flertallet av dem jenter, ifølge FNs barnefond Unicef.
Korrupsjon og narkotika
Politikere, tjenestemenn, dommere og journalister lever farlig, og Afghanistan er fortsatt et av verdens mest korrupte land, ifølge Transparency International.
Landet er også verdens største produsent av opium, råstoffet i heroin, og narkotikaøkonomien gjennomsyrer samfunnet og bidrar også til å holde liv i krigen.
Myndighetene i Kabul har siden 2018 nektet å samarbeide med FNs kontor for bekjempelse av narkotika og kriminalitet (UNODC) og utarbeide statistikk over hvor mye opium som dyrkes.
John F. Sopko anklager USA og andre giverland for å lukke øynene for omfanget og følgene, og Nato-styrken innrømmet tidlig i krigen at narkotikabekjempelse ikke var noen prioritert oppgave.
– Vi har utsatt kampen mot narkotika, medga den nederlandske majoren Peter Grotens til NTB i Uruzgan-provinsen i 2007. Lite har endret seg siden.
Les også: Norskledet øvelse blir den største innenfor polarsirkelen siden den kalde krigen
