Betydelig lavere trakasseringstall hos norske soldater i Afghanistan

I Afghanistan-undersøkelsen fra 2020 rapporterte 14,3 prosent kvinner og 0,4 prosent menn at de hadde opplevd seksuell trakassering, mens 15,9 prosent av kvinnene og 3,7 prosent menn rapporterte om opplevd mobbing i løpet av hele sin militære karriere.

– Ser man på forekomsten av mobbing og seksuell trakassering opplevd under tjeneste i Afghanistan er tallene betydelig lavere, sier forsker og doktorgradsstipendiat ved NTNU, Line Rønning til Forsvarets forum.

Resultatene viser at 3,2 prosent av kvinnene og 0,04 prosent av mennene opplevde seksuell trakassering under deployering i Afghanistan og 4 prosent kvinner og 1 prosent menn rapporterte om opplevd mobbing.

– Hvorfor er det slik?

– Å løse skarpe oppdrag med et høyere trusselnivå stiller høyere krav til profesjonalitet på individnivå, teamnivå og ledernivå. Dette kan fremme en følelse av gjensidig avhengighet, ivaretakelse og teamarbeid blant deployert personell, som igjen kan motvirke eller forhindre seksuell trakassering og mobbing, svarer Rønning.

Afghanistan-undersøkelsen

Rønning er en del av en forskningsgruppe som ser på forekomsten av seksuell trakassering og mobbing blant Afghanistan-veteranpopulasjonen i Norge. Forskningsgruppen består også av psykolog og major Hans Jacob Bøe og militærpsykolog og orologskaptein Andreas Espetvedt Nordstrand.

Forskningen er et samarbeid mellom NTNU og Institutt for militærpsykiatri og stressmestring ved Forsvarets sanitet, og baserer seg på funnene etter Afghanistan-undersøkelsen fra 2020, der det kom fram at én av ti (10,4 prosent) veteraner hadde én eller flere psykiske helseplager ved undersøkelsespunktet.

Motivasjon

Som moteksempel viser hun til USA, og det amerikanske forsvaret, hvor det er en mye større forekomst av mobbing og seksuell trakassering i forhold til andre land.

– I Norge har vi en streng utvelgelsesprosess og screening-prosedyre for internasjonale operasjoner der soldatene velges ut blant annet basert på motivasjon og ønske. Forskjellene på tvers av landegrenser kan skyldes flere ulikheter i for eksempel kulturelle og sosioøkonomiske forhold, sier Rønning.

– Amerikanerne kan for eksempel ha andre motivasjoner for å verve seg til militærtjeneste enn vi i Norge, legger hun til.

Upåvirkede menn?

I den pågående undersøkelsen fant Rønning og kollegene ut at seksuell trakassering og mobbing er nært knyttet til psykisk uhelse og nedsatt livstilfredshet for kvinner, mens de fant kun én sammenheng blant mennene. Rønning har flere tanker om hvorfor det er sånn.

– Statistisk sett er det få menn som rapporterer om seksuell trakassering. Det er ikke styrke nok i tallene til å dra konklusjoner, forklarer hun.

En annen hypotese de har er at kvinner i større grad, etter traumer eller belastninger har større risiko å utvikle psykisk uhelse enn menn.

– Jeg tror nok likevel ikke det er riktig at ingen menn blir stående igjen upåvirket, tilføyer hun.

Minimerer hendelsene

Rønning har flere hypoteser til hvorfor det er forskjeller i rapportering av seksuell trakassering og mobbing blant kvinner og menn.

– Tidligere forskning har vist at menn kan oppleve større barrierer ved å melde inn hendelser, sammenlignet med kvinner, forklarer Rønning.

Hun påpeker at skam og stigma kan være relatert til akkurat dette, men også frykten for å ikke bli trodd. Det kan medføre at man ikke rapporterer om slike hendelser i det hele tatt.

– Mange kan minimere eller bortforklare slike hendelser, eller alvorlighetsgrade av hendelensen. Det kan for eksempel bortforklares som spøk og misforståelser, tilføyer hun.

Kjønnsstereotypier og makt

Forskerne mener det kan være flere årsaker til hvorfor kvinner er overrepresentert blant de som opplever seksuell trakassering og mobbing.

De trekker blant annet fram at kvinner som arbeider i overveiende mannlige populasjoner og utfører stereotypisk maskulint arbeid, har større risiko for å oppleve seksuell trakassering enn kvinnene som jobber i kvinnedominerte eller kjønnsbalanserte miljøer, med mindre kjønnsstereotypisk arbeid.

– Slike forhold er ganske gode beskrivelser av mange militære arbeidsplasser, og det kan være en årsak til at kvinner rapporterer høyere forekomst, sammenlignet med sine mannlige kolleger, påpeker Rønning.

– Det stemmer videre overens med sosiokulturell makt, hvor de som utsetter andre for seksuell trakassering eller mobbing kan ha større sannsynlighet for å sikte seg mot mennesker de anser med «mindre makt».

Grunnen til dette kan være fordi disse menneskene i mindre grad vil kunne slå tilbake eller rapportere om slike hendelser på grunn av bekymring for å ikke bli trodd, frykt for utstøtning og bekreftelser knyttet til militært hierarki, gruppesamhold og kjønnsstereotypier.

Positiv vekst

Forskningsgruppen har har flere forskningsprosjekter på gang, blant annet å sette fokus på å få fram positive endringer veteraner kan oppleve etter nasjonale oppdrag, noe forskerne kaller for posttraumatisk vekst.

– Mesteparten av forskningslitteraturen har fokusert på de negative psykologiske konsekvensene av traumer, slik som posttraumatisk stresslidelse. Imidlertid har mange studier dokumentert at positiv posttraumatisk endring er vanlig blant veteraner, forteller Rønning.

Hun forteller videre at de vil bidra til å holde fokus på seksuell trakassering og mobbing oppe, og at denne forskningen kan brukes til å utvikle mer målrettede og effektive tiltak for å redusere forekomsten, aller helst motvirke all mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.

– Med bakgrunn i at det åpenbart er store variasjoner i forekomsten av mobbing og seksuell trakassering i ulike deler av Forsvaret, gir forskningen et mulighetsrom for å identifisere faktorer eller kjennetegn ved grupper eller deler av Forsvaret som opplever enten mer eller mindre av det, avslutter hun.