Meninger

FERSK: Mahmoud Farahmand (foran t.v.) hilser på daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold før han og medsoldatene reiste til Afghanistan i 2003.
FERSK: Mahmoud Farahmand (foran t.v.) hilser på daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold før han og medsoldatene reiste til Afghanistan i 2003.

Norsk bondevett var ikke alltid det mest optimale

Jeg håper vi har lært av Afghanistan, skriver Mahmoud Farahmand.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Dette bildet er fra min første deployering til Afghanistan.

Daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) spurte samtlige om hvor de kom fra. Da hun spurte meg, svarte jeg Telemark. Det oppstå et lite øyeblikk med pinlig stillhet, hvor hun responderte: «Ja, da har vi hele landet representert.»

Dette ble en del latter i rekkene, riktig nok nokså dempet latter.

Dette var starten på min såkalte karriere i Forsvaret, og en del reiser ble det til Afghanistan. Mine første dager, uker og måneder ble tilbrakt med Loya Jirga, det afghanske storrådet som skulle utforme grunnloven.

Så ble det en del andre ting med årenes løp.

Jeg håper at vi har lært

Nå som vi trekker oss ut, håper jeg vi har lært noe. Jeg håper vi har forstått hvor lite vi egentlig forstår...

Nå som vi trekker oss ut, håper jeg at vi har lært noe. Jeg håper at vi har forstått hvor lite vi egentlig forstår, at jenteskoler betyr mye for oss og kanskje ikke så mye for andre og at allianser er mer flytende for andre enn for oss.

Folk snakker oss etter munnen. De vet mer om oss enn vi vet om dem. Vår kultur er mer tilgjengelig for dem enn deres er for oss.

Jeg opplevde militæreledere som brydde seg mest av alt om oppdraget og mannskapene, riktig nok ikke alle.

Les også: For noen var månedene og årene i Afghanistan noen av de mest givende i livet, skriver Harald Høiback.

Jeg ble sendt ut av en Høyre-statsråd, men opplevde statsråder fra andre partier underveis. Mye underlig har blitt uttalt av samtlige statsråder, og mange overraskende målsettinger ble skissert.

Norsk bondevett var ikke alltid det mest optimale, selv om det fikk oss nokså langt.

Og det var nettopp Senterpartiet som ble tungen på vektskåla da det ble satt en kamp-stopp for norske styrker i 2011, noe som mest sannsynlig svekket afghanske styrkers evne til å nedkjempe Taliban.

Krever tid og innsats

Demokrati skapes ikke på 20 år. Det kreves en vanvittig infrastruktur av kultur, utdanning og forståelse. Lite av dette var tilstede, og mye av det er fortsatt utilgjengelig og fraværende. De som tar over etter oss, vil neppe fortsette i våre fotspor.

Les også: Det siste flyet med norske kampsoldater som har vært i Afghanistan, har landet på Oslo lufthavn.

De er hverken veldig opptatt av demokrati, likeverd eller likestilling. De har heller ingen ambisjon om å utdanne kvinner eller menn, men indoktrinering vil nok forekomme.

Dette innlegget ble først publisert på Facebook-siden til Mahmoud Farahmand.

Powered by Labrador CMS