Nyheter:

Den siste uken har det vært stor usikkerhet rundt hvilke endringer Donald Trump kan gjøre internasjonalt mens han ennå er president.
Den siste uken har det vært stor usikkerhet rundt hvilke endringer Donald Trump kan gjøre internasjonalt mens han ennå er president.

Sammenligner tilbaketrekking fra Irak og Afghanistan med Vietnam-krigen

Skal amerikanske styrker hjem før jul? Og vil Donald Trump angripe Iran mens han fortsatt er president?

Publisert

Senatets republikanske leder, Mitch McConnell, advarer president Donald Trump mot å trekke tilbake militære styrker i Afghanistan og Irak. Det er ventet at Trump i løpet av få dager vil offentliggjøre planer om å trekke tilbake 2.000 soldater fra Afghanistan og 500 fra Irak før perioden hans er over i januar.

McConnell mener det vil gi ekstremister en stor propagandaseier og at amerikanerne vender ryggen mot sine samarbeidspartnere i regionen.

Videre sier McConnell at det vil etterlate rom for Taliban å ta over i Afghanistan og at IS og al-Qaida kan bygge seg opp igjen.

Han sammenligner det med USAs «pinlige» tilbaketrekking fra Saigon i Vietnam-krigen i 1975.

McConnell er kjent som en nær politisk alliert av Trump, og det er sjelden han kritiserer presidenten offentlig.

Han sier en rask tilbaketrekking vil glede dem som vil USA vondt.

Forsvarsdepartementet har ikke villet kommentere opplysninger i amerikanske medier om at de har mottatt direktiver om å forberede tilbaketrekkingen. Ifølge amerikanske medier kan planene bli offentliggjort allerede denne uken.

Dersom tilbaketrekkingen blir en realitet, vil det kun være igjen rundt 2.500 amerikanske soldater i hvert land.

Militære ledere har uttrykt bekymring for at det ikke er nok til å sikre stabilitet.

Å avslutte amerikanske kriger i utlandet har vært et viktig valgløfte for Trump. Han har også tidligere sagt at han vil ha tropper hjem til jul.S

Stoltenberg har snakket med USA

CNN har også kjennskap til en forberedende ordre fra Pentagon, om å halvere antallet amerikanske soldater i Afghanistan og Irak.

Forsvarsdepartementet skal ha sendt ut det som kalles en «varselsordre» med beskjed om å planlegge tilbaketrekking av 2.000 soldater fra Afghanistan og 500 fra Irak innen 15. januar. Per i dag er det om lag 4.500 amerikanske soldater i Afghanistan og 3.000 i Irak.

President Donald Trump tvitret tidligere i høst at han ville ha soldatene hjem til jul, og har lenge hatt som mål at USA skal trekke seg ut av landene. Han har kun to måneder på seg, idet Joe Biden tar over som president 20. januar. I forrige uke sparket Trump sin forsvarsminister Mark Esper, som var skeptisk til denne politikken.

Fredag sendte fungerende forsvarsminister Christopher Miller et brev til det amerikanske militæret der han skrev «det er på tide å vende hjem,» noe som ble tolket som et tegn på at USA kunne trekke soldatene ut av Afghanistan i løpet av noen uker.

Generalsekretær Jens Stoltenberg har snakket om saken med Miller.

– Vi står overfor en vanskelig avgjørelse. Vi har vært i Afghanistan i nesten 20 år, og ingen Nato-allierte ønsker å være der lenger enn nødvendig. Samtidig kan prisen for å trekke seg ut for tidlig eller uten samordning bli svært høy, sier Stoltenberg.

Advarer mot terror

– Nato gikk inn i Afghanistan etter et angrep på USA og for å sikre at landet aldri mer kan bli en trygg havn for internasjonale terrorister, sier generalsekretæren.

Han advarer om at det siste kan skje dersom Nato forlater Afghanistan for raskt.

– IS kan bruke Afghanistan til å bygge opp igjen terrorkalifatet de tapte i Syria og Irak.

Stoltenberg understreker også at Nato støtter fredsprosessen i Afghanistan og allerede har justert nærværet.

Alliansen har nå færre enn 12.000 soldater i landet.

Trump vurderte Iran-angrep

I et møte i Det hvite hus forrige torsdag skal president Donald Trump ha spurt sine rådgivere om det var mulig å angripe Iran de neste ukene, skriver The New York Times.

Møtet ble holdt dagen etter at inspektører fra FNs atomenergibyrå IAEA rapporterte at Iran fortsetter å fylle lageret med lavanriket uran ut over grensene satt i den internasjonale atomavtalen.

Trump ville vite om han kunne angripe Irans viktigste atomanlegg i de neste ukene. Presidenten ble frarådet å gå videre med et angrep fordi hans rådgivere mente det kunne utvikle seg til en større konflikt i området, skriver The New York Times.

Ifølge avisen overtalte en rekke rådgivere presidenten til å ikke gjennomføre et militært angrep. Blant dem var visepresident Mike Pence, utenriksminister Mike Pompeo, fungerende forsvarsminister Christopher C. Miller og USAs forsvarssjef Mark Milley.

Trump spurte sine øverste rådgivere om hvilke alternativer han hadde, og etter at Pompeo og Milley beskrev faren for en militær eskalering av konflikten, forlot de møtet i den tro at et angrep i Iran var uaktuelt, ifølge kilder i administrasjonen med kjennskap til møtet.

Det er likevel mulig at Trump vurderer muligheten for å ramme Iran og landets allierte økonomisk så vel som militært, får The New York Times opplyst.

Det hvite hus har ikke ønsket å kommentere saken.